Niger kaster ut US Army

0
Abdourahamane Tiani erklærer at det militære samarbeidet med USA opphører umiddelbart. 17. mars 2024.

US Army har i en årrekke hatt en stor og strategisk viktig dronebase nær Agadez i den vestafrikanske staten Niger. Nå blir amerikanerne kastet ut. Etter først å ha brutt med den gamle kolonimakta Frankrike, bryter Niger nå også med USA.

Deutsche Welle skriver:

Nigers regjerende junta brøt sin militære samarbeidsavtale med USA «med umiddelbar virkning» lørdag.

Junta-talsperson oberst Amadou Abdramane sa at avtalen hadde tillatt amerikansk militærpersonell og sivilt personell opphold på nigerisk jord.

Niger har knyttet tettere bånd med Russland siden et militærkupp i juli 2023, samtidig som de kuttet båndene med Vesten som førte til tilbaketrekning av franske tropper som hadde vært til stede i flere tiår.

Frankrike hadde faktisk aldri sluppet grepet om sine gamle vest-afrikanske kolonier, men holdt dem under militær og økonomisk kontroll selv etter at kolonivesenet formelt ble avviklet.

Hva ligger bak utkastelsen av US Army?

Kunngjøringen om opphevelsen av den militære samarbeidsavtalen med USA kom få dager etter at amerikanske tjenestemenn besøkte Sahel-landet, inkludert assisterende utenriksminister for afrikanske anliggender Molly Phee og general Michael Langley, sjef for US Africa Command. Dette skriver DW i en artikkel som er basert på meldinger fra AFP/Reuters.

Abdramane sa at den amerikanske delegasjonen ikke fulgte diplomatisk protokoll og unnlot å informere Niger om sammensetninga av delegasjonen, datoen for dens ankomst eller agendaen for deres besøk.

«Niger beklager intensjonen til den amerikanske delegasjonen om å nekte det suverene nigeriske folket retten til å velge sine partnere og typer partnerskap som virkelig kan hjelpe dem å kjempe mot terrorisme», sa Abdramane.

«I tillegg fordømmer regjeringen i Niger kraftig den nedlatende holdningen ledsaget av trusselen om gjengjeldelse fra lederen av den amerikanske delegasjonen mot den nigeriske regjeringen og folket», la han til.

Den amerikanske hæren hadde rundt 650 personell som jobbet i Niger i desember, inkludert tropper stasjonert ved en stor dronebase nær Agadez bygget til en kostnad på mer enn $100 millioner som angivelig ble brukt til å angripe islamistiske militante i ørkenen. Dette var i det minste det offisielle påskuddet.

USAs dronebase i Niger.

Et strategisk tap for USA

Niger har vært sentralt i hele USAs Afrika-strategi. Dronebasen nær Agadez er en stor investering og den har til hensikt å operere i flere land i Sahel-området. Å miste denne basen og dette støttepunktet er et betydelig strategisk tap for USA.

Niger står sammen med nabolanda Burkina Faso og Mali. De har til og med dannet en militærallianse for å stå sammen mot eventuelle utenlandske angrep. Dette skjedde i august 2023.

Denne pakten tillater Mali og Burkina Faso å yte militær bistand til Niger i tilfelle militær intervensjon mot kuppmakerne der. En lignende avtale eksisterer allerede mellom Burkina Faso og Mali. 

Avtalen oppfordrer også de tre landene til å ta felles aksjoner mot terrorgrupper som er aktive i deres land og sikre grensene sine. 

Etter kuppet 26. juli i Niger, aktiverte Economic Community of West African States (ECOWAS) en beredskapsstyrke og truet med vold dersom den valgte presidenten Mohamed Bazoum ikke blir gjeninnsatt og konstitusjonell orden gjenopprettet. 

Vinduet lukkes

Vinduet for en militærintervensjon lukkes. ECOWAS og Nigeria har mistet momentum. Ved at de ikke har grepet inn før har juntaen rukket å konsolidere seg og altså også organisere et felles forsvar med nabolandene.

Niger er fattig, men rikt. Fra naturens side er Niger rikt på råstoffer og mineraler. Likevel er det et av verdens fattigste land. Det skyldes kolonialsimen og imperialismen. Sammen med Burkina Faso og Mali ønsker nå militærregjeringa i Niger å gjøre noe med dette.

Du finner antakelig mer stoff om Niger i steigan.no enn i mesteparten av den øvrige norske pressa. Les her om Niger.

Forrige artikkelJemen vil utvide marineoperasjoner mot israelske interesser
Neste artikkel30 år med EU-tilnærming