oss 100 kroner!
Å skjønne kraftmarkedet med pris-setting, beregning av forbruk og hva som skal betales, er en gudegave gitt de færreste. Og verre: De fleste av de som forstår, bruker sin kunnskap til å forsvare et spekulantsystem der noen få sitter igjen med milliongevinster, mens de fleste må blø.
At vanlige folk, har problemer, er en ting. Verre er det at våre folkevalgte som skal ivareta folkets interesser, også mangler peil. Norsk kraftpolitikk er i dag overlatt eksperter som er mest opptatt av å kjøre sitt eget løp.
I ledelse og styrer er de folkevalgte «ute», mens profesjonelle eksperter er «inne».
Siden våre strømprodusenter er organisert som aksjeselskaper, er fremste oppgave å sørge for størst mulig overskudd. Ikke strømpriser som folk kan leve med.
For mange virker det som en trøst at norsk strøm i hovedsak eies av det norske folk. Gjennom kommuner, fylkeskommuner og stat. Høye strømpriser gir bedre fortjeneste til kraftprodusentene. Mer penger går tilbake til fellesskapet som utbytte. Sånt er samfunnsøkonomisk lønnsomt og sikrer kommuneøkonomien. Velferdstjenester kan opprettholdes uten ekstra skattlegging eller innsparinger.
Sant eller usant?
Drammen kommune eier mye kraft. Før var kommunen hovedeier i Glitre Energi. Nå eier Drammen 13,38% av Å Energi som fra i fjor ble en sammenslutning av Agder Energi og Glitre Energi. Viktige argumenter var større omsetning, mer rasjonell drift og større fortjeneste.
I 2020 var markedsprisen/spotprisen på strøm i Østlandsområdet, drøye 12 øre for kilowatt-timen. For samme år fikk Drammen kommune et strømutbytte på 83 millioner kroner.
I 2023 var spotprisen 8 ganger høyere. Hva blir da utbyttet?
Drammens Tidende melder at det er ventet et kraftutbytte på 250 millioner kroner. Det er 3 – ikke 8 – ganger høyere.
Hvorfor ikke 660 millioner eller mer?
Næringslivsavisen E24 skriver at Glitre i løpet av første halvår 2022 tapte 1,7 milliarder kroner på såkalt prissikring. Dermed måtte de overføre betydelige beløp fra en del av konsernet til en annen.
Profesjonell ekspertstyring?
Kraftbørsen Nordpool/NASDAQ krever større garantibeløp ved strømhandel. Sånt øker handelskostnadene.
Kontorer og lønnsutgifter krever også sitt.
Å-kontorlokalene i Kristiansand og Drammen er meget «representative».
Direktørsjiktet i Å teller 12 personer. Konserndirektør Syvertsen tjener mest. Rundt 5 millioner kroner årlig.
Å er opptatt av fornybar energi. Morrow batterifabrikk, hydrogen, havvind- og solenergiselskaper for å nevne noen. Investeringene her har gitt store tap.
Hva viser sånt?
- At innbyggerne betaler mer for strømmen enn det som innbyggerne/kommunen får tilbake i form av utbytte.
- At høye strømpriser fører til større risiko-apetitt og investeringer som lett ender opp som tapssluk.
- At dagens strømsystem innbyr til gambling der risikoen veltes over på innbyggerne og der eventuelle gevinster i første rekke går til spekulanter og ledelse.
Tap sosialiseres, fortjeneste privatiseres.
Så lenge vi har et system med markedsøkonomi og strømbørs, er det lite rom for nytenkning og endringer.
Den som byr høyest, bestemmer hva strømmen skal koste.
Med EUs likebehandling av all energi, prises strømmen vi bruker her til lands, ikke ut fra norske kostnader, men hva den vil koste å produsere av kull/gass/olje, inkludert miljøavgifter. Når vindkraft rent unntaksvis dekker vårt strømbehov, kan vi riktignok få strøm ekstra billig. Men kun så lenge denne vindstrømmen mottar store offentlige subsidier.
EU/EØS er garantisten for markedsøkonomi. Gjennom ACER, EUs strømunion, vikles vi mer og mer inn i det europeiske strøm-marked. Tiden med norsk strøm som infrastruktur til selvkost – sånn som vi hadde før 90-åras Energilov – er for lengst historie.
Rett nok har vi – ifølge Høyesteretts ACER-dom – handlingsrom. Men så lenge flertallet av norske politikere både er EU-lojale og i lomma på mektige lobbyister står enkle løsninger til folkets beste ikke på noe dagsorden.
Som for eksempel:
- Å ta strømmen av børs.
Og i stedet selge den den direkte til lokale forbrukere – til næringsliv som til husholdninger. Gjerne på flerårskontrakter med garantert fast lavpris.
Noen mindre kraftkommuner gjør dette allerede, til stor glede for innbyggerne.
Sånne tiltak krever imidlertid at strømprodusentene styres av folk som tenker folks velferd framfor profitt.
I et Glitre Energi kunne Drammenspolitikerne fått til en sånn løsning.
I et større og mer komplisert Å Energi kreves enighet over kommunegrenser og fylkesgrenser.
- Å reformere dagens strømstøtteordning.
Forbrukerne kunne fått et månedlig strømtilskudd. Fast kronebeløp basert på husstandens størrelse og uavhengig av forbruk. Dette ville være lett å forstå, lett å kontrollere og lett å administrere. Samtidig ville en sånn ordning innby til strømsparing.
- Problemet med særegne norske tiltak er våre politikeres redsel for at EU treffer mottiltak.
- Derfor vil sånne tiltak neppe se dagens lys så lenge de av oss som er opptatt av billigere strøm fortsetter å stemme Arbeiderpartiet, Høyre eller andre EU-vennlige partier.
- Om allmenn og midlertidig strømstøtte vil overleve neste års valg, er da også høyst tvilsomt.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
