oss 100 kroner!
Arne R. Pettersen, leserinnlegg.
Jeg godtar ikke massakrene på palestinske barn og kvinner. Jeg godtar ikke Norges, Europas og USAs hykleri. Jeg godtar ikke at Israel, med maksimal brutalitet, lemlester og dreper sivile med full støtte fra USA og europeiske land. Jeg nekter å være delaktig i at vi, vi europeere, med våre såkalte vestlige liberale verdier, er aktivt medskyldige i slike krigsforbrytelser. Jeg vil ikke være en del av det jeg mener er en militaristisk, inhuman og rasistisk vestlig politikk. Og det er ikke fordi jeg tenker at Russland, Kina, Nord-Korea, Saudi-Arabia eller Iran er bedre alternativer. Nei, men min tro på et anstendig vestlig demokrati som tar sine humanistiske verdier på alvor er tapt. Det jeg hører er falske tunger som ignorerer blodet fra ofrene på Gaza, samtidig som de prater i hjel palestinerne med å fortelle eventyr om en tostatsløsning.
Den ekstreme brutaliteten som staten Israel utøver mot palestinerne er en del av den vestlige kolonialismens nådeløse vold og undertrykkelse. Det er en vital kolonial kunst som er perfeksjonert gjennom fem hundre år. Men det man er opptatt av i NATO og Norge er ikke palestinske lidelser, nei, vi må forberede oss på krig mot Russland. De som taler krigens sak har status som privilegerte talere i media. Hjerter og sinn militariseres, og kjevles lydige og flate av det militante språkets kjevle. De dominante fortellingene, som de privilegerte talerne daglig bekrefter og fremmer, er av en dogmatisk natur, og taleskriveren er USA og det militærindustrielle kompleks. Det er således helt naturlig at USA får tilgang til 8 nye militærbaser på norsk jord uten den minste debatt. Det er like slående naturlig at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, USAs egen handelsreisende i våpen og krig, og en slik kjekk og likandes kar, ikke har fått ett eneste kritisk spørsmål fra den forførte menigheten i norsk presse de årene han har hatt jobben.
I denne militariserte mørketiden tente Sør-Afrika et lys da de klaget Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag. Selvsagt uten støtte fra vestlige land. Men ikke før hadde domstolen kommet med en domsavsigelse, så kontret Israel med å taktisk anklage 12 ansatte i FN-organisasjonen UNRWA for å ha vært med på angrepet 7. oktober. Og USA og andre vestlige land viste plutselig muskler: Med sine varig svekkede moralske evner synlig for verden annonserte de at de vil stanse støtten til organisasjonen. Midt under lidelsene i Gaza velger de å kvele det humanitære arbeidet der. Det er et lavmål som er vanskelig å begripe.
Jeg kan uten forbehold si at jeg fordømmer Hamas’ drap på sivile israelere den 7. oktober. (Det var for øvrig flere palestinske grupperinger som deltok i angrepet, og det er også et faktum at flere israelere ble drept av «vennlig ild».) Disse drapene var ren terror, og jeg har ingen sympati verken med Hamas’ militære gren eller med den korrupte og patetiske palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden. Men jeg kan ikke fordømme, selv om jeg ikke bifaller det, angrepet på israelske soldater. Jeg mener at et okkupert og undertrykt folk har rett til å ta til våpen. Men palestinerne har ikke fått tildelt noen annen rolle enn å være lydige ofre. Vestens ansvarsfraskrivende politiske mantra er at «Israel har rett til å forsvare seg», som er et grønt lys for å begå bestialske krigsforbrytelser. Det vi ser på Gaza er den såkalte regelbaserte vestlige verdensorden i fri og grufull utfoldelse. Israel, med USAs økonomiske og militære velsignelse, begår massedrap på barn uten å bli fordømt.
Palestinerne på Gaza behandles som kveg. Israelske politikere kaller dem jo for dyr. Den samme benevnelsen har president Jo Biden brukt, som har sine trofaste apologeter i våre avisredaksjoner, men som er alt annet enn en lun og ufarlig bestefar, han er medskyldig i de israelske massakrene. Han har bagatellisert antallet palestinske ofre og fremmet Israels falske påstander om flere titalls halshogde babyer og massevoldtekt av kvinner begått av Hamas. Samtidig sprer han han og utenriksminister Antony Blinken den makelige og strategiske fortellingen om at de ikke makter å stagge Israel. USA fremstiller seg, og fremstilles, som et offer for landet de bevæpner. Det er en grotesk fremstilling.
Det er videre besynderlig å observere den tilbakeholdne, nærmest neddyssende dekningen av Israels forbrytelser og palestinernes lidelser. I motsetning til medias dekning av krigen i Ukraina, så skal man her se «konflikten» fra to sider, og det er bra, jeg er tilhenger av en absolutt ytringsfrihet, også for israelske ekstremister, som stadig slipper til på NRK. Men det fører samtidig til at Israels massakrer normaliseres, et mulig folkemord gis en pervertert rasjonalitet, og rettferdiggjøres som okkupantens forsvarskamp. Og vestlige politikere følger opp med taushet, eller med å motvillig beskrive Israels makabre handlinger med at «Israel har gått for langt». Men ikke et eneste fordømmende ord. I land som Tyskland applauderes isteden den israelske hærens gjerninger, og folk som ytrer støtte til palestinerne fordømmes. Eller man mister jobben, som er det samme som skjer i USA, å motsette seg krigsforbrytelser kriminaliseres. Å forsvare sivile palestinere, som utsettes for rå og rasistisk vold, sidestilles med antisemittisme og hatkriminalitet.
Den greske generalen Thukydides skrev for 2400 år siden at «de sterke gjør hva de kan, mens de svake lider det de må». Dette er Vestens arv og gave til palestinerne og verden. Det er Vestens vanære, som med sin korrumperte moral har valgt løgnen som ledsager og volden som rådgiver. Palestinerne er statsløse og rettsløse mennesker, og drepes vilkårlig. Israel gjør det for åpen scene, med Vestens støtte, for Israels fallerte verdier er våre fallerte verdier. Sviket mot det vestlige liberale demokratiets verdier, er et svik begått av de menn og kvinner som er satt til å verne om det.
Arne R. Pettersen.
Syklist og vandringsmann, og forfatter.
