oss 100 kroner!
«Det viktigste er at Ukraina fortsatt får støtte, fordi vi må innse at dette følges nøye i Beijing. Så, det gjør ikke bare Europa mer sårbart, men oss alle, også USA blir mer sårbart hvis Putin får det som han vil i Ukraina. Og dette er faktisk en «good deal», for ved å bruke en brøkdel av USAs forsvarsbudsjett har vi vært i stand til å ødelegge og degradere den russiske hæren betydelig. Derfor bør vi fortsette å gjøre det, ikke minst fordi mesteparten av disse pengene faktisk brukes i USA. Vi kjøper amerikanske våpen for å støtte Ukraina. Dette bidrar til arbeidsplasser i USA og gjør oss alle tryggere», sa Jens Stoltenberg på et intervju med Fox News.
Men hvorfor skulle Europa være mer sårbart nå? Har ikke Ukraina så å si alltid vært tilknyttet Russland? Ble da Europa invadert av Russland på grunn av det? Har den russiske hæren blitt «ødelagt»? Tvert om, Russland er nå mye sterkere og selvsikker enn for to år siden. Fornyelser og forbedringer av det russiske krigsmaskineriet har vært enestående. I stedet for å kollapse har den russiske økonomien vokst. Om noe, har krigen styrket Russland. Krigen oppleves som en krig mot Vesten, og russerne er villige til å betale prisen.
Skal Kina gi avkall på Taiwan om Russland skulle tape krigen? Selvsagt ikke. Bortsett fra et par øyer i Stillehavet, godkjenner ikke alle land i verden, inkludert USA, at Taiwan er en del av Kina? Er krigen i Ukraina en «good deal» for oss andre, på bekostning av hundretusener ukrainske ofre? USA får penger og arbeidsplasser, og Ukraina kirkegårder.
Fortellingen om at Ukraina hadde gjenerobret store deler av landet i 2022 var akkurat det, en fortelling. Kanskje illusjonen av antatte lammende økonomiske og finansielle sanksjoner, kan ha lurt USA og EU en liten stund. Men hvem husker nå uttalelser som at Russland sto overfor en «finansiell atombombe» i Europa og USA ved å bli kastet ut av SWIFT? Nå, etter to år med krig og ingen atombombe, må han vite at Ukraina har tapt krigen. Russland vil ikke stoppe før Ukraina i praksis opphører å eksistere som en uavhengig stat. Hvor lenge er Stoltenberg villig til å fortsette å ofre tusenvis av ukrainske liv?
Ukrainas fremtid ligger i kortene. Landet, som i stor grad er en fiktiv konstruksjon av Stalin og Nikita Khrusjtsjov, vil bli delt. Tidligere rumensk utenriksminister Andrei Marga ser for seg delingene slik: Transkarpatia til Ungarn, Galicia til Polen, Bukovina til Romania, og Donbass og Krim til Russland. «Dette er andre lands territorier», sier ham. Vladimir Putin snakket om en slik løsning og sa at han ikke ville motsette seg det, da Transkarpatia, Galicia og Bukovina var områder erobret av Stalin i kjølvannet av andre verdenskrig. Siden har mange av lederne i Russland, samt Belarus’ president Lukasjenko sagt det.
Vanskelig å tro at Polen, Ungarn og Romania vil takke nei om muligheten foreligger. Dette fører til interessante problemstillinger i EU og NATO. For det første er det kommende ukrainske nederlaget veldig fristende for NATO-medlemslandene Polen, Ungarn og Romania.
Skal Polen, Ungarn og Romania nektes gjenforening med landområder erobret av ingen andre enn selveste Josef Stalin? Galicia sluttet seg til Sovjet-Ukraina i 1939 under Molotov-Ribbentrop-pakten, men i Polen omtales området fortsatt som Malopolska, eller Lillepolen. Transkarpatia (Zakarpattia), var en tidligere del av det østerriksk-ungarske keiserriket som ble innlemmet i Sovjet-Ukraina i 1946. Bessarabia, befolket hovedsakelig av moldovere og rumenere, ble delt mellom Sovjet-Moldova og Sovjet-Ukraina i 1940. Antagelig vil Russland kreve at militærstyrker ikke plasseres i disse områdene, noe som Polen, Ungarn og Romania vil kunne leve med, men som NATO vil ha vanskelig for å svelge.
Alt dette vil gjenopplive uløselige konflikter i Europa. Bare noen uker etter at Russland annekterte Krim i 2014, holdt Orbán en tale der han etterlyste autonomi, kollektive rettigheter og retten til dobbelt statsborgerskap for den ungarske minoriteten i Ukraina. Da Helmut Kohl i 1990 ble presset til å godkjenne Oder-Neisse-linjen som den nye grensen mellom Tyskland og Polen, var Kohl utrøstelig. Om Polen får Galicia vil Tyskland kreve Schlesien tilbake som Polen fikk fra Stalin.
Når det gjelder den resterende delen av Ukraina, tyder alt på at det alle meste – Odessa, selvsagt, men muligens også Kiev – bli innlemmet i Russland. Vladimir Putin har lenge antydet det, og siden har flere høytstående russiske politikere, samt Belarus’ president Lukasjenko sagt det. Og hvis det blir noe igjen av nåværende Ukraina, er én ting sikkert, det kommer ikke til å bli en del av NATO.
Til tross for tjente penger og arbeidsplasser, vil USA snart droppe denne kolossale militærhjelpen landet har gitt Ukraina, uansett hvem som vinner kommende presidentvalg. Amerika har hendene fulle i Midtøsten, for ikke å nevne pre-borgerkrigstilstanden ved Texas grenser, og må samtidig bevare troverdighet i Asia.
Frankrike, Tyskland og Storbritannia har hendene fulle med sosiale problemer, bondeopprør i Berlin og Paris, inflasjon og økte energikostnader, som er en direkte konsekvens av krigen i Ukraina. De har hverken soldater eller en fungerende militærindustri for å drive langvarig krigslek med Russland.
Europa vil nok finne vei til et forhandlingsbord med Russland, ikke for å diskutere fred i Ukraina, men for å diskutere olje og gassleveranser til gunstige priser. Imens, da målet er å svekke Russland, ikke å hjelpe Ukraina, vil krigen fortsette.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
