5-12 åringer deltar i mRNA-vaksineeksperiment ved norske sykehus

0

Av enigma, Fritt vaksinevalg.

Til tross for at man vet at faren for myokarditt i relasjon til mRNA-vaksinering er høyere hos unge individer, ønsker nå norske sykehus, som del av et internasjonalt prosjekt, å injisere barn mellom 5 og 12 år eksperimentelt med mRNA-vaksiner. Et forhold som i ytterligere grad styrker Norges posisjon som et nyttig redskap for farmasøytisk industri.

Allerede i 2021 uttalte tidsskriftet Nature seg slik om Covid-19-infeksjon hos barn og unge:

“Deaths from COVID ‘incredibly rare’ among children. Studies find that overall risk of death or severe disease from COVID-19 is very low in kids” .

Likevel hastegodkjente det Europeiske legemiddelverket (EMA), i forkant av ferdigstilte sikkerhetsstudier, mRNA-injeksjonene for barn og unge samme år. Forholdet medførte at norske myndigheter åpnet for «skolevaksinering», hvilket la grunnlag for forledelse av de foresatte som dermed oppfattet injeksjonen som trygg og derav samtykket til å utsette sine barn for denne terapiformen.

Ønsker å forske på barn fra 5-12 år

Til tross for at mRNA-vaksinene i utgangspunktet aldri var tiltenkt barn, ser man at norske myndigheter nå ønsker å bidra til videre forskning på denne typen genterapi til barn og unge.

I det skriftlige materialet man nå finner på norske sykehus annonseres det etter barn i alderen 5-12 år, for et 12 måneder langt forskningsprosjekt. Intensjonen er å evaluere effekten av én versus to mRNA-doser, ved allerede gjennomgått Covid-infeksjon. Forskningen er tilknyttet et internasjonalt prosjekt med pågående implementeringsprosess i flere europeiske land. I Norge er lege Camilla Tøndel, ved Haukeland universitetssykehus, ansvarlig. Prosjektet gjenfinnes hos REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) under ID nummer: 442797.

Høy risiko og manglende hensiktsmessighet 

Studien – som tar sikte på å eksponere barn for mRNA-genterapi i hensikt av å vurdere en mulig forsterkning av immunitet for et virus som i utgangspunktet ikke medfører risiko for aldersgruppa – åpner for spørsmål rettet mot hensiktsmessighet i relasjon til risiko. Det mangelfulle nyttegrunnlaget ville under normale omstendigheter aldri sluppet gjennom kriteriene hos REK. For øvrig er det ikke kun nytteaspektet som kan diskuteres i denne sammenhengen. Man bør også ta høyde for at noen av de mer alvorlige bivirkningene fra mRNA-injeksjonene nettopp ble observert blant unge i form av blant annet perikarditt og myokarditt – sannsynligvis som følge av den mer vitale immunresponsen man gjenfinner hos yngre individer. Ved siden av antatt rent autoimmune forhold må man også ta overhyppighet av menstruasjons- og blødningsforstyrrelser med i betraktningen. 
 
Et ytterligere forhold baserer seg på foreldrenes grad av informert samtykke – et aspekt nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 – hvor det skal forsikres om at informasjonen knyttet til intervensjonen er forstått også i et konsekvensperspektiv. Allerede her feiles det grovt, da den eksperimentelle behandlingen omtales som vaksine, og ikke genterapi, hvilket automatisk undergraver muligheten til å innhente adekvat informasjon for de berørte. Et fåtall foreldre er kjent med at norske myndigheter i juni 2020 endret definisjonen av profylaktisk genterapi til vaksiner. Et aspekt med betydning for det juridiske, medisinske og informasjonsrelaterte grunnlaget ved et samtykke. Bedre blir det ikke da forskerene i form av velvalgt retorikk har fraskrevet seg ansvaret, hvorpå den juridiske ansvarsbyrden blir liggende hos foresatte:

Rent teknisk snakker man altså om forskning uten nytteeffekt i kombinasjon med aldersbetinget elevert risiko for bivirkninger til en eksposisjonsgruppe uten samtykkekompetanse. Ytterligere forsterket av sannsynlig definisjonsmessig betinget mangelfullt samtykkegrunnlag hos de foresatte som pålegges forsteket ansvarsbyrde basert på retorisk fundert ansvarsfraskrivelse i regi av forskningsinstitusjonen. 

Unge spesielt utsatt for myokarditt  

Faren for å utvikle myokarditt øker betraktelig etter andre dose av mRNA-vaksinene. Spesielt utslagsgivende er fenomenet hos unge mannlige individer. Hele 6 studier viser en sammenheng. 

“Six studies reported an incidence greater than 15 cases per 100,000 persons (or doses) in males aged 12–24 after dose 2 of an mRNA‐based vaccine.” 
 
“Since then, however, reports have emerged finding the risk of myocarditis to be much higher in certain subsets of people. In an analysis by the Centers for Disease Control (CDC) of 1626 myocarditis cases reported to the Vaccine Adverse Reporting System (VAERS) after mRNA‐based COVID‐19 vaccination, 1195 (73%) were younger than 30, 82% (1265/1538) occurred after the second dose and 82% (1334/1625) were males. Additional published analyses have supported this data by showing that those at highest risk of myocarditis are men under age 30 who receive a second mRNA vaccine dose.”
 

Kardiologiske senskader hos 80%

Et videre forsterkende forhold belager seg på MR funn som viste vedvarende skade etter vaksineassosiert myokarditt hos 80% av de undersøkte, hele 6 mnd etter skadedebut, i følge kardiolog Peter McCullough:

«While the authors clearly show high levels of inflammatory markers, my attention was drawn to the follow-up MRI scans. As shown in the figure, only 20% had resolved their abnormalities (late gadolinium enhancement) at over six months (199 days). This paper raises questions: 1) is there ongoing heart damage and inflammation at six months? 2) does the LGE in 80% represent a permanent “scar” putting these children at risk for future cardiac arrest? These data strongly call for large scale research into this emerging problem given the large number of potential young persons at risk

Undersøkelsesmetoden i form av tidlig og sen gadoliniumforsterkning viser i hvilken grad hjertemuskelen er skadet. I det tidlige stadiet (1-3 min) befinner gadolinium seg primært i blod og friskt hjertevev. I senere faser (5-20 min) vaskes gadolinium ut av det normale vevet, men holdes tilbake i det skadede vevet. Slik kan man fastslå omfanget av arrvev, fibrose og myopati samt potensielt utfall i form av akutt hjertestans og kronisk hjertesvikt.

Barnas DNA kan skades permanent 

Det er som nevnt hensiktsmessig å ha forforståelse av det genterapeutiske fundamentet i mRNA-vaksinens natur. Fenomenet revers transkriptase er et velkjent fenomen der RNA transkriberes til DNA. En prosess som åpner for permanent endring av arvematerialet. Forholdet ble beskrevet allerede tidlig i 2022, med omfattende forskning relatert til Pfizer-BioNTech-vaksinen hvor man in vitro observerte integrasjon i humane leverceller allerede 6 timer etter injeksjon av mRNA. 

«Preclinical studies of COVID-19 mRNA vaccine BNT162b2, developed by Pfizer and BioNTech, showed reversible hepatic effects in animals that received the BNT162b2 injection. Furthermore, a recent study showed that SARS-CoV-2 RNA can be reverse-transcribed and integrated into the genome of human cells. In this study, we investigated the effect of BNT162b2 on the human liver cell line Huh7 in vitro. Huh7 cells were exposed to BNT162b2, and quantitative PCR was performed on RNA extracted from the cells. We detected high levels of BNT162b2 in Huh7 cells and changes in gene expression of long interspersed nuclear element-1 (LINE-1), which is an endogenous reverse transcriptase. Immunohistochemistry using antibody binding to LINE-1 open reading frame-1 RNA-binding protein (ORFp1) on Huh7 cells treated with BNT162b2 indicated increased nucleus distribution of LINE-1. PCR on genomic DNA of Huh7 cells exposed to BNT162b2 amplified the DNA sequence unique to BNT162b2. Our results indicate a fast up-take of BNT162b2 into human liver cell line Huh7, leading to changes in LINE-1 expression and distribution. We also show that BNT162b2 mRNA is reverse transcribed intracellularly into DNA in as fast as 6 h upon BNT162b2 exposure.”

Norske spedbarn på forskningens alter 

Som innledningsvis nevnt har man i Norge lange tradisjoner for forskning på barn og unge. Vi skal ikke mer enn 14 år tilbake i tid, hvor Norge «lånte ut» 60 spedbarn til internasjonal forskning på den eksperimentelle Pandemrix-vaksinen mot Svineinfluensa. Som vi vet endte dette eksperimentet i katastrofe med bivirkninger i form av blant annet narkolepsi. De norske spedbarna som av sine foresatte ble lagt på forskningens alter; hørte vi derimot ingenting om i ettertid.

Ansvarsfraskrivelse 

Tatt historiske aspektene i betraktning – er ikke den beskrevne forskningskulturen et nytt fenomen. Den norske befolkningen er, grunnet sin homogenitet, attraktiv for medisinske eksperimenter – den iboende dugnadsånden gjør oss vel heller ikke mindre tilbøyelige til å delta. 

Før man tillater myndigheter eller industri å injisere ens barn eksperimentelt kan det være fornuftig å undersøke hvordan det har gått med de som tidligere har lagt seg på forskningens alter, hvor selv ikke alvorlig hjertesykdom gir nevneverdige kompensasjonsrettigheter. 

«Theodor trodde han skulle dø av koronavaksinen – fikk 2.000 kr i erstatning. Det er klart jeg er skuffet, sier Theodor Huseby Grøtterød (20). Han er en av 56 som har fått erstatning etter koronavaksinen i Norge»


Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.

Forrige artikkelHvorhen går den svenske skolen?
Neste artikkelDen nederlandske regjeringas plan for å bli kvitt bøndene