oss 100 kroner!
Ukraina har mistet 500 000 soldater, drept eller alvorlig såret, siden begynnelsen av den russiske spesialmilitære operasjonen/invasjonen, sa tidligere statsadvokat og eks-sjef for Ukrainas innenriksdepartement Yurij Lutsenko på YouTube.
«Jeg synes at de bør navngi antallet døde ukrainere. Jeg vet at de ikke ønsker dette, og det vil bli tatt på alvor. Ja, det vil være et sjokk, sa han.
Ifølge Lutsenko mister Ukraina titusenvis av krigere per måned, og det er grunnen til at det ukrainske militæret foreslo å mobilisere en halv million mennesker.
«Vi må ærlig si at de 500 000 som det nå snakkes om hvis de er delt inn i måneder, er 30 tusen i måneden, og da vil vi omtrent forstå hva som skjer ved fronten,» understreket han.
Tid for opprør eller palassrevolusjon i Ukraina?
Mens NATO og Ukraina nå ser nederlaget inn i øynene oppstår det djupe splittelser innad i Kiev-regimet. Forskeren og forfatteren Gordon Hahn mener at situasjonen er eksplosiv.
I artikkelen Regimesplittelse, førkupp og førrevolusjonære forhold skriver han:
Kiev er nå grepet av krisepolitikk. Med Ukrainas forsvarslinjer og hær i saktegående kollaps og ekstrem misnøye blant øverste militære befal og i hele den politiske eliten, kjemper Ukrainas president Volodomyr Zelensky for sin politiske og personlige overlevelse. Enda viktigere, innsatsen kunne ikke være høyere for Maidan-regimets koalisjon av nasjonalister, nyfascister, korrupte aktører og nye oligarker. I mellomtida står den unge ukrainske staten, basert på fortsatt dårlig konsoliderte kvasi-republikanske institusjoner og en nasjonalistisk ideologi, i fare for sammenbrudd, oppløsning og til og med faren for å forsvinne helt. Regimet er omgitt av økende trusler: den russiske hæren, sinte ukrainske soldater og befal, Kievs finansielle og økonomiske konkurs og opphør, folkelig desperasjon og risikoen for palass- eller militærkupp, til og med en ny ‘galisisk’ borgerkrig. (Galicia er Vest-Ukraina som tidligere lå under Polen, et område der nazistene står spesielt sterkt, o.a.)
For hvert av de mer sannsynlige scenariene er det nødvendig med en regimedeling. En splittelse av regimet innebærer at noen fra den nåværende regjeringsgruppen eller koalisjonen hopper av og at regimet splittes langs politiske, ideologiske eller institusjonelle linjer. Et stort avhopp fra betydelige militære elementer ville bety et regime splittet langs institusjonelle linjer. Det kan være blandet med politiske eller ideologiske forskjeller. Den mest åpenbare politiske forskjellen i Ukraina mellom det militære og sivile lederskapet handler om en framtidig strategi som gjelder NATO,Russland og krigen eller det potensielt mer splittende spørsmålet om hvorvidt man skal starte forhandlinger med Moskva eller ikke. Foreløpig står ikke sistnevnte problemstilling i første rekke, men kan snart gjøre det. Krigsstrategi har imidlertid vært en driver for den økende forverringen i ukrainske sivil-militære spenninger siden krigens første sommer, og har de siste månedene forsterket polariseringa i disse relasjonene til bristepunktet, der forutsetningene for et kupp allerede eksisterer.
Les: REGIME INSTABILITY IN KIEV?
Denne splittelsen kan gjøre at ultranasjonalistiske/neofascistiske fraksjonen (høyre sektor, Azov, ukrainske frivillige korps, etc.) – vil forsøke et væpnet kupp, eller det kan bli et kupp ledet av en liten gruppe militære elementer i Kiev eller av et bredere militærkupp ledet av topprangerte befal.
