oss 100 kroner!
Dette er 94. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. november
Flyktninger har blitt mottatt med åpne armer i Norge/Europa i årtier. Ja, politikerne har til tider konkurrert om å ta i mot flest mulig, bortsett fra når de kommer fra Russland, som syriske flyktninger gjorde via Finnmark i 2015. Da var det plutselig et problem, sjøl om norske politikere med glede mottok syrere som kom via andre land.
Noe lignende skjedde i 2021, da blant annet syriske og irakiske flyktninger kom til Polen og Estland via Hviterussland. Og det skjer nå, via Russland til Finland og Estland, samt at norske medier og myndigheter engster seg for at Russland vil «sende» dem til Norge.
Men det at de kommer til ‘oss’ skyldes jo at de ikke har fått fast oppholdstillatelse i Russland og Hviterussland. Så hvordan kan man da klandre dem for at de søker lykken andre steder?
Norske medier og myndigheter klandrer Russland, som vanlig.
Seinere samme dag:
Det at USA svikter sine allierte er slett ikke noe nytt og er tema i et av kapitlene i «Krig, som bestilt»? Så hvorfor er ‘eksperter’ som Øystein Bogen (Nyhetsdesken TV 2) og Jørn A. Sund-Henriksen, som skriver for Nettavisen, overrasket over at USA svikter Ukraina? Kan det være fordi de drives av ideologi og er politiske aktivister, propagandister, mer enn eksperter? I tilfellene Bogen og Sund-Henriksen er svaret åpenbart ja.
«Mot drømmescenario for Putin», heter det fra Bogen i dag.
«Krisestemningen er i ferd med å sette inn – både i presidentpalasset i Kyiv og i Det hvite hus i Washington. De amerikanske bevilgningene som skulle hjelpe Ukraina gjennom enda en tøff krigsvinter er snart brukt opp».
Jørn A. Sund-Henriksen har flere ganger gitt meg assosiasjoner til «Komiske Ali», Saddam Husseins informasjonsminister (Saddam ble også sviktet av USA etter at USA hadde støttet ham i krigen mot Iran 1980-88). Så optimistisk eller ønsketenkende var han inntil nylig på Ukrainas vegne. I dag sier han:
«Ukraina står overfor flere forsyningsutfordringer etter at støtten fra USA nærmest har stoppet helt opp (…) Fra at presidenten sier «vi skal støtte Ukraina så lenge det er nødvendig», sier nå hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan at vinduet for støtte til Ukraina er i ferd med å lukkes. Sullivan har vært instrumentell i utformingen av den katastrofale sulteforingsstrategien USA har hatt med hensyn til krigen (…)
Putin tolket USAs tilbaketrekning fra Afghanistan (nok et svik, men bra for afghanerne, min kommentar) som et svakhetstegn og at USA manglet utholdenhet i utenrikspolitikken. Vi har det siste året snakket mye om hvor feil han tok. Nå ser det ut som Putin kanskje hadde rett hele tiden (…)
USA har vært garantisten for vår sikkerhet gjennom hele Den kalde krigen. Men nå kan det se ut som de er mett. Eller at deres politiske system er så dysfunksjonelt at vi ikke kan stole på at de vil møte opp».
21. november
Det heter seg at en god ting ikke kan sies for ofte. Det jeg skal si nå er ikke en god ting, men det kan ikke sies for ofte, da det er viktig for å forstå hvorfor det ble krig i Ukraina. Og norske medier og politikere vil ikke si det, da de støtter politikken. Riktignok uten at alle forstår hva de faktisk støtter.
‘Treenigheten’ USA/NATO/EU prøver å splitte opp Russland, som de bidro til med da Jugoslavia ble delt i seks på 90-tallet og som de gjorde med Irak da kurdere fikk sjølstyre i oljerike områder av Irak etter krigen i 2003. Og som de har gjort med Syria, også det med hjelp av kurdere, så lenge de klarer å opprettholde okkupasjonen av oljerike områder der, 20-30 % av Syria.
«Det er uunngåelig», at Russland fallet fra hverandre, har en ‘ekspert’ nylig sagt til ABC Nyheter v/ Gunnar R. Larsen. Og med det uttrykker han nettopp vestlige eliters våte drøm etter at Sovjetunionen ble oppløst, å splitte opp Russland. Splitt og hersk. NATO-utvidelsene (og EU-utvidelsene) har til hensikt å omringe, isolere og svekke Russland, mens støtte til tsjetsjenske og andre separatister, som Alexej Navalnyj, naturligvis tar sikte på å splitte opp Russland.
Dette er ikke noe de snakker høyt om. Men det er grunn til å tro at det er en utbredt tankegang i det vestlige etablissementet, samt blant deres hjelpere i mediene. Blant dem er Nettavisens såkalte Ukraina-ekspert Jørn A. Sund-Henriksen, som er med i en organisasjon som sier åpent at de vil splitte opp Russland i 41 deler. Den organisasjonen, og Henriksen, burde norske medier naturligvis ha gransket. Men det gjør de ikke. Årsaken kan man tenke seg.
Statskuppet i Ukraina i 2014, som USA/NATO/EU støttet, hadde samme formål. Da skaffet USA/NATO/EU et regime som svekket Russland utenifra. Om de klarte det er nå et åpent spørsmål. Men det virker som om Ukraina, og dermed ‘treenigheten’, taper krigen.
Forsøket på statskupp eller ‘revolusjon’ i Hviterussland, som også Norge har vært involvert i siden 2020, har samme hensikt som kuppet i Ukraina i 2014: å skaffe et regime som USA/NATO/EU kan bruke mot Russland. At et slikt statskupp sannsynligvis vil føre til krig i Hviterussland driter de i, på samme måte som de støtta statskuppet i Ukraina i 2014 til tross for at det var kjent at det kunne føre til krig. Krigene er snarere en fordel, slik USA/NATO/EU ser det, da de gir anledning til å svekke, helst ødelegge Russland.
Men lykkes det? Vestlige beslutningstagere må være skuffet. For det går ikke etter planen, som var basert på at de skulle få med seg hele verden mot Russland. Dessuten har den nye krigen mellom Israel og Palestina svekket innsatsen mot Russland ytterligere, samt at Vesten faktisk får verden mot seg også når det gjelder dette. For hele verden ser nå hvordan NATO/EU land lar Israel herje med palestinerne UTEN å ta til orde for sanksjoner mot Israel. Ja, USA, Norge med flere leverer til og med våpen til Israel. Slik plasserer vestlige ledere seg sjøl i historiens skammekrok.
Seinere samme dag:
Når det gjelder krigen mellom Israel og Palestina aksepterer norske medier Israels påstand om at de kun fører krig mot Hamas. For norske medier kaller krigen «Israels krig mot Hamas», slik Israel ønsker. Dette til tross for at Israel førte krig mot palestinerne i 40 år før Hamas oppsto, med Israels støtte. Til sammenligning kaller Al Jazeera krigen for «Israels krig mot Gaza».
Hvis norske medier hadde vært konsekvente burde de således ha sagt at Russland bedriver en «militær spesialoperasjon» i Ukraina, som det heter i russisk propaganda.
23. november
«Russlands inntreden på slagmarken var det endelige nederlag for Putins utenrikspolitikk gjennom 23 år». Det er et interessant perspektiv fra Russland-kjenneren Knut Erik Aagard. For Putin prøvde hardt å få til et godt forhold til Vesten. Men det var ikke gjensidig, da USA/NATO/EU alltid insisterer på å gjøre det motsatte av det Russland ønsker, det som svekker Russland.
Seinere samme dag:
Norske politikere er ‘tøffe’ mot Russland, men ikke mot de som er ti ganger verre. Som Israel og USA.
«Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er blitt oppfordret av fem land til å etterforske mulige krigsforbrytelser i de palestinske områdene, opplyste domstolens hovedanklager Karim Khan forrige uke.
Norge er ikke blant de fem landene. Norske myndigheter har heller ingen planer om å komme med en slik oppfordring (…)
Departementet hadde en ganske annen tilnærming til domstolen da Russland gikk til fullskala-invasjon av Ukraina, 24. februar 2022 (…)
– Kampen mot straffrihet står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Dette er en klar beskjed om at krigshandlinger etterforskes, og at eventuelle krigsforbrytelser og andre alvorlige forbrytelser på ukrainsk territorium vil kunne straffeforfølges, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.
Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU, kaller de to uttalelsene tåkeprat. Dette handler ikke først og fremst om jus, forklarer han, men om stormaktenes interesser.
– Realiteten er at Norge ikke er interessert i å havne i konflikt med Israel, utover signalene som allerede har kommet fra statsministeren, sier Jakobsen til Dagbladet».
25. november
Krigen kunne ha tatt slutt i mars i fjor, sier David Arakhamia som da var med i den ukrainske forhandlingsdelegasjonen.
“’Russland (…) var klar til å avslutte krigen hvis vi aksepterte nøytralitet, slik Finland en gang gjorde. Og vi ville forplikte oss til at vi ikke vil bli med i NATO. Dette var det viktigste, sa Arakhamia.
Å gå med på nøytralitet og gi opp NATO-medlemskap ville imidlertid ha krevd å endre Ukrainas grunnlov, forklarte Arakhamia. “For det andre stolte ikke russerne på at de ville gjøre dette. Dette kunne bare gjøres med sikkerhetsgarantier,” sa han til 1+1.
Under samtalene, la Arakhamia til, ankom den britiske daværende statsministeren Boris Johnson Kiev og ba ukrainske tjenestemenn fortsette å kjempe og ikke signere noen avtaler med Moskva.»
