oss 100 kroner!
Bokanmeldelse av Tankar efter en pandemi : och lärdomarna inför nästa.
Sverige håndterte som kjent covidpandemien på en annen måte enn resten av verden. Det ble ikke gjennomført nedstengninger av økonomiske aktiviteter eller skoler og landegrensene ble holdt åpne. Anders Tegnell var ansatt som statsepidemiolog i Folkhälsomyndigheten (FHM) under pandemien. Han var ikke øverste leder av FHM, men ble i sin kraft som statsepidemiolog FHMs ansikt utad. Tegnell har sammen med journalist Fanny Härgestam skrevet en bok om pandemien og her kommer et sammendrag av den.
Det er forskjell på Sverige og andre land når det gjelder ansvaret for folkehelsen. FHM har betydelig større ansvar i Sverige enn tilsvarende myndigheter i andre land, og politikernes rolle er underordnet. I Sverige var det utenkelig at politikerne skulle høre på rådene fra FHM og så beslutte håndteringen av pandemien. Det var FHMs oppgave å gjøre det. FHM må tenke på helheten mens folkehelsemyndighetene i de fleste andre land ikke behøver det. Ikke bare den epidemiologiske siden er viktig for FHM, men også konsekvensene av mulige tiltak. Ifølge svensk lov må tiltakene være proporsjonale til risikoen.
I februar 2020 var en million svensker på vinterferie i alpene og representerte en stor smittetrussel ved hjemkomst, men FHM ville ikke tvinge disse i hjemmekarantene etter hjemkomsten. Risikoen ved smittespredning ble ikke vurdert å være stor nok og dessuten trodde Tegnell at svenskene frivillig ville gjøre det rette hvilket skulle vise seg å stemme.
Tegnell forsto at det ikke ville bli mulig å hindre smitten i å spre seg i samfunnet. Han skriver at testing kan være nyttig i hvert fall i tidlig fase, og hensikten er å bryte smittekjeder. Dette vil kunne utsette smittespredningen og i denne perioden kan sykehusene forberede seg på masseinnleggelser. Det gir også muligheter til å lære hvilke behandling som kan være effektiv og hvilke risikogrupper som finnes. I ettertid skriver Tegnell at tiltakene kanskje utsatte smittespredningen med et par uker, men han er i dag usikker på hvilken lærdom som er mulig på så kort tid. Sett i lys av dette er det særlig viktig at tiltak og restriksjoner ikke har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
Det er alltid viktigere å behandle syke enn å drive smittesporing som på et tidspunkt uansett blir nytteløst når mange nok er smittet. Tegnell var skeptisk til den utstrakte testingen som fant sted også i Sverige selv etter at smitten hadde spredd seg i stor grad. Det var ingen riktig diskusjon om dette i FHM. Tegnell mener at det var politiske grunner til den utstrakte testingen og viser til at dette ikke var hjemlet i gamle pandemiplaner. Internasjonalt var trykket på storskala testing kolossalt. Også for WHO var utstrakt testing blitt et dogme ifølge Tegnell. Etter en stund ga Tegnell opp kampen mot den utstrakte testingen. Det var en kamp han ikke kunne vinne. I ettertid er Tegnell forbauset over at testingen tidlig fremsto som løsningen på pandemien. Råd om å være hjemme ved symptomer utsatte smittespredningen i Sverige ifølge Tegnell. Det var viktig at tiltakene ikke skulle gå utover samfunnets evne til å fungere normalt.
At Danmark og Norge bestemte seg for stenge skolene i mars 2020 var et sjokk for Tegnell. Informasjonen på det tidspunktet indikerte at barn ikke spredte smitte i særlig utstrekning. Tegnell hadde noen år i forveien vært medforfatter av en artikkel som så på konsekvensene av skolestengning ved epidemier og konklusjonen var at stengning bare hadde begrenset effekt på smittespredning og de negative konsekvensene var betydelige. Tegnell mente at verden var rammet av panikk. Han ønsket å informere befolkningen uten å skremme og skriver at frivillighet er typisk for det svenske folkehelsearbeidet.
Sverige stengte aldri grensene. Verden er avhengig av global handel og forflytning av mennesker. Konsekvensene av grensestengninger ville være enorme og fra før var det kjent at reiseforbud hadde få om noen positiv innvirkning på smittespredning under en pandemi skriver Tegnell.
Han skriver at lockdown ikke var et etablert begrep for å hindre smittespredning og hadde aldri vært anvendt i moderne tid. Likevel ble nedstengninger innført i rasende fart i mange land. Føre var prinsippet ble brukt som begrunnelse. Det er et prinsipp som ikke fantes i helse og sykehusloven. Tegnell viser til at føre var prinsippet kan tolkes på ulike måter og mente at prinsippet tilsa at tiltakene ikke måtte ha for store økonomiske eller sosiale kostnader. Det er for enkelt å bare bruke prinsippet med tanke på smittespredning. FHM gjorde konsekvensanalyser både når det gjaldt effekt av tiltak og konsekvenser og det var Tegnells inntrykk at få andre gjorde det. Han så et annet problem med lockdown og det var hvordan de skulle avvikles på en ansvarsfull måte.
Erfaring fra tidligere viste at det er umulig å stoppe en pandemi. Målet var derfor å følge de pandemiplaner som allerede eksisterte, holde samfunnet i gang så godt som mulig og sikre nok ressurser til sykehusene. At Sverige fulgte pandemiplaner fra tidligere sto i kontrast til land som ensidig satset på å minske smittespredning til enhver pris og uansett kostnad. New Zealand, Australia, Kina og Sør Korea var eksempler på slike land. Tegnell vet ikke hvorfor noen land tilsynelatende prøvde å bli helt kvitt sykdommen.
I Sverige ble det bestemt at sammenkomster skulle ha maksimalt 500 deltakere. Tegnell skriver at ingen visste hva et fornuftig tak på antall deltagere var og han innrømmer at 500 var et vilkårlig tall.
Et viktig spørsmål var hvor dødelig sykdommen var. Erfaringsvis overvurderes dødeligheten i tidlig fase av en pandemi. Fra Kina visste man at risikoen for å dø var høyest blant de eldste. Det var viktig å måle dødeligheten av sykdommen, men vanskelig. Ulike land hadde forskjellige måter å vurdere dødeligheten på og i Sverige bestemte man seg for å registrere overdødeligheten. Generell overdødelighet var tidligere brukt som mål på influensadødelighet. FHM hadde lite erfaring om eldreomsorgen i Sverige fra før pandemien. Det var kommunenes og regionenes ansvarsområde. Det var særlig i eldreomsorgen at det døde mange av Covid i Sverige i 2020.
Tegnell viser til at flokkimmunitet er et epidemiologisk fenomen og ikke en strategi som han ble beskylt for. Begrepet brukes for å forstå hvordan smitte sprer seg i befolkningen. Flokkimmunitet inntrer når så mange er immune at sykdommen ikke spres mer. Han skriver at flokkimmunitet sjelden oppnås uten gjennom vaksinering og ingen virussykdom har noensinne forsvunnet av seg selv. Han viser til at immunitet mot Covid aldri er fullkommen og flokkimmunitet vil derfor aldri skje.
I Sverige som i mange land var det pressekonferanse hver dag. Tegnell mener det var overdrevent og at det burde holdt med en gang i uken. Fordi han var sjef for den avdelingen i FHM som håndterte data og epidemiologiske spørsmål ble det naturlig at pressekonferansene falt på han.
Tegnell studerte grundig modellen fra Imperial College i London og var skeptisk. Denne modellen var trolig en viktig årsak til panikken som spredte seg i verden. Usikkerheten om ulike variabler er ingen detalj når det skal beregnes prognoser og kan føre til betydelige feil. Tegnell så at noen fagmiljøer trodde helhjertet på Imperial College modellen mens andre slik som FHM var skeptiske. En modell som ikke tar høyde for mørketall når det gjelder smitte, er useriøs ifølge Tegnell. Det finnes framoverskuende modeller som Imperial College modellen og bakoverskuende modeller. De siste tar utgangspunkt i de siste ukene og spår hva som vil skje neste uke. FHM benyttet bakoverskuende modeller, men de var kun veiledende og aldri styrende for innføring av restriksjoner.
Det var Tegnells inntrykk at EU kommisjonen ønsket at alle EU-land skulle håndtere pandemien omtrent på samme måte ved hjelp av datamodeller. Tegnell er uenig i dette og mener at kunnskap om egen befolkning er viktig. Ifølge Imperial College modellen ville det bli behov for 16000 intensivplasser i Sverige per dag våren 2020. Fasiten ble maksimalt 550 pasienter på en dag. Våren 2020 var det frykt for at Stockholm ikke hadde nok intensivkapasitet. Det ble derfor bestemt å bygge et feltsykehus. Det kom aldri i bruk og ble nedlagt etter noen måneder.
FHM ønsket ikke å innføre munnbindtvang. Grunnen var at det ikke fantes vitenskapelige holdepunkter for at munnbind hindrer smitte. Tegnell var redd at munnbind ville gi en falsk trygghet og derfor slurv med andre tiltak som for eksempel å bli hjemme ved symptomer. Det fantes ikke vitenskapelig belegg for at en slik falsk trygghet skulle skje, men FHM ville ikke ta denne risikoen da frivillighet var en avgjørende side ved pandemihåndteringen. Tegnell fremhever at svenskene lever i et fritt samfunn. Han er tydelig på at dette ikke er noen floskel for han, men noe han virkelig mener.
Det var kjent at smitte kunne spres fra personer uten symptomer, men smitten skjedde først og fremst fra symptomatiske personer. Da målet ikke var å utrydde viruset, en umulighet, var målet å sinke smittespredningen ved å be symptomatiske personer om frivillig å være hjemme. Målet var å hindre at sykehusene ble overveldet.
Tegnell var klar over at det ville komme nye bølger etter at den første bølgen våren 2020 var over. Årsaken til disse bølgene er ukjent, men kan skyldes nye mutasjoner. Høsten 2020 var det klart at Covid ikke var så smittsom som antatt. Dette var både en god og dårlig nyhet. Det kunne bety at tiltakene vårene 2020 hadde hatt effekt, men det kunne også bety at mange ville komme til å bli syke høsten 2020. Høsten 2020 satset FHM mer på lokale tiltak. Hovedmålet var som før å sinke smitten slik at sykehusene ikke skulle bli overveldet.
Tegnell trodde først at det ville ta flere år før en eventuell vaksine var tilgjengelig. Etter at vaksinene ble tatt i bruk viser han til rapporter fra Israel om at vaksinen ikke var så effektiv som først antatt. I 2021 viste det seg at vaksinen ikke stoppet smitten, men Tegnell skriver at vaksinen ga god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Antallet innlagt på intensivavdelinger var lavere enn i 2020. Ifølge Tegnell ble det raskt klart at risikopasienter trengte nye vaksinedoser, men han skriver at vaksinene representerte et vannskille i pandemihåndteringen.
Tegnell gikk av som statsepidemiolog i mai 2022. Han konkluderer i ettertid at Sveriges håndtering ved å agere forsiktig og ikke gjøre for mye var riktig. De siste studiene viser at overdødeligheten i Sverige er blant de laveste i Europa og på linje med de øvrige nordiske landene selv om Sverige ble rammet hardere våren 2020. Sykehusene kollapset ikke. Studier har vist at åpne skoler ikke påvirket smittespredningen.
Tegnell er redd for at mange konsekvenser av pandemien ikke kommer til å vise seg før om flere år. Cancerutredning har vært mangelfull i noen land, men i mindre grad i Sverige. Kronisk syke pasienter sluttet å gå til kontroll hos fastlegen og spørsmålet er om mange uteblir videre. Mange har psykiske ettervirkninger. I noen land er det overdødelighet for andre sykdommer enn Covid. Skolestengninger har hatt alvorlige konsekvenser for barn. Andre studier viser at de som døde av Covid stort sett hadde korte leveutsikter uansett. Data fra Sverige viser at de negative konsekvensene av pandemien er minimale ifølge Tegnell. En rapport fra teleselskapet Telia viser at bevegelsesmønsteret blant svenskene var begrenset i omtrent samme grad som i nabolandene, men uten tvangstiltak.
Konsekvensene av lockdown har vært særlig alvorlige i fattige land. Fattigdom og underernæring har økt. Skoleelever kommer ikke tilbake til skolene etter skolestengningene. I Uganda var skolene stengt i nesten to år, men som i de fleste afrikanske land var pandemien mild der. Antallet gravide tenåringsjenter økte med 350% i Uganda og hjemmevold rammet en fjerdedel av husstandene under lockdown.
Avslutningsvis reflekterer Tegnell over hvorfor Sverige ble beskyldt for å ha valgt feil strategi. Hvordan kunne man hevde at Sverige valgte rett og resten av verden feil? Tegnell tror svaret finnes i politikken. Pandemihåndteringen hadde stor politisk sprengkraft og han tror at mange regjeringer følte seg presset til å agere for å beskytte befolkningen. Han vet ikke grunnen til at det etablerte seg en svarthvit innstilling til pandemihåndteringen.
Konklusjon
I Sverige var det folkehelsebyråkrater som styrte tiltakene og ikke politikerne slik tilfelle var i nesten alle andre land. For Sverige var det heldig at folkehelsebyråkratene med Tegnell i spissen var rasjonelle aktører som brukte etablert kunnskap om pandemihåndtering og vurderte effekt av tiltak opp mot konsekvenser for samfunnet både økonomisk og sosialt. Slike kostnytte vurdering ble ikke gjort i andre land. At Sverige klarte å stå imot den massive kritikken fra andre land er beundringsverdig og skyldes trolig i høy grad Tegnells sterke karakter forankret i vitenskap og sunn fornuft. Det landet hvor politikerne hadde minst innflytelse på håndteringen av pandemien klarte seg best. Om det betyr at politikerne bør abdisere i favør av folkehelsebyråkrater ved pandemier vet jeg ikke. Personlig tror jeg at den viktigste lærdommen fra Sverige er at frivillighet og nøktern informasjon er avgjørende for best mulig utfall av en pandemi.
Artikler på steigan.no av Halvor Næss.
