oss 100 kroner!
Dette er sjette del i en serie på 7 artikler om Russia Gate. Artiklene vil komme hver uke framover og bli merket med emneknaggen @RussiaGate. – Red.
Før jeg tar for meg avslutningen på denne sagaen i neste og siste del, nemlig Mueller-høringen, skal jeg relativt kort gjennomgå et par andre kapitler i denne historien.
Av Th. Olsen.
Den oppdiktede Alfa Bank-historien
Som jeg nevnte kort i forrige del er Michael Sussmann én av (de altfor få) personene som ble tiltalt i denne sagaen. Saken er godt beskrevet hos The Grayzone og her i Norge har steigan.no en grundig gjennomgang. Den er også omtalt i hovedstrømsmedier som New York Times og VG. Historien er kort fortalt at Michael Sussmann, som var advokat i advokatfirmaet Perkins Coie og som jobbet for Hillary Clintons valgkampanje, i et møte med FBIs James Baker den 19. september 2016 kom med et såkalt tips. Tipset var eventyret om at Trump skulle ha hemmelig kommunikasjon med Russland via den russiske Alfa Bank; en kommunikasjon som skulle skje via en server i Trump Tower. Et problem med denne informasjonen (bortsett fra at det var eventyr og ikke sann) var at Sussmann ikke nevnte for FBI at han representerte Trumps hovedmotstander i valget (Hillary Clinton).
Norsk presse slo naturligvis dette ivrig opp, her for eks. Dagbladet:
(Faksimile fra Dagbladet.no)
Når dette etter hvert viste seg å være nettopp eventyr måtte selv Wikipedia innrømme det, her i et avsnitt fra artikkelen om Sussmann:
På møtet presenterte Sussmann det han og andre mente var bevis på potensiell kommunikasjon mellom dataservere i den russiske Alfa-Banken og Trump-organisasjonen. Etter at Trump ble president, fant FBI at deres påstander var uten hold, og de ble ignorert i Mueller-rapporten.
Det bør tillegges at Sussmann, selv om han ble tiltalt, slapp unna dom da han til slutt ble frikjent fra straffeansvar, her omtalt i Reuters, og han fikk også lisensen/jobben tilbake igjen.
En mislykket felle i Trump Tower
Møtet i Trump Tower den 09. juni 2016 er en interessant historie, og det ble en stund omtalt som «the smoking gun» relatert til de påståtte Russland-Trump-relasjonene. På samme måte som andre personer rundt Donald Trump ble utsatt for feller (Carter Page og George Papadopoulos) ser det ut til at dette merkelig møtet 09. juni var nok et slikt tilfelle, eller forsøk på sådan. Det hele startet med at den britiske popmusikk-manageren Rob Goldstone sendte en epost til Donald Trump Jr. hvor han sa at han hadde sensasjonell informasjon fra russiske myndigheter. Dette resulterte i et møte, som også skulle handle om andre temaer, hvor deltakerne var Rinat Akhmetshin, advokat og hovedperson Natalia Veselnitskaya, Jared Kushner, Paul Manafort og Trump Jr. Skal man tro VG (men det skal man jo ikke) er Veselnitskaya en obskur og mystisk skikkelse med tette bånd til russiske myndigheter:
(Faksimile fra VG.no)
VG beskrev det videre slik:
New York Times skriver at advokater og andre i det juridiske miljøet i Moskva kaller Veselnitskaja en fryktet og betrodd insider hos myndighetene. Selv nekter hun derimot for å ha møtt i Trump Jr. på oppdrag fra russiske myndigheter.
Det meste i VGs artikkel er diktning. Rob Goldstone som initierte denne pussige historien måtte i ettertid innrømme at han diktet opp det hele. Det var altså Natalia Veselnitskaya og hennes “side” som tok initiativ til møtet, og ikke omvendt. Det har også kommet frem fra flere hold at det ser ut som Veselnitskaya i anledning dette møtet fikk en ekstraordinær innreisetillatelse av president Obamas Attourney General Loretta Lynch, her omtalt i The Hill. Alle blant den Clinton-vennlige pressen vinkler det hele riktignok slik at dette bare er noe Trump feilaktig hevder.
Men det som nok er enda mer talende i denne saken er at Veselnitskaya møtte personer tilknyttet det demokratiske partiet både før og etter møtet i Trump Tower. I tillegg møtte hun Glenn Simpson fra Fusion GP. Her det omtalt på Fox News og her skriver NBS News om dette:
Informasjonen som en russisk advokat hadde med seg da hun møtte Donald Trump Jr. i juni 2016 stammet fra undersøkelser utført av Fusion GPS.
Som nevnt er Fusion GP firmaet som ble hyret til å skaffe «dirt» on Trump» og i sin tur hyret Christopher Steele som et ledd i dette.
Igjen for å foregripe Mueller-høringen litt, er det i selve rapporten til Robert Mueller (fra s. 103) info om det famøse møtet mellom Natalia Veselnitskaya og folk i Trump-teamet. Her fra Muellerapporten side 107:
Hicks sin tekst konkluderte: «Er du ok med dette? Tilskrevet deg.»706 Trump Jr. svarte med tekstmelding at han ønsket å legge til ordet «primært» før «diskuterte» slik at uttalelsen skulle lyde: «Vi diskuterte primært et program om adopsjon av russiske barn.»707 Trump Jr. sendte en tekstmelding om at han ønsket endringen fordi «[de] begynte med en Hillary-greie som var bs og noe annet tull som vi raskt skjøt ned (min utheving).
For å kort forklare sitatet: Hicks (en i teamet til Trump) diskuterte per melding med Donald Trump Jr. om de i en pressemelding om dette famøse møtet skulle ta med ordet “i hovedsak” (primarily) eller ikke. Hvis “i hovedsak” ble tatt med ville det indikere at det ikke bare var adopsjon som var temaet for møtet. Som Trump Jr. selv sa i den uthevede delen i avsnittet over var det helt i starten av møtet snakk om noe “Hillary-greier og noe annet tøv som var bullshit og som raskt ble feid bort”, og derfor ønsket Trump Jr. å ha med formuleringen “i hovedsak” som ville være mer presist.
Og videre i rapporten, hvor Mueller tok med dette om at folk i teamet til Trump raskt mistenkte det hele som en “set up”:
I tillegg til uttalelsen fra Trump Jr., Times-oppslaget siterte også en uttalelse fra Corallo på vegne av presidentens legale team som hentydet at møtet fort kunne ha vært en «set up» gjort av personer som jobbet for firmaet som produserte Steele-rapporten.
Avsnittet i Mueller-rapporten om dette møtet i Trump Tower er fascinerende lesning. Trump og teamet prøvde altså å legge opp en pressestrategi i forbindelse med at de har blitt forsøkt lokket i en felle, eller delvis gått i en, og Mueller drøfter i det lange og brede dette, før han må innrømme at en president har lov til å ha en pressestrategi.
Med Aron Matés ord:
”Saken har egentlig kokt ned til at Trump Jr. sa ja til et litt underlig møte, et møte han for ordens skyld kanskje skulle varslet myndighetene om…”
Internet Research Agency – den såkalte “trollfabrikken”
Når det gjelder mytiske og vedvarende narrativer er elementet vedrørende Internet Research Agency (IRA), eller den såkalte “trollfabrikken” i Sankt Petersburg også på grensen til komisk. Her har for eksempel NBC News et gedigent propaganda-verk om temaet. Og spør du den norske befolkningen vil antakeligvis 90 % snakke om den beryktede «russiske trollfabrikken» som flommet inn over USAs (digitale) grenser i forbindelse med presidentvalget i 2016 som en ekte historie.
Denne forestillingen lever den dag i dag, men derfor er det også litt komisk at i selve Mueller-høringen måtte Mueller innrømme at “trollfabrikken” ikke hadde noe med russiske myndigheter å gjøre og at det bare var “click bate” for ungdom!
Dermed var også denne saken i realiteten et eksempel på «opp som en hjort, ned som en lort”. Det rant altså ut i ingenting, men som ofte før spiller det ingen rolle at enkelte hovedstrømsmedier omtaler transformasjonen til skinnfell, for eventyret er så hardt programmert inn i folks sinn at tilbaketrekking av historien faktisk ikke hjelper. Her New York Times med omtale om at det som var en av de mange “smoking guns” resulterer i at tiltale og mer eller mindre hele saken droppes (selv om litt av narrativet opprettholdes i måten det formuleres på):
(Faksimile fra Newtimes.com)
Mens andre igjen, som for eksempel Reuters opprettholder eventyret fortsatt per 2023:
…Internet Research Agency, et firma som Washington sier er en «trollfarm» som blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016.
I klippet nedenfor snakker journalist Aron Maté om dette, se fra 10:20 ut i klippet:
Som det fremgår av ovennevnte klipp stevnet altså selskapet amerikanske myndigheter. Årsaken var jo at løgnene mot dem som lenge strømmet ut fra amerikanske myndigheter svertet dem i såpass stor grad at de rett og slett ikke kunne akseptere det. Journalisten Eric Zuesse har skrevet om hva tidligere teknisk sjef i NSA, Bill Binney sa om IRA og at de ikke fant seg i å bli omtalt og løyet om – og hvor saken gikk på følgende måte:
… så de sendte advokater inn for å utfordre det i domstolen her i USA, og domstolen avkrevde at regjeringen skulle bevise det, og det kunne de ikke, de kunne ikke bevise noe, og derfor irettesatte dommeren dem med pålegg om at de aldri skulle nevne IRA som på noen måte tilknyttet den russiske regjeringen igjen, så hele saken deres falt fra hverandre.
Her er for øvrig mer fra Aron Maté på The Grayzone, om IRA:
GRU-agentene
Historien om GU-agentene (ofte omtalt som GRU-agenter, siden Sovjetunionens militære etterretningstjeneste het GRU før unionens fall) som angivelig ble “avslørt” for å stå bak den omtalte hackingen er interessant. I juli 2018 ble 12 personer beskyldt og tiltalt for å være GU-agentene som hadde stått bak hackingen. Dette ble også slått stort opp i starten, her for eks. New York Times, som ikke legger mye imellom når det gjelder hva disse agentene skulle ha fått til i valget. I Norge ble det også slått opp stort i starten, her for eks. Aftenposten:
(Faksimile fra Aftenposten.no)
Jeg har ikke klart å finne ut nok om disse såkalte agentene til å påstå helt sikkert at også dette er en “fake” historie. Kanskje er dette det eneste sannferdige elementet i hele sagaen? Men det som er slående er at dette elementet, som først ble slått stort opp overalt i pressen, senere ble forbigått i stor stillhet. Det fremstår som svært ulogisk at det eneste sanne elementet i hele sagaen skulle bli dysset ned og forsvinne nesten i løse luften, når alt annet har blitt slått opp i tidvis skrikende hysteriske overskrifter non-stop.
Consortium News har en god analyse av Russia Gate og også angående de 12 agentene, hvor det blant annet vises til hva tidligere CIA-analytiker Larry Johnson sa om dette:
«Når du graver i denne tiltalen … er det store problemer, som starter med hvordan i all verden identifiserte de de 12 russiske etterretningsoffiserer som en del av GRU?» sa tidligere CIA-analytiker Larry Johnson i et intervju med Consortium News. Johnson påpekte at U.S. Defense Intelligence Agency ikke fikk delta i etterretningsfellesskapets vurdering fra januar 2017 om påstått innblanding fra GRU. Kun håndplukkede analytikere fra FBI, NSA og CIA var involvert.
«Ekspertene i etterretningsmiljøet på GRU er Defense Intelligence Agency og de fikk ikke lov til å avklare det dokumentet,» sa Johnson.
De som har russisk etterretnings aktiviteter i USA som primærfagfelt fikk altså ikke være med! Kan det blir mer mistenkelig enn det.
I den såkalte tiltalen fra Mueller refererer altså til at de 12 GU-agentene stod bak hacking, men beviset for selve hackingen kom altså ikke fra FBI, men fra det private selskapet CrowdStrike (omtalt som Company 1 i tiltalen), som jeg gikk gjennom i en tidligere del. Det er her også dette blir litt komisk. Som Consortium News påpeker så presist i innledningen sin, var den såkalte “tiltalen” fra Mueller en ren “politisk tiltale”, og ikke en juridisk tiltale, fordi i en “politisk tiltale” behøves ingen bevis:
Tiltalen mot 12 russiske «agenter», som ikke inkluderte noe samarbeid med Trumps team, er i hovedsak et politisk og ikke juridisk dokument fordi det er nesten sikkert at den amerikanske regjeringen aldri vil måtte legge frem bevis i retten.
Det neste som er en interessant er den lille detaljen om at Mueller i rapporten sin omtalte dem som GRU-agenter. Denne feilen er det riktignok mange som gjør, men siden Mueller-rapporten er et legalt dokument må slike detaljer være korrekte, og dette fremstår som oppsiktsvekkende slurv. Dette tyder på at Mueller og teamet hans ikke har tatt dette elementet altfor seriøst eller prioritert det overhodet, noe som fremstår merkelig hvis dette skulle være den store “fangsten” i Mueller-etterforskningen.
Det siste og svært interessante elementet er at disse ikke ble dømt, men bare tiltalt. Mueller navnga dem i høringen, og konkluderte med at de stod bak hackingen. I klippet nedenfor, med Jeff Gerth og Chris Hedges blir dette grundig omtalt (se fra 20:25 ut i klippet). Saken gikk altså ikke videre til retten. Mueller utpekte noen russiske navn som skulle ha vært i USA, men saken ble avsluttet før den gikk for retten.
Elementer som ikke er omtalt
Til tross for denne ganske lange og omfattende artikkelserien om Russia Gate er det noen elementer jeg har utelatt. For eks. kunne det være skrevet minst én egen del om de ukrainske elementene i saken, hvor blant annet Alexandra Chalupa har en stor rolle.
Et annet element som jeg har utelatt er narrativet om at Putin skulle ha utpressingsmateriale på Trump. Dette eventyret/narrativet svevde rundt på overflaten en stund, her ved hjelp av for eks. Dagbladet, men etter hvert måtte det innrømmes at det ikke var reelt, her for eks. ved Fiona Hill som satt i National Security Council under Obama.
I neste og siste del skal jeg gå igjennom Mueller-høringen og vise hvordan de enorme ressursene brukt i etterforskningen og de voldsomme presseoppslagene endte ut i mer eller mindre ingenting.
