oss 100 kroner!
Vindkraft er blitt et evig mantra for det grønne skiftets forkjempere. Intet er vel bedre enn fornybare energikilder når de ambisiøse klimamålene skal nås? En energiomstilling må til, og her skal vindkraften utnyttes til fulle. Selskapet Fred. Olsen Renewables vil ha et ord med i laget, og har inntatt en offensiv rolle overfor kommuner som er nysgjerrige på vindkraft.
Fornybarnorge.no meldte i 2022 at det var bygget ut 61 vindkraftverk i Norge, mens ytterligere tre var under bygging. Samme år ble det satt ny rekord for norsk vindkraftproduksjon, med 10% av kraftproduksjonen på land, med i alt 14,8 TWh (terawattimer). Vannkraften har fremdeles en kraftig dominans, med rundt 90% av produksjonen.
I rapporten Lavutslippsscenario Norge forteller Statskraft at de ser for seg en dobling eller tredobling av denne produksjonen frem mot 2025. I det mest ambisiøse tilfellet vil produksjonen av vindkraft økes med 35 TWh. Utbyggingen av vindkraftverk i Norge ble påbegynt i 1998, og de senere årene er omkring ti anlegg blitt produksjonsklare hvert år.
Tusener på tusener
I 2023 var det i alt 1368 vindturbiner i Norge. Økes produksjonen med 35 TWh, kan vi vente oss ytterligere 3000 vindturbiner på land. Selve oppsetter av en vindturbin legger beslag på inntil 2500 kvadratmeter av bakken, nesten en halv fotballbane. I tillegg kommer omfattende utbygging av adkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur. De fysiske og visuelle inngrepene i naturen kunne med fordel ha vært belyst i rapporten fra Statskraft.
Denne utbyggingen er Statskrafts foreslåtte løsning på kraftetterspørselen i Norge, som trolig også vil øke kraftig de kommende årene. Kort fortalt: Skal vi nå klimamålene, må flere millioner kvadratmeter av landet bygges ned med vindturbiner. Kontroversen rundt vindkraftanlegget på Fosen viser tydelig at dette ikke er en helt uproblematisk strategi. At turbinene også medfører støy, iskast og problematisk avfallshåndtering blir for sjelden belyst.
Flere om beinet
I flere tiår har Norges befolkning vært velsignet med stort sett pålitelig og relativt rimelig vannkraft. De senere årene har forbrukerne merket det som kan være konsekvensene av at vi er knyttet til et større kraftmarked, noe som igjen medfører høyere og mindre forutsigbare strømpriser. Dette er imidlertid et omstridt tema. Uansett årsak, viser de senere årenes utvikling at strømprisene gjør et økende innhogg i husholdningenes økonomi. Behovet for rimeligere kraft er tydelig – men er en akselererende utbygging av vindturbiner løsningen?
Det mener utvilsomt Statskraft. I rapporten hevdes det at det er «billigere for samfunnet å bygge ut relativt store volum vindkraft i alle scenariene enn å velge alternative teknologier». Regnes tilsidesettelse av urfolks rettigheter eller omfattende ødeleggelse av landarealer på kostnadssiden i dette regnestykket? Statskraft er vel en av få instanser i norsk samfunnsliv som ubesværet kan overse en høyesterettsdom uten at det får konsekvenser.
Trenger vi egentlig vindkraft når konsekvensene ser slik ut?
Underkommuniserte ulemper
Omkring femti krafthungrige norske kommuner skal ha blitt kontaktet av selskapet Fred. Olsen Renewables med tanke på utbygging av sol- og vindkraft. I kommunikasjonen med disse kommunene har selskapet mildt sagt vært gjerrige med informasjon om hvilke ulemper utbyggingen eventuelt vi medføre.
På toppen av Fløystadfjellet og Kamsvågfjellet i Tingvoll kommune planlegger Fred. Olsen en omfattende utbygging av vind- og solkraft. Selskapet har laget informasjonsmateriell om prosjektet og delt dette med kommunen. Dette materiellet fremstår som ensidig – vinklet på en måte som ivaretar selskapets interesser. Her mangler det sentrale faktaopplysninger. Det er åpenbart ikke egnet som beslutningsgrunnlag for et såpass inngripende og dramatisk tiltak.
Lista seg så stilt …
I dette innsalget benyttes vindkraftverket på Lista som eksempel på hvor fordelaktig en slik utbygging kan bli. Mange har latt seg provosere av at selskapet får det til å fremstå som om det allerede er installert solkraft i tilknytning til vindkraftverket på Lista, kanskje i et forsøk på å gjøre Tingvoll-prosjektet mer spiselig.
Turbinene i Tingvoll skal etter planen bli større enn dem man har på Lista. Dette skaper mer støy, og dessuten er vindkraftanlegget i Tingvoll planlagt ganske nær eksisterende bebyggelse. På så lang avstand som to kilometer kan hver turbin skape ubehagelig støy. Enkelte steder i landet er det meldt om støy over betydelig lengre avstander.
Ved lave temperaturer dannes det is på turbinenes vinger. Den kan danne tunge isklumper som slynges av turbinvingene i stor hastighet. Dette kan i verste fall være meget farlig for både dyr og mennesker. Men det er flere aspekter ved vindkraftverkene som kan være ødeleggende for omgivelsene …
Exit flora og fauna
Vi er ennå et stykke unna å ha vindturbiner utstyrt med teknologi som skal hindre rotorbladene i å drepe fugler. Ikke sjelden meldes det om at rovfugler er blitt kvestet og drept av vindturbiner, men anleggsarbeidene og driften fortrenger dessuten en rekke arter fra deres naturlige områder. Dette hensyntas i for liten grad i feltarbeid og konsekvensutredninger, slik at beslutningsgrunnlaget blir altfor overfladisk. Anleggene skader dessuten utsatte myrområder.
Vindkraftverkene medfører også et problem med avfallshåndtering. Dagens turbinblader lar seg ikke resirkulere. Det medfører at de graves ned i naturen når deres altfor korte tjenestetid er over. Før de kommer så langt, har de avskallet millioner av mikroplastpartikler i møtet med det tøffe klimaet som faktisk får dem til å generere strøm. Det er også reist bekymringer om forurensingen fra vindturbinene kan ødelegge drikkevannskilder.
I sum er det godt gjort å fremstille dette som klimatiltak – bare fordi man får ut fornybar energi ut i den andre enden.
Les mer på steigan.no om vindkraft (ca. 350 artikler)
