oss 100 kroner!
Peter Oborne rapporterer fra Hebron i den sørlige delen av den israelsk-okkuperte Vestbredden, der ulovlige bosettere, støttet av Israels militære, tvinger palestinere bort fra deres land ustraffet.
Declassified UK, 9. november 2023
Jeg ser den samme historien i hver landsby i Hebrons sørlige åser.
Israelske bosettere beslaglegger husdyr, ødelegger vanntanker, knuser solcellepaneler, raserer uthus og ødelegger olivenlundene som palestinske bønder er avhengige av for sitt levebrød.
De ankommer uanmeldt, bevæpnet med M16 maskingevær som de mer enn gjerne bruker. De banket opp landsbyboere med jernstenger, med stokker, med knyttnever, med geværkolber.
De angriper kvinner og eldre.
De går inn i palestinske hus og river ut inventar, stjeler penger, ødelegger papirer, velter møbler.
De skyter for å drepe. Mange bærer militæruniform.
De har innført et terrorvelde. De støttes av Israels hær.
Deres budskap til palestinerne er alltid det samme: kom dere ut eller bli drept.
Mens de væpnede bosetterne handler ustraffet, er palestinerne forsvarsløse.
Omringet
Ledsaget av en guide ankom jeg tidlig på ettermiddagen til She’b Al-Butom, et bondesamfunn med 300 innbyggere. I nærheten kunne vi se den tilstøtende israelske bosetningen Avigay.
To «utposter» av Avigay har også utsikt over landsbyen, samt en annen bosetning, Mitzbeh. She’b Al-Butom er omringet.
Den beleirede landsbyen lå i enden av en lang steinete kjerrevei som nesten beseiret firehjulsdriften vår.
Jeg ble møtt av et traumatisert barn som gjorde grimaser. Han var livredd for fremmede etter det han har vært vitne til de siste ukene.
«De rettet en pistol mot min kone, slo meg, stjal telefonen min og rettet pistolene sine mot barn»
En gruppe bønder serverte te. De fortalte oss at kort tid etter 7. oktober kom fire væpnede bosettere inn i landsbyen, påførte oss mindre skade og dro.
I noen dager konsentrerte nybyggerne seg om avsidesliggende eiendommer, kjørte bulldosere mot hus og ødela gårdsbygninger, og tvang innbyggerne til å flykte.
Tre dager senere kom nybyggerne, alle iført militæruniformer, tilbake. Denne gangen slo de flere landsbyboere og ransaket deres gamle leirebygde hus.
Sist fredag kveld [3. november] kom de igjen. De angrep landsbyboere, inkludert en 72 år gammel mann.
Hver gang nybyggerne kommer, ber de landsbyboerne om å dra.
Den lokale bonden Khalid Jibril fortalte meg: «De rettet en pistol mot min kone, slo meg, stjal telefonen min og rettet pistolene sine mot barn.» Jibril, iført Keffiyeh – palestinaskjerf, la til: «Bare nevn soldatene for barn. De står der og rister.»
Gjentakelse av Nakba
For palestinerne føles dette som en gjentakelse av Nakba – katastrofen fra 1948, da 750.000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem, for aldri å vende tilbake. Som i dag ble de tvunget ut med massiv vold.
Da vi forlot åsene sør i Hebron, innførte nybyggerne tidsfrister.
I Um Al-Khair, en liten landsby flankert på alle sider av israelske bosettere, beordret bosetterne dem om å heise et israelsk flagg innen kl. 19 om kvelden, ellers risikerer de ødeleggelse.
Vi ble fortalt at bosetterne dagen før brant ned huset til en bonde. Da ofrene ringte politiet, ble de fortalt: «Dere er løgnere, og vi kommer for å arrestere dere.»
I nærliggende Tuwani har landsbyboerne fått beskjed om å forlate stedet. «Reis til byen», sier nybyggerne. Den lokale patriarken Hafez Hureini var trassig: «Nei, aldri. Ingenting vil få meg til å forlate hjemmet mitt.»
Noen landsbyer har allerede bøyd seg for presset. Det 250 personer store samfunnet Khirbet Zanufah, i de sørlige åsene i Hebron har flyktet. Ifølge den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem har 13 gjetersamfunn blitt fordrevet den siste måneden.
Nybyggerne jobber etter en plan, og det er ikke noe hemmelig ved det.
Høyreekstreme partier
Sent i fjor reddet Israels statsminister Benjamin Netanyahu sitt politiske skinn ved å danne en koalisjon med to ekstreme høyreorienterte politiske partier.
Det første var Otzma Yehudit (oversettelse: «Jødisk Makt»), ledet av Itamar Ben Gvir, en på alle måter rasist, som hadde et portrett av Baruch Goldstein – massemorderen som utførte massakren på 29 palestinere i Ibrahim-moskeen i Hebron i 1994 – hengende på kontoret sitt, til han tok fatt på en politisk karriere i 2020.
Ben Gvir er nå ansvarlig for å overvåke Vestbredden som Netanyahus minister for nasjonal sikkerhet, der han har sørget for at angrepsrifler blir utstedt til «sivile sikkerhetsteam». Når han kan, overvåker han personlig distribusjonen.
[Relatert: Ytrehøyreekstremist skal drive Israels nasjonale sikkerhet]
Netanyahu hentet også inn Det religiøse sionistpartiet, ledet av den høyreekstreme fanatikeren Bezalel Smotrich. Han ga Smotrich den ettertraktede stillingen som finansminister – men Smotrich var ute etteren mer betydelig pris.
Avgjørende var at artikkel 21 i koalisjonsavtalen i desember i fjor, tildelte Smotrich «fullt ansvar» over område C på Vestbredden.
Område C er under full israelsk militær og sivil kontroll i henhold til Oslo-avtalen fra 1993. Den utgjør rundt 60 prosent av landarealet på Vestbredden, inkludert de isolerte landsbyene i åsene i Sør-Hebron.
Kart fra desember 2011 som viser område C i blått og lyseblått, Øst-Jerusalem i rødt. (FNs kontor for koordinering av humanitære saker i OPT, eller okkupert palestinsk territorium, Wikimedia Commons, Public domain)
Omtrent 350.000 palestinere bor i område C, sammen med 500.000 israelske bosettere, alle ulovlige i henhold til folkeretten.
Koalisjonsavtalen plasserte spesifikt Smotrich, som beskriver seg selv som en «fascistisk homofob», som ansvarlig for den såkalte siviladministrasjonen på Vestbredden.
Militær lov
«Sivil administrasjon» er imidlertid et orwellsk begrep. Mens bosetterne har fulle rettigheter som israelske borgere, styres palestinerne under israelsk militær lov.
I beste fall er de gjenstand for vilkårlige byråkratiske vurderinger gjort av de israelske militære myndighetene, men med Smotrich som ansvarlig har de ingen rettigheter i det hele tatt.
Den sivile administrasjonen som Smotrich leder, gir ham total kontroll over nesten alle aspekter av palestinske liv. Smotrich og Ben Gvir har Vestbredden mellom seg som lekeplass.
Planene deres har aldri vært hemmelige. De er beskrevet ganske eksplisitt i de grunnleggende prinsippene i koalisjonsavtalen, som sier at «det jødiske folk har eksklusiv og ubestridelig rett til alle deler av Israels land.»
Med andre ord, annektering av den okkuperte Vestbredden, i strid med britiske og amerikanske krav om å støtte en «tostatsløsning».
I god tid før 7. oktober jobbet Ben Gvir og Smotrich, som krevde at den palestinske byen Howara, åstedet for en bosetterpogrom, skulle «utslettes», hardt med å sette ideene sine ut i livet.
Nå gir visjonen deres tillatelse til fullskala bosetterangrep. Bosetternes budskap til palestinerne er: Dra eller bli drept.
«Vent på den store Nakba»
Innbyggerne i landsbyen Deir Istiya på Vestbredden har mottatt trusselbrev som sier «Dere ville ha krig, vent på den store Nakba» – og beordret dem til å flykte til Jordan.
Jeg reiste med buss til denne landsbyen, i åsene over den gamle palestinske byen Nablus, for å møte Faraz Diab, leder av kommunen.
Han fortalte meg at en Telegram-gruppe kalt «Nazijegerne,» truende sirkulerer informasjon om han, inkludert et fotografi. «De bør sperres inne», sier han, men det er liten sjanse for det.
FNs humanitære organisasjon OCHA uttalte 6. november at siden 7. oktober har 147 palestinere, inkludert 44 barn, blitt drept av israelske styrker på Vestbredden, med ytterligere åtte, inkludert ett barn, drept av bosettere.
Den legger til: «Siden 7. oktober har minst 111 palestinske husholdninger bestående av 905 mennesker, inkludert 356 barn, blitt fordrevet på grunn av bosettervold og tilgangs-restriksjoner.»
«Du må dra»
Foruten den menneskelige tragedien, er dette en global katastrofe. Bønder, gjetere og nomadiske beduinstammer har bodd i de ulendte åsene og dalene på Vestbredden i uminnelige tider.
Beduinstammene er langt eldre enn de israelske bosetterne, en import de siste 50 årene. Hvis de blir tvunget ut av en eldgammel livsstil, som har sine egne sanger, historie og litteratur, vil denne kulturen dø med deres utvisning.
Deres levebrød er basert på landet og årstidene, når gjetere flytter fra sommerbeite i åsene til vinterbeite i den nå stengte Jordan-dalen.
Mange vil ikke dra. Sist fredag, sier Khalid Jibril, utstedte bosetterne et ultimatum. «Du må dra, ellers dreper vi deg. Og dreper barna dine også. Sånn som vi gjorde mot Gaza-barna.»
Khalid har allerede blitt banket opp av nybyggerne. Han fortalte dem: «Våre barn er ikke bedre enn Gaza-barna. Hvis dere da må komme og gjøre det. Vi kommer ikke til å dra.»
For Israels bosetterbevegelse, med det israelske forsvaret på sin side, er dette deres øyeblikk. Tvangsoverføring av et okkupert folk er en krigsforbrytelse, men jeg kan ikke oppdage mer enn den vanlige «oppfordringen» til Israel, fra den britiske regjeringen, om å «stille de ansvarlige til ansvar».
Denne stillheten er interessant. I normale tider kommer Diane Corner, den britiske generalkonsulen i Jerusalem, med sterkt formulerte, men impotente fordømmelser av bosettervold.
Etter hvert som angrepene har eskalert til et terrorvelde over hele Vestbredden, har hun ikke hatt noe å si.
Jeg kontaktet Corner gjennom Twitter, og forklarte at jeg forberedte en rapport om bosetternes grusomheter, inkludert tvangsoverføring, over Vestbredden. Jeg merket meg at den britiske konsulen i normale tider har vært rask til å fordømme slike grusomheter. Jeg spurte henne hvorfor hun hadde blitt stille.
Da Declassified UK forberedte denne artikkelen for publisering, kom det ikke noe svar.
I mangel av en forklaring, vil jeg gjette at Diana Corner, en anstendig og kunnskapsrik kvinne, har blitt beordret til å holde munnen lukket av en britisk regjering, som har lovet sin «utvetydige» støtte til Benjamin Netanyahus Israel.
Peter Oborne er journalist og forfatter. Hans siste bok er The Fate of Abraham: Why the West is Wrong about Islam.
Denne artikkelen er fra Declassified UK.
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
