oss 100 kroner!
Dette er 83. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
6. september
Foran kommunevalget
En eldre venn av meg begynte sin politiske vandring som medlem av Unge Høyre, rundt 1970. Men Vietnam-krigen fikk ham til å gå over til AP.
APs politikk i forhold til USA og Vietnam skilte seg svært lite fra Høyres, men det at Håkon Lie gikk av som partisekretær i 1968 bidro nok til at yngre opprørske individer innen AP fikk mer innflytelse, akkurat da og noen år framover, inntil de ble mindre opprørske eller ble ‘skvisa’ ut fra ledelsen. Jeg tror det var disse som ga min venn et håp. Og han syntes da at det var for langt å ta spranget helt til SV.
Men det gjorde han seinere, inntil SV ble med på å bombe Jugoslavia i 1999. Da ble det Rød Valgallianse/Rødt. Etter at Rødt i år ga etter for NATO på samme måte som SV i 1999, ved å gå inn for å sende våpen til Ukraina, har han bestemt seg for å stemme NKP i kommende valg.
Jeg har hatt en lignende utvikling, uansett storting eller kommunevalg. Men jeg begynte ikke på høyresida. Jeg begynte med SV (valget i 1977 var første gang jeg hadde stemmerett), var så vidt innom SP i 1993 (grunnet EU-spørsmålet), men stemte SV igjen i 1995 etter jubelåret 1994, da Norge sa nei til EU.
Etter at SV ble med på å bombe Jugoslavia har jeg fulgt samme ‘bane’ som min venn. Så nå blir det NKP for meg.
Stortinget har en korrumperende virkning på politikerne. I 2013, fire år før Rødt kom inn på Stortinget sa Bjørnar Moxnes nei til krig mot Syria, som de fleste øvrige norske politikere sannsynligvis ønsket da. «Rødt sier nei til krig mot Syria», lød det i en pressemelding 28. august 2013.
«Nå må vi unngå å forverre situasjonen. Det kan en krig fort gjøre, uansett FN-mandat eller ikke. Vi kan gjøre mye annet for å hjelpe Syria, uten å bruke vold, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes (…) – Norge bør foreslå en våpenembargo, et forbud mot å selge våpen til partene som kriger i Syria. Kommer man ingen vei med det, må Norge på egen hånd stoppe salg av våpen til land der det er fare for at de kan ende opp i Syria».
Men når det gjelder krigen i Ukraina har altså Rødt og Moxnes gitt etter for USA/NATOs våpenlobby. Og det skjedde nær seks år etter at de kom inn på Stortinget for første gang, i 2017.
NKP var på Stortinget fra 1945 til 1961 (bortsett fra perioden 1949-1953), men ble mobbet ut under «mcchartyismen», som begynte rundt 1948 og som var en kampanje for NATO, mot Russland og partier som NKP, i hele Vesten.
NKP har ikke latt seg korrumpere, i alle fall ikke i slike spørsmål, og har vært helt konsekvent i sin NATO- og krigsmotstand, enten de har vært på Stortinget eller ei.
Også NKPs politiske program er diskutabelt. Men jeg kan ikke se at det finnes viktigere spørsmål enn krig/fred. Så derfor blir det NKP for meg i år, sjøl om kommunevalg naturligvis har liten eller ingen betydning for spørsmål som har med krig og fred å gjøre. På den andre siden er ikke slikt tema under stortingsvalg heller. Men det hadde det blitt hvis NKP hadde vært på ‘tinget’. Da hadde det blitt ordentlig opposisjon på Stortinget, noe Norge trenger, mer enn noensinne. I Tyskland, der krigsmotstanden er stor, er det to opposisjonspartier i nasjonalforsamlingen, et på venstresida og et på høyresida. Og det kan snart bli tre, hvorav to på venstresida.
Seinere samme dag:
«Porosjenko: Det er Europas krig, og det er Amerikas krig også. Det er en krig for den frie verden» – The Atlantic, 18. september 2014.
Ukrainske ledere har med andre ord prøvd å dra NATO inn i krigen siden 2014, det som opprinnelig var en borgerkrig. Det lyktes de godt med. Nå sier Aleksey Danilov, leder av det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet i Ukraina, at det er en verdenskrig. Og han later til å være fornøyd med det. Norske medier og politikere gjør heller ikke mye for å unngå en ny verdenskrig.
7. september
De sier at de hjelper Ukraina og insisterer på at Donbass og Krim SKAL tilbake til Ukraina. Men vil jord, luft og vann som er forurenset med radioaktivt avfall være til hjelp for Ukraina? Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt, Erna Solberg, Guri Melby og resten av røkla på Stortinget; dere støtter dette. Finnes det ingen grenser for hvor langt de vil trappe opp krigen?
Det har en stund ligget i kortene at USA og UK vil levere granater med utarmet uran til Ukraina. Russland har naturligvis advart på det sterkeste mot dette. Denne artikkelen kan tyde på at også VG og NTB har tatt til vettet.
Når skal norske politikere ta til vettet? Finnes det annet enn kujoner på Stortinget eller er de simpelthen forelsket i krig?
Vi kan dessverre ikke se bort fra det siste, da ALLE på Stortinget var enige om å bombe Jugoslavia og Libya, samt om å støtte terrorgrupper og sanksjoner i krigen mot Syria. Sanksjonene alene kan ha drept titusener av syrere, eller flere, samt bidratt til å drive mer enn 6 millioner syrere (1/4 av Syrias befolkning) ut av Syria. Tusenvis av dem kan ha dødd før de nådde Europa.
Krigen mot Russland, der NATO med Norge bruker ukrainere som kanonføde mot Russland, er derfor intet unntak. Den er regelen. Norge er faktisk et av verdens mest krigerske land. «Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig» (dette var i 2015. Nå har det blitt ti kriger). Og så krigersk har Norge blitt fordi norske politikere ikke tør å si nei til USA. Eventuelt fordi de er forelsket i krig, som jeg sa. https://radikalportal.no/2015/03/06/siden-1990-har-norge-deltatt-i-atte-kriger-vi-er-pa-en-andreplass-i-krig/
«Når slik ammunisjon treffer målet, omdannes mye av uranet til støv som tar fyr. Mannskaper om bord i pansrede kjøretøy drepes av splint- og forbrenningsskader.
Utarmet uran er også kjemisk giftig og kan føre til alvorlige skader på nyrer og andre vitale organer. Radioaktiviteten er også kreftfremkallende og blir værende lenge i støv på slagmarken.
USAs forsvarsdepartement opplyser onsdag at de skal gi ammunisjon med utarmet uran somUkraina kan bruke med Abrams-stridsvognene som allerede er lovet (…)
Ammunisjon med utarmet uran er brukt i en rekke kriger. Etter Irak-krigen pågikk ryddejobben i flere år. USAs militærstyrker brukte panserbrytende skyts med utarmet uran i Irak både i 1991 og i 2003 (også i Jugoslavia og Afghanistan, min kommentar). Det ble knyttet til fremvekst av dødelig kreft. En rapport fra universitetet i Basra viste i 2007 at andelen barn som døde av kreft i 2005, var hele 60 prosent høyere enn i 1989 før den første Golfkrigen. Bruken er også blitt koblet til at flere barn blir født med misdannelser og kreft».https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/XbA267/usa-skal-gi-ukraina-ammunisjon-med-utarmet-uran-putin-sendte-advarsel-allerede-i-mars
Hele verden ser nå at det er Kina som skaper fred, mellom Iran og Saudi Arabia, i Yemen og forsøksvis i Syria og Ukraina. Norske politikere skaffer seg dermed en plass i historiens skammekrok.
Seinere samme dag:
USA/NATO/EU/Norges krig mot Syria begynte godt og vel fire år før Russland gikk inn i den. Og da Russland gikk inn så var det fordi Syria ba Russland om hjelp. Russland har med andre ord lov til å være i Syria. Det har ikke NATO-land som USA og Norge.
Krigen mot Syria er også til en viss grad en proxykrig mot Russland. For hvis den hadde lyktes hadde Russland mistet sin flåtebase der. Det er en av få utenfor eget territorium, mens USA har baser i over 100 land i alle verdensdeler.
Nå meldes det igjen at USA-støttede grupper i Syria kriger mot hverandre. Det er definitivt bedre enn at de kriger mot Syrias FN-anerkjente, sekulære og populære myndigheter.
Norske politikere står i spagaten også i Syria, uten vilje til å komme seg opp. For på den ene siden anerkjenner de «Assad-regimet» som Syrias lovlige myndigheter, på den andre siden har de ført krig mot regimet siden 2011.
Seinere samme dag:
«Over halvparten av Slovakias befolkning mener Vesten eller Ukraina selv har skyld i krigen, viser en meningsmåling. Nå kan en kandidat som omtales som Kreml-vennlig danne regjering i Nato-landet». https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-snu-og-stotte-putin/80156609
En måling viste noe lignende i Frankrike og Tyskland. Det viser at slovaker, franskmenn og tyskere ikke er like NATO-propagandiserte som nordmenn. Ting tyder på at også nordmenn begynner å våkne.
8. september
Jens Stoltenberg sa at våpen gir fred. Nord-Korea tok hintet.
9. september
Aftenposten har i dag en artikkel i anledning av at det kommende mandag, 11/9, er 50 år siden militærkuppet i Chile. Aftenposten mener at USA bør beklage sin medvirkning til kuppet, som førte til diktatur, som først mange år seinere gradvis ble avviklet.
Dette vet sikkert de fleste i Norge nå. Men da det skjedde ble påstander om at USA trakk i trådene – før, under og etter kuppet – regnet som en konspirasjonsteori. Aftenposten var sikkert blant de som mente det, sjøl om begrepet konspirasjonsteori ikke var så vanlig da.
Man kan også gå ut fra at Aftenposten støtta kuppet. For det var mange som mente at det egentlig ikke var noe kupp, sjøl om flyvåpenet ble tatt i bruk mot den folkevalgte presidenten, Salvador Allende.
Uansett bra at Aftenposten omsider tar avstand fra kuppet. Og i den anledning bør vi merke oss hva som blir sagt i det siste avsnittet i Aftenpostens artikkel: «Dessuten er jo Chile langt fra det eneste landet der USA har rotet rundt med en mer eller mindre skjult hånd».
Helt riktig. Så hvorfor fordømmer ikke Aftenposten USA (EU og Norges) medvirkning til det blodige kuppet i Ukraina 22. februar 2014? USA prøvde ikke en gang å skjule det (mens det foregikk hemmelig i Chile for 50 år siden). Og støtten til kuppmakerne og deres krigføring i ettertid, også fra Norge, var enda tydeligere. Norske politikere, alle på Stortinget, har støttet kuppmakernes, og deres etterkommeres, krigføring siden første halvår 2014.
Kuppet i Chile og konsekvensen av det var ille, men konsekvensene av kuppet Ukraina ble langt verre. Det førte til et øyeblikkelig opprør i Donbass og på Krim, som eskalerte til krig da kuppmakerne satte inn flyvåpenet mot befolkningen i Donbass fra april/mai 2014. Og det var ikke vanskelig å forutse. Norske/vestlige politikere støtta kuppet sjøl om de visste det kunne føre til krig.
Bortsett fra disse innsigelsene er artikkelen til Aftenposten bra, men den kom 50 år for seint. Om 50 år vil Aftenposten kanskje beklage kuppet i Ukraina også og kreve en beklagelse fra USA og norske myndigheter. Vil norske politikere beklage det?
Seinere samme dag:
Når til og med Stoltenberg blir beskyldt for å gå Russlands ærend (på Twitter):
