Ingen normalisering av forholdet mellom USA og Kina på møtet i San Francisco

0
Xi Jinping og Joe Biden – bildet er lettere manipulert

Signalet fra toppmøtet mellom presidentene Joe Biden og Xi Jinping i San Francisco onsdag er at et turbulent år i forholdet mellom USA og Kina fikk et lag med sminke. Alvorlige forskjeller gjenstår, og det er også utfordringen med å navigere i de to presidentvalgene med høy innsats i 2024 – i Taiwan i januar og i USA i november. 

Av M. K. Bhadrakumar.

Både Washington og Beijing ga en positiv beretning om toppmøtet og var ivrige etter å vise til vellykket diplomati. For Biden haster det stort å demonstrere utenrikspolitisk suksess når proxy-krigen i Ukraina praktisk talt er tapt og en ny krig nettopp har startet i Midtøsten. Krig er tross alt svikt i diplomati. 

Etter toppmøtet hypet Biden det opp og sa at samtalene hans med Xi «var noen av de mest konstruktive og produktive diskusjonene vi har hatt … vi har gjort noen viktige fremskritt, tror jeg … Og i månedene fremover kommer vi til å fortsette å bevare og videreføre diplomati på høyt nivå med Kina i begge retninger for å holde kommunikasjonslinjene åpne, inkludert mellom president Xi og meg. Han og jeg ble enige om at hver av oss kunne ta telefonen, ringe direkte, og vi ville bli hørt umiddelbart.» Biden avsluttet pressekonferansen sin med å kalle Xi en diktator, men la til den siste bemerkningen: «Vi har uansett gjort fremskritt.»

Det kinesiske referatet ble avsluttet med en ekstraordinær oppsummering: «Møtet var positivt, omfattende og konstruktivt. Den har kartlagt kursen for å forbedre og utvikle forholdet mellom Kina og USA. Og San Francisco bør være et nytt utgangspunkt for å stabilisere forholdet mellom Kina og USA. De [Xi og Biden] instruerte teamene sine om å bygge videre på forståelsen som ble oppnådd på Bali og å følge opp og implementere den nye visjonen som ble avtalt i San Francisco. De to statsoverhodene ble enige om å fortsette sin vanlige kontakt.»     

Referatet fremhevet at Biden «mottok varmt» Xi, var vertskap for en lunsj til ære for ham, og «eskorterte ham til limousinen for å ta farvel». Den sa at de to presidentene hadde «en ærlig og dyptgående meningsutveksling om strategiske og overordnede spørsmål som er kritiske for retningen av forholdet mellom Kina og USA, og om viktige spørsmål som påvirker verdensfred og utvikling.» 

Referatet fra Det hvite hus sa på sin side: «De to lederne holdt en ærlig og konstruktiv diskusjon om en rekke bilaterale og globale spørsmål, inkludert områder med potensielt samarbeid og utvekslet synspunkter om områder med forskjeller.» 

Selv om det var for mye å forvente et gjennombrudd i forholdet, ga de fire timer lange samtalene noen resultater – de to sidene ble enige om å samarbeide for å kontrollere strømmen av narkotiske stoffer, gjenoppta militær-til-militær kommunikasjon, samarbeide om risikoer knyttet til kunstig intelligens, og utvide utvekslingen innen utdanning, næringsliv og kultur og øke antall flyreiser mellom landene deres. Noe er bedre enn ingenting. Det ble ikke avgitt noen felles uttalelse etter toppmøtet. 

Så er det det irriterende spørsmålet, som ingen av sidene ville våge å diskutere offentlig – nemlig Kina har begynt å selge sine enorme beholdninger av amerikanske statsobligasjoner. Skaden et kinesisk salg kan gjøre på finansmarkedene, Washingtons finanser og økonomien trenger generelt ingen forklaring. I flere tiår var USA en stor forbruker, men siden amerikanerne hadde handelsunderskudd, måtte de låne for å støtte kjøpet av kinesisk import, og Beijing støttet dette lånet indirekte gjennom kjøp av amerikanske statsobligasjoner. Men matrisen har endret seg. 

Som det er, er etterspørselen etter amerikanske obligasjoner på ingen måte høy – faktisk er en av de mest entusiastiske kjøperne av amerikanske obligasjoner den amerikanske sentralbanken. Dette har blitt sammenlignet med noe som å ha ditt eget bakeri og kjøpe opp mesteparten av det usolgte brødet ditt på slutten av dagen, slik at det ikke skapes en negativ oppfatning av salget ditt. Det faktum at finansminister Janet Yellen dukket opp i front og sentrum av forholdet mellom USA og Kina er et tydelig tegn.

På toppmøtet i San Francisco ga ingen av sidene bort noe i det hele tatt. Xi hevdet at uansett hva USA gjør, er gjenforening av Taiwan «uunngåelig». Xi foreslo «fredelig sameksistens», den valgte relasjonen mellom Sovjetunionen og USA, men Biden insisterte på at «USA og Kina er i konkurranse» og at USA «alltid vil stå opp for sine interesser, sine verdier og for sine allierte og partnere.» 

Hvis Beijing håpet på en retur til «Bali-ånden», vil ikke Washington engang erkjenne noe slikt. USA har tilsynelatende ingen erindring om at Biden ga noen slike «fem forsikringer». Det hvite hus-referatet fra San Francisco-møtet nevner heller ikke disse forsikringene. Det er tydelig at det er betydelige hull i strategisk oppfatning og gjensidig forståelse. Og det er grunn til å tvile på om det i det hele tatt har foregått noen reelle forhandlinger i løpet av de 4 timene med samtale. 

En nær undersøkelse av de to referatene – og medierapportene senere – gir inntrykk av at Biden først og fremst sto foran sitt innenrikspolitiske publikum mens Xi snakket med det globale publikummet. 

Biden demonstrerte sin vilje til å være tøff mot Kina og unngå betydelige eller ensidige innrømmelser, bortsett fra å vise at hans enorme erfaring innen internasjonalt diplomati tjener USAs interesser optimalt i dag, og ikke så tvil om hans åndelige tilstedeværelse og oppmerksomhetsnivå til å tåle påkjenningene med et personlig diplomati. 

For Xi var det ingen slik subjektiv vurdering. Han svevde høyt, som Shelleys lerke, og sprang opp fra jorden «som en sky av ild … som en kroppsløs glede hvis løp nettopp har begynt». Xis var stemmen til fornuft og samarbeid som sto i skarp kontrast til Bidens konfronterende tilnærming. Xi oppfordret til at Washington og Beijing må «gå sammen for å møte globale utfordringer og fremme global sikkerhet og velstand» i stedet for å «holde seg til nullsummentaliteten» og dermed «drive verden mot uro og splittelse». 

Den vestlige fortellingen er i grus. Xi så ikke ut til å være i en politisk og diplomatisk svak posisjon, ettersom Kina sliter med økonomiske problemer. Tydeligvis er det heller ikke slik at han trengte et «vellykket» toppmøte mer enn Biden gjorde. Tvert imot formidlet toppmøtet i San Francisco det resonante budskapet om at Kina har kommet som en global makt.       

Men selv om toppmøtet ikke så ut til å ha gjort en seriøs innsats for å tilbakestille forholdet ved å adressere hverandres vitale interesser og kjerneanliggender, er det en god ting at kommunikasjonsforbindelser har blitt gjenåpnet, noe som vil være nyttig for å administrere forholdet og bygge opp et «rekkverk» rundt den og et «gulv» under den. 

I mellomtiden er det et snev av håp om at på det mest eksplosive enkeltspørsmålet – Taiwan – kan tilfeldige omstendigheter roe det urolige farvannet. Uten tvil vil valget i Taiwan være av avgjørende betydning for forholdet mellom USA og Kina, for hvis de to viktigste opposisjonspartiene, Kuomintang (KMT) og Taiwan People’s Party (TPP), som endelig har bestemt seg for å slå seg sammen med en felleskandidat ved valget 13. januar, vil det være en formidabel liste som er sikret en enkel seier.

Dette vil selvfølgelig påvirke den delikate dynamikken i Taiwan-spørsmålet, gitt den klare viljen til KMT og TPP til i fellesskap å forbedre dialogene på tvers av Taiwanstredet etter valget som gir utsikter til noe av et velkomment pusterom for Washington-Beijing-Taipei trekanten.

Det store spørsmålet gjenstår: Lyktes Biden i å bekrefte at til tross for nederlaget i Ukraina-krigen og den evige krigen som nettopp begynte i Midtøsten, er USA i «en styrkeposisjon» i forholdet til Kina? Sett på en annen måte, følger Kina etter USAs bønn om å svekke forholdet til Russland og Iran? Indikasjonene er det motsatte.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:

No serious effort to reset US-China relations at San Francisco summit

Forrige artikkelNYT: Skolestengningene antakelig den største skaden som er påført undervisninga i USA
Neste artikkelTidligere BlackRock-forvalter: digital sentralbankvaluta vil skape en fengselsplanet
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.