oss 100 kroner!
Av John Helmer
Den palestinske strategien mot Israel er rettet mot å ødelegge Israels kapasitet til å overleve i sin nåværende tilstand i en lang krig.
Dette betyr å angripe (forestillingen om) uovervinneligheten til Israel Defense Forces (IDF) og deres såkalte Iron Dome-forsvar; dette begynte med den grenseoverskridende offensiven 7. oktober, og fortsetter med daglige drone- og artilleriangrep mot mål inne i Israel, samt motstand mot IDF-inngrep i Gaza.
Planen betyr også å avsløre svakheten i statens infrastruktur og økonomi; utvide slagmarken over hele Israels territorium – havner, kraftverk og elektrisitetsnett, kommunikasjon og finansmarkeder – noe som gjør kostnadene ved okkupasjonen av de arabiske områdene uholdbare. I en lang krig står to av Israels ledende eksportvarer som tjener mer enn 40 % av statens handel – diamanter og turisme – overfor ruin.*
«Israelerne kan ikke tåle ett år med kamp i en krig,» sa Iraks president Saddam Hussein til sin generalstab i 1983 under en diskusjon om planlegging av en regional krig mellom araberne mot Israel.** I løpet av de førti årene siden, har utviklingen skjedd. Militær teknologi og taktikk har utvidet makten til små nasjonale frigjøringshærer som Hamas, Hizbollah og houthiene, til proxy-ledere som Iran og til den strategiske balanserende rollen til Russland og Kina. Kombinasjonen deres har nå forkortet den sionistiske statens utholdenhet i en lang krig, og den til dens stedfortreder-sjef, USA.
Israelerne og den jødiske diasporaen forstår dette motvillig. For dem må den korte krigen være tilsvarende kortere. Dette betyr folkemordet på minst en million palestinere i liv og på flukt.
Krigen for å gjøre det har nå blitt en internasjonal krig – og dette er en krig USA ikke kan holde gående. Som en innsider fra Pentagon sa offentlig denne uken, «fordi det er så mange biter i logistikk- og støtteinfrastrukturen til Pentagon, er vi ikke forberedt på å gå inn på en samordnet måte. Det vi ser akkurat nå er døden gjennom tusen små kutt. Våre motstandere vet at vi er rammet, så de kommer til å få oss til å strekke oss enda mer, slik at vi kan svare enda mindre.»
Det russiske utenriksdepartementets talsmann, Maria Zakharova, erkjente poenget i Moskva torsdag: USAs marine-, luftvåpen- og marineforsterkninger utplassert rundt Israel og Gaza er «amerikanske taktikker for å styrke sin egen sikkerhet (slik skal det tolkes) på noen andres bekostning.» Dette rammer Washingtons evne til å forsvare amerikanske styrker i Middelhavet, Rødehavet, Persiabukta og på landbaser i Syria, Irak og Jordan. «Tvert imot,» la Zakharova til, den amerikanske militære utplasseringen «vil ytterligere ryste situasjonen i Midtøsten, skape ytterligere spenning som kan spre seg utover regionen.»
Zakharovas advarsel kom på ettermiddagen i Moskva. Da hadde tjenestemenn i det russiske utenriksdepartementet holdt møter med en Hamas-delegasjon og tjenestemenn fra Iran, Egypt og Kuwait. Over hele byen på samme tid holdt president Vladimir Putin telefonsamtaler med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Kreml-kommunikéet rapporterte: «Russland og Turkiye har praktisk talt overlappende posisjoner.»
Israelsk og USA-ledet mediesensur og propaganda skjuler bredden av virkningen av Palestinas krigføringsplan, og de stadig større militære og økonomiske svakhetene til den israelske staten.
Jo lenger krigen fortsetter, desto klarere er bevisene på slagmarken for at enkeltstatsordningen for Israel og USA ikke lenger er mulig. Hvorvidt Israel og USA kan bli tvunget til å trekke seg tilbake til 1967-grensene og en ny palestinsk stat opprettet med deling, demilitarisering og internasjonale sikkerhetsgarantier – grunnlaget for den russiske posisjonen som ble annonsert igjen torsdag i Moskva – gjenstår å kjempe om.
I denne lange krigen favoriserer ikke gudene det utvalgte folket.
Å følge med presisjon på slagmarken er umulig i israelsk og anglo-amerikansk presse. Rapportering av operasjoner, og om israelske og amerikanske ofre, blir fullstendig undertrykt eller forsinket i dager, om ikke uker.
I følge denne TV-rapporten fra NBC, som ble sendt 24. oktober, var det minst 24 amerikanske kampskader etter droneangrep på eller rundt 18. oktober ved Al-Tanf-basen i Syria og Al-Asad-basen i Irak. Rapportering av marineaksjoner i Rødehavet, da USS Carney angivelig skjøt mot Houthi-missiler i løpet av flere timer, har vært i endring siden de første nyhetsinnslagene 19. oktober.
I en ny rapport fra 24. oktober ble israelske og amerikanske ofre i et felles raid inne i Gaza avslørt: «i løpet av de siste 24 timene eller så dro noen av våre spesialstyrker og israelske spesialstyrker inn i Gaza for å rekognosere, for å planlegge for hvor de kanskje ville gå for å frigjøre gisler. Og de ble skutt i stykker og fikk store tap, slik jeg forstår det. Jeg tror det er dit vi er på vei, og jeg ser ikke på det som en seier for Israel på noen måte, uansett hvordan det vurderes. Og jeg tror absolutt det er veldig farlig for oss”. I gjeldende rapportering fra Al Mayadeen er daglige angrep mot amerikanske baser i Irak og nordøst i Syria dokumentert.
Å spore den elektriske krigen og infrastrukturangrepene fra Hamas og Hizbollah er også vanskelig. De startet med cyberangrep på Israels kraftproduksjonsanlegg og strømnett, disse har blitt fulgt av missil- og droneangrep. – Grunnen er lagt for angrep på det israelske nettet, hevder en amerikansk militærkilde. «Jeg tror droner kommer først, deretter missiler. Vi kan til og med se kommandoangrep.»
Israels havner er også under konstant angrep. Ashkelon, som er nærmest Gazas rekkevidde, er stengt. Eilat kan ha vært målet for Houthi-missilangrepet som ble engasjert i forrige uke av USS Carney. Ashdod, som står for rundt 40 % av innkommende og utgående israelsk sjøbåren handel, og Tel Aviv havn har vært mål. Resultatet er en tidoblet økning i krigsrisikoforsikring for fartøy og last, og innskrenkning av internasjonal fartøybevegelse inn og ut av de israelske havnene; det er rapporter om at skipsfarten er ned 30 % i Ashdod sammenlignet med volumet før krigen. Evergreen, det taiwanske containerrederiet, erklærte force majeure for Ashdod 17. oktober, omdirigerte ett fartøy til Haifa og stanset fremtidig frakt til begge havnene. «Vi anbefaler å evaluere hvert havnebesøk i Israel fra sak til sak og implementere passende forholdsregler i skipsberedskapsplaner,» anbefaler en maritim industrivarslingsbulletin.
Chevrons gassfelt Tamar til havs er stengt. Kilden produserer 70 % av gassen som kreves for å drive Israels behov for elektrisitetsproduksjon. Ikke en eneste anglo-amerikansk mediekilde har lagt merke til at Israel står i fare for å miste sin viktigste energikilde til drone- eller missilangrep. «Etter det amerikanerne og tyskerne gjorde for å sprenge Nordstream-rørledningene,» kommenterer en industrikilde i Moskva, «hva er det som holder Hamas tilbake fra å treffe Tamar, eller Hizbollah fra de andre israelske gassfeltene?»
En kilde fra Moskva kommenterer at «i Israel vil USA og Storbritannia kunne bringe inn forsyninger uten en veldig stor risiko for at amerikanske skip blir angrepet. Risikoen er for havner og baser, ikke til forsyninger fra Middelhavet. De greske og Kypros-basene vil komme til nytte. Israel vil ikke møte alvorlige logistiske problemer så lenge det er på offensiven. Hvis bosetningene begynner å bli avskåret, omringet eller penetrert, er det en annen sak.»
De indirekte økonomiske konsekvensene av krigen har heller ikke blitt beregnet eller diskutert i mainstream media eller internasjonale forretningsaviser. De ledende eksportinntektene er diamanter på over 9 milliarder dollar per år, og turisme som hadde nådd toppen på 8,5 milliarder dollar i 2019. Samlet utgjør diamanter og turisme mer enn 40 % av statens eksportinntekter.
Covid-19-pandemien og verdensomspennende reiserestriksjoner kuttet Israels turismeinntekter til en fjerdedel, og det hedde bedret seg over 2022 og turistsesongen i år. Dette har nå stoppet, selv om foreløpig Hamas rakettoppskytinger på Ben Gurion-flyplassen nær Tel Aviv har blitt stoppet.
source: https://www.youtube.com/.
Kilde: https://www.macrotrends.net/
Israels høyteknologiske maskineksport og legemidler kan også bli påvirket hvis strømforsyning, internettnettverk og transport blir skadet.
Den kumulative effekten vil være resultatet som de internasjonale ratingbyråene har advart internasjonale banker og finansmarkeder om å forberede seg på. «Etter vårt syn,» rapporterte Fitch til klienter 17. oktober, «gjør kombinasjonen av Israels dynamiske økonomi med høy verdiøkning, rekorden for motstandskraft mot regionale konflikter, [og] beredskap for militære konfrontasjoner … gjør det usannsynlig at en relativt kort konflikt i stor grad begrenset til Gaza vil påvirke Israels vurdering… Risikoen for at andre aktører som er fiendtlige til Israel, som Iran og Hizbollah, kan slutte seg til konflikten i stor skala, har økt betydelig…en stor eskalering kan resultere i negative vurderingshandlinger. Dette kan ta form av en bredere og lengre konflikt, som resulterer i et vedvarende finanspolitisk tap, både fra høyere utgifter og lavere skatteinnkreving, samt tap av menneskelig og materiell kapital og alvorlig økonomisk forstyrrelse.»
Hvor kort, og også hvor lang tid, Israels kampplan vil ta avhenger av amerikansk og internasjonal aksept, ikke bare av folkemordet ment for palestinerne i Gaza, men av den kjemiske krigføringen av Novichok-typen planlagt av IDF og Pentagon for Hamas sitt tunnelsystem i Gaza by. Etter flere år der USA og Storbritannia har fabrikkert påstander om at Syria og Russland brukte forbudte gasskrigføringsvåpen, har israelerne angivelig overtalt USA til å delta i tunnelangrepsoperasjonen. Pentagon avviser rapportene.
Russiske og amerikanske militærkilder bekrefter allerede de logistiske forsyningsproblemene israelske og amerikanske styrker står overfor for tiden, når krigen bare har vart i tre uker. Greske kilder rapporterer at basen i Souda-bukten på Kreta allerede har nådd sin kapasitet for innkommende forsynings- og støtteoperasjoner fra den amerikanske marinen og luftvåpenet; en effekt er økende greske protester ved Elefsina flybase nær Athen.
En kilde på Kypros sier at bevegelsen av amerikanske og britiske fly inn og ut av Dekhelia- og Akrotiri-flybasene akselererer, og at det er en luft- og sjøbåren skyttelbuss mellom de kypriotiske havnene i Larnaca og Limassol og USS Gerald Ford-fartøygruppen til sjøs, sørvest på øya.
Forlengelsen av forsyningslinjene som kreves for å støtte USS Eisenhower-transportgruppen i Rødehavet og Persiabukta og landbasene som trengs for å støtte den, er allerede politisk sensitive; og risikoen for Houthi og andre angrep, sammen med protester fra hjemlige arabiske folkemengder, vil øke for disse basene i de arabiske sjeikdømmene jo lenger krigen mot Israel viser arabisk og iransk krigsevne og motstand.
Å konvertere disse gevinstene til et forhandlingsrammeverk for israelsk-amerikansk retrett er oppgaven russiske tjenestemenn prøver å få til i en stille koordinering med kineserne, og i halvåpne forhandlinger i Moskva denne uken. I sitt første trekk utenfor regionen siden krigen startet, har Hamas besøkt Moskva for forhandlinger, ledet av USA-utdannede Moussa Mohammed Abu Marzouq.
Zakharova bekreftet starten på samtalene med Hamas torsdag. Hun sa: «Jeg kan også si og bekrefte at representanter for den aktuelle palestinske bevegelsen er i Moskva. Når det gjelder kontakter, vil vi informere deg i tillegg.» Hun har også avslørt at siden krigen begynte, har ni tusen russiske passinnehavere returnert til Russland fra Israel; og at minst femten russiske passinnehavere blant Hamas-gislene har blitt drept i IDFs luftangrep.
Samtidig med Marzouqs møter ga Husam Badran en uttalelse til det russiske statlige nyhetsmediet Sputnik. «Russland,» sa Badran, «er i stand til å spille en viktig rolle i å få slutt på krigen mellom Israel og Gazastripen, og levere hjelp til den palestinske eksklaven. Hamas verdsetter Russlands rolle på den internasjonale scenen, spesielt bruken av veto i FNs sikkerhetsråd mot USA. Men Russland kan spille en større rolle i å få slutt på aggresjonen mot vårt folk på Gazastripen og bruke internasjonalt press for å levere akutthjelp til vårt folk på Gazastripen.»
Hva Hamas mener med «større rolle» for Russland har ikke blitt offentliggjort ennå. Det er kjent at Hamas er villig til å forhandle løslatelse av «ikke-militære» gisler, inkludert israelere som har russiske pass, gjennom Iran. Dette er betinget av at IDF opphever sin beleiring av Gaza og tillater tilstrekkelige forsyninger til alle deler av territoriet.
De «militære gislene» holdes i bytte mot løslatelse av palestinske fanger i israelske fengsler. Det er mer enn 6000 av sistnevnte; det kan være færre enn 200 gisler i Gaza, ettersom opptil 50 har blitt drept av israelsk bombing.
Den russiske utenriksdepartementets uttalelse om samtalene med Hamas er mindre avslørende. I følge Sputnik-utgivelsen har «Russland diskutert løslatelse av gisler og evakuering av russere fra Gazastripen under et møte med en delegasjon fra Hamas i Moskva på torsdag.» Et medlem av det politiske kontoret til den islamske motstandsbevegelsen Hamas, Abu Marzouq, er i Moskva. Kontakter fant sted med ham i fortsettelsen av den russiske linjen for umiddelbar løslatelse av utenlandske gisler lokalisert på Gazastripen, og spørsmål knyttet til å sikre evakuering av russiske og andre utenlandske statsborgere fra territoriet til den palestinske enklaven ble også diskutert.»
På samme tid torsdag – ubemerket og urapportert av vestlige medier – holdt russiske tjenestemenn flere forhandlingsmøter med en iransk utsending, viseutenriksminister Ali Bagheri Kyani. I tre separate utgivelser fra utenriksdepartementet ble det utstedt møtekommunikéer for Kyanis møter med viseministrene Mikhail Bogdanov, Sergei Ryabkov og Mikhail Galuzin. – Behovet for å stanse fiendtlighetene i og rundt Gazastripen og rask levering av humanitær bistand til den berørte palestinske befolkningen ble bekreftet, heter det i Bogdanovs kommuniké. «Det ble uttalt at Moskva og Teheran er fast bestemt på å fortsette tett koordinering av innsatsen for å stabilisere situasjonen i Midtøsten.»
Det er uklart om samtalene også omfattet Hamas-tjenestemenn i et trepartiformat. I løpet av dagen var det også forhandlinger i UD i Moskva med kuwaitiske og egyptiske tjenestemenn.
I Kreml er det kunngjort at president Putin snakket med Tyrkias president Erdogan for å diskutere krigen. I følge Kreml-utgivelsen gjennomgikk presidentene den aktive innsatsen som ble utført av Russland i FNs sikkerhetsråd, så vel som de tilsvarende politiske og diplomatiske skritt tatt av Turkiye for å stoppe blodsutgytelsen og sikre uhindret levering av humanitær hjelp til de som trenger hjelp. Det ble understreket at Russland og Turkiye har praktisk talt overlappende posisjoner, fokusert på å implementere den velkjente tostatsløsningen, som sørger for opprettelsen av et uavhengig Palestina som sameksisterer med Israel i fred og sikkerhet.
I sin orientering for pressen avfeide Zakharova USAs trekk så langt. «Vi anser ikke USAs tilstedeværelse i Midtøsten som å bidra til stabiliteten i situasjonen i regionen. Akkurat det motsatte. Washingtons tidligere forsøk på å monopolisere prosessen i Midtøsten, og ignorerer de egentlige årsakene til den langvarige konflikten, har i stor grad ført til de nåværende katastrofale konsekvensene…Denne situasjonen har en helt klar og forståelig vei, et «veikart» for bosetting. Det er ikke enkelt, men komplekst, smertefullt, men fører til løsningen av problemet, ikke dets forverring.»
«Selvfølgelig vil ingen luftvernsystemer, våpenforsyninger, materiellinjeksjoner i noen «sikkerhetskomplekser» bidra til å løse denne situasjonen. Dagens lekse må læres. Uansett hvor mange amerikanere som er utplassert der (deres baser, eksperter, satellitter), har ingenting av dette fungert for å forhindre et blodig scenario, som både palestinere og israelere er ofre for.»[*] Med støtte fra Israel og innflytelsesrike jødiske diamanthandlere i New York og Tel Aviv, forberedes en sanksjonsplan av den amerikanske regjeringen for å stoppe russiske uslepne diamanter, produsert av Alrosa, fra å bli solgt til belgiske, israelske og amerikanske markeder. De russiske varene skal merkes som «bloddiamanter» på grunn av krigen i Ukraina. Men nå som Israel ødelegger den palestinske befolkningen i Gaza, kan «blod»-merket brukes på den israelske diamantskjæringsindustrien og på den jødiske diamanthandelen i utlandet.
Støtte for den anti-russiske sanksjonen, og også for IDF-operasjonene mot palestinerne, finnes i nyhetsrapportene Rapaport.com. «Rapaport står sammen med Israel», erklærte publikasjonen og dens eier Martin Rapaport 26. oktober, «og har påtatt seg all nødvendig innsats og kostnadene for oktobers enkeltsteinauksjon for å hjelpe det israelske markedet til å fortsette å drive forretninger best mulig i løpet av denne vanskelige tiden. Rapaport mener at det å fortsette å gjøre forretninger i Israel under krigen er en seier over de brutale Hamas-terroristene, og vil hjelpe Israel til å vinne krigen.»
I en annen lederartikkel for diamanthandelen foreslår Rapaport «å boikotte Iran og alle andre tilhengere av Hamas-terrororganisasjonen». Rapaport siterer også religiøs autoritet for avvikling. «Med Guds ord (2. Mosebok 17:14): ‘Jeg vil fullstendig utslette Amaleks minne under himmelen.’ Måtte Guds ord skje, her og nå.» I det stille dikterer Russlands statlige diamantinteresser en strategi for å kunne beskytte seg mot denne tveeggende israelske politikken.[**] Saddam Hussein er sitert i kapittelet om amerikanske komplotter mot ham i Irak – se The Jackals’ Wedding: American Power, Arab Revolt, Ch. 6.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til John Helmer, Dances with Bears:
THE GODS ARE GOING AGAINST THE CHOSEN PEOPLE — MAMMON AGAINST ISRAEL, MARS AGAINST THE PENTAGON
Oversatt til norsk av Derimot.no.
