oss 100 kroner!
Men det er ikke bare dårlige nyheter. Et stort flertall ønsker atomsamtaler med Iran, og en forhandlet slutt på krigen i Ukraina.
Av Daniel Larison, 13. oktober 2023.
Eurasia Group Foundations siste undersøkelsesrapport, med tittelen «Order and Disorder: US Foreign Policy in a Fragmented World», dekket en rekke spørsmål fra sanksjoner og våpensalg til droneangrep og krigen i Ukraina, og den inneholder flere bemerkelsesverdige funn om hvordan amerikanerne oppfatter ulike aspekter av USAs globale engasjement.
Ifølge rapporten er amerikanerne svært åpne for diplomati med fiendtlige makter, men de støtter også å gå til krig mot Kina, i urovekkende grad.
Et av hovedfunnene er at amerikanerne stort sett er for direkte diplomatisk engasjement med motstandere og i enda større grad støtter forhandlinger med Iran om atomspørsmålet. Ifølge meningsmålingen favoriserer to tredjedeler av amerikanerne forhandlinger med motstandere, selv om de er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, autoritære regjeringer eller hjem for terrororganisasjoner, 77% støtter fortsatte atomforhandlinger med Iran, og 58% av amerikanerne vil også at USA skal presse på for en forhandlet løsning for å avslutte krigen i Ukraina.
Støtte for diplomatiske løsninger har flertall blant amerikanere fra hele det politiske spekteret, så det er bemerkelsesverdig hvor lite støtte for de samme løsningene, som finnes blant våre valgte representanter og beslutningstakere i Washington.
Noen av rapportens funn er ikke overraskende. Det er en splittelse mellom partiene over Ukraina-politikken, med demokrater som har en tendens til å være mye mer støttende til administrasjonens tilnærming enn republikanere. Republikanere er de mest krigerske når det gjelder Kina.
Men kanskje et av de mest overraskende og signifikante resultatene er i hvilken grad amerikanere fra alle politiske leire, nå sier at de støtter direkte intervensjon i en krig over Taiwan.
Andre undersøkelser de siste årene har funnet ut at omtrent 40% av amerikanerne støtter direkte amerikansk intervensjon i tilfelle et kinesisk angrep, men EGF-undersøkelsen fant at samlet støtte til intervensjon er på 60%. Det kan være et resultat av økende spenninger mellom Kina og Taiwan og den pågående forverringen av forholdet mellom USA og Kina det siste året, siden tidligere House Speaker Pelosis ukloke besøk i Taipei i fjor sommer. Den kan være forårsaket av den konstante trommevirvelen av anti-Kina retorikk fra medlemmer av begge partier. Det kan være en kombinasjon av alle tre.
Uansett representerer dette en betydelig økning i offentlig støtte for å gå til krig over Taiwan, og det antyder at offentligheten ikke fullt ut forstår hvor kostbar og farlig en slik krig ville være. Støtten til intervensjon er relativt myk, med de fleste tilhengerne som sier at de bare «i noen grad» støtter å sende amerikanske styrker for å hjelpe til med å forsvare Taiwan, men det kan ikke benektes at dette er et stort skifte i amerikansk opinion de siste ti årene. Det er et mål på hvor dominerende krigersk gruppetenkning om Kina-politikken har blitt, hvis et flertall av befolkningen nå sier at de støtter å føre en storkrig mot en motstander bevæpnet med atomvåpen.
Offentligheten er nesten nøyaktig delt i to om USA skal selge våpen til andre land. 53% mener at USA bør slutte å selge våpen. Funnet om våpensalg er slående fordi spørsmålet bare refererer til «salg av våpen globalt» uten å si noe om regjeringene som kjøper dem. De fleste demokratiske og uavhengige respondenter sier at USA ikke bør fortsette våpensalget, og selv 48% av republikanerne sier det samme.
Selv om denne motstanden mot våpensalg sannsynligvis er påvirket av debatter om bevæpning av Saudi-Arabia og andre voldelige autoritære regjeringer, er det viktig å merke seg at respondentene avviser alt våpensalg, uansett hvor våpnene skal.
Mens amerikanerne er splittet over ønskeligheten av våpensalg, er de fleste generelt komfortable med amerikanske sanksjoner og av en eller annen grunn tror at de er et effektivt politisk verktøy. Litt over 60% av amerikanerne generelt sa at sanksjoner var «alltid» eller «ofte» et effektivt verktøy, og bare 39% sa at de «sjelden» eller «aldri» var effektive. Det er noe overraskende, gitt de gjentatte feilslåtte sanksjonenene, spesielt brede sanksjoner, for å oppnå uttalte politiske mål og den omfattende humanitære skaden de forårsaker blant de rammede befolkninger.
Hvorfor sier så mange amerikanere at sanksjoner er et effektivt verktøy når sanksjonene åpenbart ikke virker? Det er vanskelig å si, men kanskje en grunn til dette synet, er den konstante bruken av sanksjoner som standard svar fra regjeringen på så mange forskjellige områder. Det kan være at publikum antar at sanksjoner må være effektive, ellers ville de ikke bli pålagt så ofte. Da de ble foranlediget av regjeringens mange ulike grunner til å innføre sanksjoner, konkluderte kanskje respondentene med at verktøyet må være nyttig hvis det brukes til å løse så mange problemer.
Svarene på spørsmålet om sanksjoner var blant de mest nedslående i hele undersøkelsen, fordi de er så adskilt fra virkeligheten og ikke viser noen bevissthet om den forferdelige merittlisten som økonomiske sanksjoner har. Uavhengige respondenter var minst tilbøyelige til å si at sanksjoner er et effektivt politisk verktøy, men selv her vant synet for sanksjoner så vidt foran. Befolkningens ubegrunnede tillit til sanksjonenes effektivitet er ikke en ny utvikling, men det er enda et hinder for innsatsen for å tøyle og muligens avslutte bruken av økonomisk krigføring.
Et av de mer oppmuntrende resultatene var det knappe flertallet for å oppheve 2001-godkjenningen for bruk av militærmakt (AUMF). 54% sier de favoriserer opphevelse av godkjenningen, støtten for opphevelse er sterkest blant demokrater (56%) og uavhengige (62%). To av fem republikanere er enige i at fullmakten bør oppheves. Det er betegnende at de ikke nevnte noe om å gi en ny fullmakt for å erstatte den gamle. De fleste amerikanere ser ut til å være ferdige med «krigen mot terror», og de ønsker å kvitte seg med godkjenningen som har blitt brukt til å bekjempe den.
To år etter USAs tilbaketrekning fra Afghanistan har offentligheten fortsatt en generelt negativ vurdering av krigen. De fleste amerikanere konkluderer forståelig nok med at krigen var en fiasko, og 30% mener at krigen hadde et mislykket oppdrag fra starten av. Ytterligere 32 prosent mener krigen burde vært avsluttet etter Osama bin Ladens død. Bare 13% mener at tilbaketrekningen skadet USAs troverdighet, og det viser at svært få mennesker i landet kjøper det falske troverdighetsargumentet som hauker har solgt i alle disse årene.
Funnene i EGF-undersøkelsen peker på noen lovende områder for politisk reform. Det ser ut til å være grobunn for å forfølge opphevelse av AUMF og en større overhaling av amerikanske våpensalg. Dessverre er det andre retningslinjer, inkludert sanksjoner, som vil kreve mye mer arbeid når det gjelder å utdanne publikum og endre hvordan amerikanerne forstår disse problemene.
Denne artikkelen ble publisert i Responsible Statecraft:
Poll: Most Americans would support war with China
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Daniel Larison er fast spaltist i Responsible Statecraft, medvirkende redaktør i Antiwar.com, og tidligere seniorredaktør i magasinet The American Conservative. Han har en doktorgrad i historie fra University of Chicago. Han skriver regelmessig for nyhetsbrevet sitt, Eunomia, på Substack.
