oss 100 kroner!
Trues av kunstig intelligens og sviktende tillit
Medielandskapet er i hurtig endring. Det råder økende bekymring rundt feilinformasjon i nyhetskildene og de sosiale mediene. På grunn av dette etterlyses kraftige tiltak for å gjenreise tilliten til medienes økosystem. Tiltakene må kunne håndtere feilinformasjon og lesernes evne til å sile opplysningene de serveres.
2024 er et gedigent valgår. Det kommende presidentvalget i USA er ikke akkurat noen hemmelighet. Flere europeere vet kanskje mer om dette valget og de mulige kandidatene enn om sommerens valg til Europaparlamentet. Eller for den sakens skyld om det kommende nasjonalvalget i India.
I alt skal flere enn 2 milliarder mennesker verden over medvirke i demokratiske prosesser neste år. Dette innebærer at et rekordstort antall mennesker skal danne seg et bilde av valgets aktører og hvordan de eventuelt vil kunne påvirke deres situasjon.
Ugunstig intelligens?
Generativ kunstig intelligens har vært på nærmest alles lepper siden lanseringen av ChatGPT, som ble lansert så nylig som i november i fjor. Omfanget og bruken av slik programvare er i eksplosiv økning, og kunstig intelligens invaderer den ene sfæren etter den andre i hverdagen. Kunstig intelligens kan ha stor nytteverdi, også for dem som ønsker å spre skadelig programvare eller feilinformasjon.
Dessuten bidro pandemien til å forsterke flukten fra papirmedier til digitale medier. Det digitale er blitt den nye normalen. Dette er en enorm utfordring, spesielt for de etablerte mediehusene.
Tillitskrise
Tillitskrisen blir stadig mer prekær. Bare 40 % av mediekonsumentene stoler på nyhetene, samtidig som de uroer seg for feilinformasjon. Mer enn halvparten av den britiske befolkningen engster seg for falske nyheter. Et velfungerende demokrati er avhengig av at befolkningen har tillit til den tilgjengelige informasjonen, og pressen har tradisjonelt spilt en sentral rolle i å opplyse og skape engasjement.
Nyhetsmedienes nettsider har mistet posisjonen som publikums utgangspunkt for innhenting av informasjon. Reuters’ studie av nyhetsmediene viser at særlig yngre lesere har et svakt forhold til de store navnene innen nyhetssfæren. Sosiale medier, nettsøk og mobilvarsler tar en stadig større andel av kaka.
Polarisering
Hva kom først? Tillitsfallet eller polariseringen? Ifølge Justin Blake, leder for Edelman Trust Institute, er polariseringen både en årsak til og en konsekvens av den svekkede tilliten. Dette skaper et nytt medielandskap, der aktørene må finne nye måter å navigere på, nye måter å henvende seg til publikum på, for å nå frem med budskapet de ønsker å formidle.
Mediene sliter med å nå et yngre publikum, og i aldersgruppen 14 til 24 år faktasjekker flertallet alltid påstander fra et varemerke i sosiale medier. De er snare med å vende avsenderen ryggen hvis påstandene viser seg å ikke stemme.
Ovennevnte studie viser at de hersker en økende uro for å støte på feilinformasjon fra mediene. Mange frykter at det ikke er mulig å skille mellom ekte og falske nyheter. I 2024 vil bruk av kunstig intelligens kunne øke denne frykten ytterligere, samtidig som det trolig bir enda enklere å produsere og spre gale opplysninger.
Minnen från fornstora dagar
De store medieaktørene lengter åpenbart tilbake til en tid der deres egen posisjon var den dominerende. Ønsket fra World Economic Forum (WEF) er at verdens unge ledere skal bidra til at tilliten til de tradisjonelle mediene gjenreises gjennom en ny sekstrinnsplan.
WEF skisserer disse punktene for å reetablere publikums tillit til hovedstrømsmediene:
- Redusere eksponering for skadelig innhold på nettet, spesielt feil/desinformasjon.
- Bygge bevissthet om påliteligheten til nyhetsmedier.
- Forbedre medieinformasjonskompetanse for å gi enkeltpersoner mulighet til å gjenkjenne feil og desinformasjon.
- Redusere risikoen og utnytte mulighetene som dukker opp gjennom generativ AI.
- Styrke pålitelighet gjennom åpenhet og ansvarlighet.
- Økende interesse og engasjement i nyhetsmedier.
Grunn til uro?
Særlig det første punktet inneholder elementer som spesielt kan være urovekkende for alternative kilder til informasjon. Falske nyheter finnes naturligvis, men det kan også være i de etablerte nyhetsmedienes interesse å erklære informasjon som motstrider deres eget narrativ for falske nyheter.
De aktuelle tiltakene for å luke i nyhetsmedienes fremvoksende underskog er blant annet å strupe pengestrømmen til kilder for det man oppfatter som falske nyheter og å motvirke opprettelsen av ekkokamre der ekstremistiske synspunkter har gode vekstforhold.
Er trusselbildet overdrevet? Et omskiftelig mediebilde innebærer nødvendigvis at nye trusler oppstår og enkelte gamle kan forsvinne. Det er ikke det samme som at alternative opplysninger nødvendigvis bygger på eller formidler feilinformasjon. Det er viktig å kunne se forskjellen på skadelig ekstremisme og en livskraftig opposisjon. Sistnevnte hører ikke bare hjemme i et demokrati. Den er en forutsetning for at demokratiet skal kunne fungere.
