oss 100 kroner!
New Dehli kan lære av Mahatma Gandhis holdning i forhold til dette temaet.
Av Ullekh NP, forfatter journalist og politisk kommentator New Dehli.
En saudiarabisk prins ba nylig folket i Gaza om å følge i fotsporene til Gandhi og hans taktikk med sivil ulydighet og ikke-samarbeid, for å vinne frihet fra israelsk okkupasjon, i stedet for å ty til militære midler. Uansett om Gandhis metoder er levedyktige i den pågående humanitære katastrofen i regionen for tiden, vet mange av oss at den ikoniske indiske lederen og fredsapostelen var interessert i hva som skjedde i Palestina.
Gandhi var motstander av den britiske politikken om å bosette jøder i Palestina mot ønskene til folkene som levde der. Gandhi skrev den gang, «Den tyske jødeforfølgelsen har ingen parallell i historien, men min sympati gjør meg ikke blind for rettferdighetens krav. Ropet om et nasjonalhjem for jødene appellerer ikke til meg. Palestina tilhører araberne på samme måte som England tilhører engelskmennene eller Frankrike tilhører franskmennene. Det er galt og umenneskelig å påtvinge araberne jødene. Det som skjer i Palestina i dag kan ikke rettferdiggjøres i forhold til etiske retningslinjer.» (Code of conduct.)
Disse setningene skrev Gandhi sent i 1930, kort etter at Hitler satte i gang sine anti-jødiske pogromer. I tiår stod Free India ved palestinernes side på basis av Gandis standpunkt, også etter at landet offisielt inngikk forbindelser med Israel tidlig på 1990-tallet.
Interessant nok, til tross for Gandhis avvisning av et nasjonalt hjem for jødene i Palestina, hadde David Ben-Gurion, grunnleggeren og den første statsministeren i Israel, på sitt kontor etter pensjonering et portrett av Mahatma, som ikke levde lenge nok til å være vitne til dannelsen av Israel. Han ble myrdet tre måneder før – i januar 1948.
Palestinske intellektuelle er nedslått av en tilsynelatende endring av holdning fra India og at landets nye herskere beveger seg mot Israel. Allikevel, etter først å ha uttrykt solidaritet med Israel og dets «rett til å eksistere», har New Dehli vist bekymring for palestinernes triste situasjon og sendt hjelp til det beleirede folket via Egypt. Det er åpenbart at India balanserer på stram line i Midtøsten.
Det må det av flere grunner. For det første gir det å pleie tettere bånd med Israel, et land kjent for sin innovasjon, høyteknologi og militære dyktighet, fordeler i en tid hvor India vokser som en økonomisk og viktig geopolitisk aktør.
Israel har forsynt India med våpen i avgjørende øyeblikk og hjalp senere med å utstyre landets etterretningstjeneste.
Handelen mellom India og Israel har vokst fra 200 millioner dollar i 1992 til 4,5 milliarder dollar i 2014, og skal vokse ytterligere. I regnskapsåret 2023 ble indisk vareeksport til Israel verdsatt til 7,89 milliarder dollar og israelsk eksport til India til 2,13 milliarder dollar. Dessuten var bilateral handel med tjenester på 1,1 milliarder dollar i 2021, ifølge de siste tilgjengelige dataene. Indiske teknologiselskaper og andre investerer jevnt og trutt i Israel. Tilsvarende har Israel gjort mange investeringer i India, først og fremst innen teknologi, landbruk og vann.
Det viktigste er at et konsortium ledet av Indias Adani Group og en lokal partner eier den strategiske Haifa-havnen i Israel. En tredjedel av konsortiets aksjer er hos den israelske partneren Gadot, mens de andre to tredjedeler eies av Adani Group.
Israel og Haifa havn er sentrale i India-Midtøsten-Europa Economic Corridor (IMEEC), den ambisiøse multi-milliard tilkoblingen som forbinder India og Europa. Transportkorridoren, ble unnfanget av G-7-land som en motvekt til Kinas belte- og vei initiativ (BRI), og ser for seg å knytte Indias vestkyst via De Forente Arabiske Emirater gjennom den arabiske halvøy til Haifa-havnen, med videre tilkobling til Hellas og andre europeiske destinasjoner.
Kort sagt, selv om sammenstøtet mellom Israel og Hamas har plassert IMEEC-prosjektet, som krever samarbeid fra arabiske land, på gyngende grunn, er Israel langt mer sentralt for Indias ambisjoner nå enn noen gang før.
Gulf-landene, som palestinerspørsmålet er et følsomt tema for, er også avgjørende for India. Nærmere 9 millioner migrerte indere bor i dem, ifølge offisiell regjerings- statistikk. Nyhetsbyrået PTI rapporterer at per mars 2022 står Gulf-landene for mer enn 66 prosent av indiske immigranter, av til sammen 13,4 millioner indiske migranter rundt om i verden.
De Forente Arabiske Emirater sysselsetter mer enn 3,41 millioner indere, Saudi-Arabia 2,59 millioner, Kuwait 1,02 millioner, Qatar 740.000, Oman 770.000, Bahrain 320.000, og så videre.
Langt færre indiske statsborgere er basert i USA og Storbritannia. På den annen side er det for tiden bare 20 000 indiere som bor i Israel, ifølge Israels generalkonsul i Mumbai, Kobbi Shoshani.
USA er den høyeste enkeltkilden for pengeoverføringer til India – det refererer til pengene som indere i utlandet sender til sine egne kontoer eller til sine slektninger hjemme i landet. Men som gruppe bidrar Gulf-landene mye mer.
USA sto for pengeoverføringer på 23,4 millioner dollar, De forente arabiske emirater 18 millioner dollar, Storbritannia 6,8 millioner dollar, Singapore 5,7 millioner dollar, Saudi-Arabia 5,1 millioner dollar, Kuwait 2,4 millioner dollar, 1,6 millioner dollar i Oman, 1,5 millioner dollar i Qatar og så videre.
New Delhi er også blendet av potensielle bånd med Saudi-Arabia, som planlegger en enorm image makeover, inkludert bygging av nye smarte byer, for å tiltrekke internasjonale investeringer, og entusiastiske indiske forretningsmenn ivrer etter å investere i landet.
I kjølvannet av økende spenning med Kina, er det desto viktigere for India å vinne flere venner i den arabiske verden og Afrika, foruten Vesten, for å beholde sin status på den globale scenen og sikre seg mot tektoniske endringer av styrkeforholdet i verden. Derfor har offisiell utenrikspolitikk vært forsiktig med måten krigen Israel/Palestina håndteres på.
Et bekymringsfullt aspekt har i tillegg sneket seg inn. I økende grad, i det minste på et kulturelt og politisk nivå, legges det innenrikspolitisk større vekt på det middelalderske India enn det moderne, som opplevde Storbritannias kolonisering av subkontinentet. At en slik tilbøyelighet påvirker våre politiske prioriteringer hjemme er en selvfølge, men det er farlig å la intern politikk styre utenrikspolitikken. I forhold til omverdenen er det avgjørende ikke bare å få venner, men også å beholde dem.
Indiske muslimer husker Gandhi, Nehru og Vajpayees støtte til de statsløse araberes situasjon. I dag er Gandhi like relevant som noen gang i måten han forutså hvor farlig det kan være å grave opp myter og gamle historiestykker for å rettferdiggjøre moderne politiske prosjekter. Regelen å handle ut fra må være: å ha empati for andres levde erfaringer uten partiskhet. Som Gandhi advarte oss, ikke å gi rettferdighet til en gruppe mennesker på bekostning av en annen.
Originalen finnes her:
Why India is walking a tightrope on the Israel-Palestine conflict
Oversatt for Steigan.no av Gro Finne.
Ullekh NP er forfatter, journalist og politisk kommentator med base i New Dehli.
