oss 100 kroner!
Den svenske arbeideravisen Proletären skriver om kjernekraft i nummer 33 for inneværende år. Lederens overskrift er «Mer kjernekraft vil ikke løse krisen» og deretter følger «Det er ikke mer kjernekraft vi trenger, men sol, vind og vann.» Jeg minner naturligvis om folkeavstemningen om atomkraft 23. mars 1980 og demonstrasjonene mot atomkraftverket i Barsebäck. Proletären inntar omtrent samme standpunkt som atomkraftmotstanderne gjorde på 1970-tallet, da de blant annet ropte i demonstrasjoner: «Vad skall väck? Barsebäck! Vad skall in? Sol och vind!». En forskjell er at motstanden nå er kledd i tydeligere antikapitalistiske klær.
Lederen diskuterer først ulike tegn på klimaendringer, men forveksler klima og vær. «De som prøver å antyde at rekordtemperaturer rundt om i verden, rekordregn over Kina, den milde vinteren i Sør-Amerika og de 19 centimeter haglballene i Italia er bevis på naturlige værobservasjoner, er mot bedre vitende.» Årets nedbørsrekord over Kina og den milde vinteren i Sør-Amerika er værobservasjoner, ikke klimaobservasjoner. Du kan ikke si på mandag at dette kommer til å bli en dårlig uke. Enkelthendelser, som lederskribenten viser til, viser at vedkommende har dårlig forstått statistikk, som er en grunnleggende og komplisert matematisk hjelpemetode for å beskrive klimaendringene som er påvist. Jeg vet ikke hva gigantiske hagl har å gjøre i denne sammenhengen. Da jeg var barn på 1950-tallet, husker jeg min far, en sommer da vi hadde en kraftig haglstorm, fortalte meg at gigantiske hagl hadde drept kyr i Sør-Afrika, hagl på størrelse med tennisballer.
Proletären har en markant manglende evne til å løfte perspektivet til globalt nivå i flere viktige spørsmål. Klimaspørsmål er internasjonale. Spørsmål om energiforbruk og konsekvensene av dette forbruket er internasjonale. «Det må bygges, erstattes, fornyes og utvikles, noe som i mange tilfeller er både bra og rimelig, men dagens klimautfordringer har ikke sin løsning på å forbruke enda mer energi, noe som også krever tilgang til enda mer naturressurser og mer transport. I stedet krever klimaomstillingen en helt ny måte å organisere samfunnet på.» Sitatet refererer selvfølgelig til Sverige, og det er mulig at vi svensker i et fremtidig samfunn, som er «organisert på en ny måte [sosialistisk?]» trenger ikke å forbruke mer energi. Men hvordan kan klimapåvirkende energiforbruk kompenseres?
Proletären bør lese nettavisen steigan.no oftere. Det er mange artikler som går gjennom problemene med «sol og vind». Etter en del diskusjon om den svenske regjeringens og kapitalens rop om mer energi, skriver Proletären «Innbyggerne bør dermed kunne bli overkjørt, til tross for at det ikke finnes noen helt sikker kjernekraft og at avfallsproblemet er like uløst i dag som det var på 70-tallet. Teknologien for et trygt sluttlager eksisterer rett og slett ikke.» Hva med problemene som eksisterer med vindturbiner og solparker? Sverige og Norge har relativt god tilgang på vannkraft. Men hvordan skal det tredje skandinaviske landet, Danmark, også erstatte det? Hvordan kan de vestafrikanske landene, som nå sparker ut fransk nykolonialisme, få den energien de trenger for å nå en anstendig levestandard, hvis energien ikke delvis er basert på karbonforbindelser?
Så hva kan du finne i verden om dagens kjernekraft, når du tør å se opp? Jeg vil starte med en video fra CGTN Mer Kina-ASEAN samarbeid om fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. Samtalen ledes av journalisten Wang Guan og presenteres som følger: «Det andre Kina-ASEAN-forumet for fredelig bruk av kjernefysisk teknologi ble holdt fra 16. til 17. september [2023] i Nanning, hovedstaden i Guangxi Zhuang autonome region i Sør-Kina, mens Kina og ASEAN-landene utdyper sitt samarbeid om kjernekraft og kjernefysiske applikasjoner. Wang Guan reiste til Nanning og satte seg ned med Deng Ge, generalsekretær i Kinas atomenergiadministrasjon; Lu Tiezhong, styreformann i ‘China National Nuclear Power Co., Ltd.’ og Pennapa Kanchana, visegeneralsekretær for Thailands ‘Office of Atoms for Peace’, for å diskutere hvordan Kina kan gi løsninger på ASEAN-landenes energiovergang i tråd med karbonnøytralitetsmål og FNs bærekraftige utviklingsmål. Kjernefysiske applikasjoner innen landbruk, medisin og helsevesen er avgjørende, sier Deng Ge, og Kina har gitt kunnskap og opplæring til ASEAN-landene, og vil fortsette å gjøre det. Lu Tiezhong bemerker at Kina rangerer først når det gjelder atomsikkerhet; En ære gitt risikoen og utfordringene knyttet til kjernefysisk teknologi. Wang Guan spør Pennapa Kanchana hvordan Thailands Tokamak-1, et fusjonsenergiforskningskraftverk utviklet i samarbeid med ‘Thailand Institute of Nuclear Technology’ og ‘Chinese Academy of Science’, vil bidra til utvikling av bærekraftig energiforskning og vitenskapelig samarbeid mellom de to landene.» I samtalen påpeker Deng Ge: «Hvis Kina ønsker å oppnå ‘karbonnøytralitet’ innen 2060, er atomkraft et must.»
Kina jobber også med småskala modulære reaktorer. Et annet eksempel fra CGTN på dette: Over 200 foreign nuclear experts visit world’s first onshore small modular reactor in China. Det handler om hvordan atomeksperter fra mer enn 50 land og regioner besøkte Linglong-1, som er verdens første kommersielle modulære reaktor (SMR) på land og ligger i Hainan-provinsen.
Skal vi tenke på klimamålene, kan vi se hva svenske energiforsk.se skrev i 2019: FN: Kärnkraften viktig för klimatmålen. På møtet i 2019 var FN representert ved visegeneralsekretær Zhenmin Liu. I talen tok han utgangspunkt i Greta Thunbergs globale klimamanifestasjoner og det faktum at stadig flere krever kraftig økt handling. Han skal ha sagt «Med lave karbondioksidutslipp bidrar kjernekraft til utslippsreduksjoner i dag og potensielt i fremtiden. Alt avhenger av hvordan ulike land verdsetter de forskjellige fossilfrie kraftkildene.» Liu beskrev også utfordringene som kjernekraft står overfor, og at disse må løses for at kjernekraft skal bidra: aldringsfenomener, kostnader og avfallshåndtering.
Vi forlater Kina, et kjernekraftland, og går til Russland, som også har en avansert kjernekraftvirksomhet. På energinyheter.se finner jeg følgende Bygget av Bangladesh första kärnkraftverk igång. Det er statseide Rosatom som bygger (2013). Artikkelen sier «Nylig startet den første fasen av arbeidet med Bangladeshs aller første atomkraftverk. Anlegget skal driftes etter russisk teknologi.»
Av helt irrelevante grunner (i denne sammenhengen) er det nå mange på jorden som kjenner navnet på Europas største atomkraftverk Zaporozhye i Ukraina (nå i Russland ifølge russisk offisiell mening.) Russia Today skrev nylig at Russland kunngjør tidslinje for relansering av Europas største atomkraftverk. I artikkelen kan du lese at generaldirektøren for Rosatom, Aleksey Likhachev, mener at «Så vanskelig som det har vært, sørget vi for sikker drift av stasjonen». Han sa også «Jeg tror at neste år, etter hvert som situasjonen utvikler seg, vil vi se etter alternativer og muligheter for å gjøre dette anlegget aktivt operativt igjen.» ‘Situasjonen’ Aleksej sikter til er sannsynligvis, eller rettere sagt ganske sikkert, krigen mellom NATO og Russland i Ukraina.
De fleste kjernekraftverk bruker uran som ‘drivstoff’. Men allerede på 1960-tallet ble det bygget et eksperimentelt kraftverk i Oak Ridge i USA, som brukte grunnstoffet Thorium som brensel. De fungerer som følgende video beskriver Grunnleggende saltsmeltereaktor. Et nettsted som kaller seg Exploratis har følgende video Kinas nye Thoriumreaktor er en game changer! så det er ikke laget av det offisielle Kina. Det samme gjelder ‘The Futurists’ video Nuclear 4.0: Chinas NEW Thorium Reactor Changes Everything! Kina-ekspert Cyrus Jansen skriver også om denne reaktoren: China is Doing Something CRAZY with Nuclear Power! ‘Crazy’ og ‘Gamechanger’, hva menes? Vel, hva med atomkraftverk som bygges i Gobi-ørkenen? IAEA skriver om disse kjernekraftverkene: Thoriums langsiktige potensial innen kjernekraft.
Til slutt har vi også Tokamak-reaktorene, som fungerer omtrent som solen, og dermed har tungt hydrogen, deuterium, som drivstoff. Men denne opprinnelig russiske oppfinnelsen tilhører sannsynligvis mer en fjern fremtid, selv om du kan lese på nettet om hva som er oppnådd i Kina «Ifølge en artikkel fra ‘Warp News’, har en kinesisk tokamakreaktor nylig nådd en temperatur på 120 millioner grader Celsius i 101 sekunder, noe som er ny rekord. Dette er ett skritt nærmere å løse energiforsyningens hellige gral, fusjonskraft.»
Hva gjøres så i Europas viktigste økonomiske motor, Tyskland? Jo man tar fram kolkraftverk ur malpåsen!
Hvis den svenske arbeideravisen Proletären skal ha en lederartikkel om kjernekraft, må den ikke være uvitende og nesten engstelig. Ja, hvis du tror du kan være «helt sikker», så er du engstelig. Hvis du skal skrive for arbeiderklassen, som vet at hele fremtiden er mer eller mindre usikker, så må du være godt lest, og til tross for all usikkerheten, innpode tro på fremtiden, selv om den umiddelbare fremtiden i Skandinavia, som i hele den vestlige verden, ikke er veldig lys for det arbeidende folket.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
