oss 100 kroner!
Det hender man gjør tabber – og noen er større enn andre. Jo større og mer topptunge de organisasjonene er som gjør tabbene, og jo større konsekvenser tabbene har for penger, navn, rykte og faglig anseelse, jo vanskeligere kan det være å innrømme at man har dummet seg ut:
Ganske uventet fikk jeg sterke bevis på en slik tabbe i fanget da jeg hadde besøk nylig av en biofysiker-forsker fra Odesa, Ukraina. Vi var blitt kjent med hverandre på nettet på grunn av felles interesser – elektriske krefters påvirkning av biologiens mest fundamentale prosesser:
I Sentral- og Østeuropa har man nemlig en lang forskningstradisjon innen forskning på hvordan naturens elektriske og magnetiske krefter påvirker biologien. Sammen med en ærverdig professorkollega hadde denne medisineren med biofysikk og immunsystemer som spesiale, skrevet en forskningsartikkel om hvordan varierende solflekker skaper variasjoner i jordas magnetfelt, som så igjen påvirker hvordan vårt DNA påvirker vårt immunsystem og dermed – ganske tilfeldig – blant annet kan skape nye epidemier (Zaporozhan & Ponomarenko 2010). Jeg hadde skrevet om denne interessante artikkelen i en bloggpost som så var blitt oversatt til flere språk og spredte seg verden rundt (Flydal 2020).
Nå satt vi rundt bordet på min hytte etter en tur på fjorden med reker, loff og majones og så forteller han om problemene med å få publisert en artikkel han hadde skrevet sammen med en engelsk forsker:
De hadde fått artikkelen refusert med høyst ulike begrunnelser i tre fagtidsskrifter. En av begrunnelsene var at engelsken var for dårlig, selv om den hadde en rutinert engelsk medforfatter. Andre var at artikkelen var for lang, for kort og ikke tydelig nok i konklusjonene.
Til sist fikk de nok og la den ut på nettet som «pre-print», altså en forhåndsutgivelse, og forut for fagfellevurdering. Derfor er den nå ute på nettet. Her får du min oversettelse av det sammendraget som alltid står først i slike fagartikler.
Artikkelen forteller ganske enkelt at – basert på Storbritannias offentlige helsestatistikk og av årsaker som det kan spekuleres mye om – må Covid-19-vaksinasjonen ha forårsaket sterkt økt dødelighet i deler av befolkningen, og lavere dødelighet blant andre. Mest påtakelig er mønsteret kanskje med hensyn til alder, der dødeligheten økte kraftig blant de yngste vaksinerte, og så mindre med høyere alder for så, helt motsatt, å gi lavere dødelighet blant de eldste.
Det fins en rekke forskningsartikler med slike funn gjort i solide databaser som ikke blir omtalt i de store tidsskriftene. Hvorfor er det slik? De store tidsskriftene er ofte eid av legemiddelbransjen. Utfra prinsippet «Follow the money!» er pengeinteressene en mulig forklaring. Man skal heller ikke undervurdere uvilligheten til å stikke hodet fram og erklære at mRNA-vaksinene ganske enkelt var en stor tabbe som ingen vil innrømme eller ta ansvar for. Særlig nå som den ene forskningsartikkelen etter den andre også viser at det ikke var noen overdødelighet av betydning fra selve sykdommen – ikke en gang i Sverige, der gamle «døde som fluer» på sykehjemmene.
Her får du sammendraget, sammen med én av de mange grafene i artikkelen (øverst). Grafen viser hvordan dødsraten økte dramatisk med vaksineringen blant unge vaksinerte, men sank til motsatt virkning – lavere dødsrate – jo eldre man var når man ble vaksinert.
«Sammendrag: Alle vaksiner framviser både spesifikke og ikke-spesifikke virkninger. De spesifikke virkningene måles gjennom virkningen på målpatogenet, mens de uspesifikke virkningene kan oppdages ved endringer i dødeligheten for alle årsaker under ett. Dødelighetsdata for alle årsaker (fordelt på kjønn, aldersgruppe, vaksinasjonshistorie, dødsmåned) mellom januar 2021 og mai 2022 ble satt sammen av [det britiske] Office for National Statistics. COVID-19-vaksinasjon ga god beskyttelse ved mange anledninger, men mindre for yngre aldersgrupper. Hvert kjønn og hver aldersgruppe viser sin egen unike profil med hensyn til vaksinasjonsfordeler/fordelens tidsrom. Enkeltpersoner står fritt til å ta beslutninger om vaksinasjon. For eksempel utgjør kvinner i alderen 18-39 en kohort som ikke går videre enn til den første eller andre dosen. Dødelighetsresultatene av alle årsaker viste for Omicron-varianten svært dårlig respons på vaksinasjon med 70 % økt dødelighet av alle årsaker for kombinasjonene kjønn/alder/vaksinasjonsstadium/måned, sannsynligvis på grunn av ugunstig antigen-avstand mellom førstegenerasjonsvaksinene og denne varianten, og med ytterligere uspesifikke virkninger. Dødeligheten for alle årsaker fra covid-19-vaksinasjon er langt mer nyansert enn det som er allment erkjent, og i denne spesifikke henseende fremstår virusvektor [-vaksiner] som bedre enn mRNA-vaksinene. Sistnevnte later mer sannsynlig til å bidra til å øke dødeligheten for alle årsaker samlet, spesielt i yngre aldersgrupper. En omfattende diskusjon/litteraturgjennomgang er tatt med for å gi mulige forklaringer på de observerte uventede vaksinevirkningene.»
Vi kjenner igjen problemet fra tobakksnæringen, fra PCB, fra thaliomide-skandalen, fra glyfosat, store feilinvesteringer i næringslivet og fra striden rundt helsevirkningene fra mikrobølget stråling. Også de som ikke har økonomiske interesser i saken kjører seg fast i forståelsesmønstre og posisjoner som gjør det umulig for dem å endre forståelse og standpunkt – selv når det er åpenbart for alle andre som leser seg litt opp at «Se, han har jo ingen klær på!»
Vil du lese selve artikkelen, som er på 54 sider med omfattende litteraturliste, finner du den på https://www.preprints.org/manuscript/202305.0911/v1 og blant referansene under artikkelens sammendrag.
Den ukrainske medforfatteren er ellers slett ingen barrikadestormer. Han dyrker sin forskning på biologiens mest grunnleggende mekanismer og jakter på sannhet, redelighet og etterprøvbarhet. Han har flere patenter innen vaksinasjon.
Einar Flydal, den 15. august 2023
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 15.08.2023
Referanser
Flydal, Einar: Mer om influensa som “elektrisk sykdom” – og om forbindelsen fra sol til celler, bloggpost 17.03.2020, https://einarflydal.com/2020/03/17/mer-om-influensa-som-elektrisk-sykdom-og-om-forbindelsen-fra-sol-til-celler/
Zaporozhan, V. & Ponomarenko, A.: Mechanisms of Geomagnetic Field Influence on Gene Expression Using Influenza as a Model System: Basics of Physical Epidemiology. International Journal of Environmental Research and Public Health,7(3), 938–965, 2010 https://tinyurl.com/y9okzpgg
Jones, R.P.; Ponomarenko, A. Effect of Age, Sex, and COVID-19 Vaccination History on All-Cause Mortality: Unexpected Outcomes in a Complex Biological and Social System . Preprints 2023, 2023040248. https://www.preprints.org/manuscript/202305.0911/v1
