«Amerikansk finansiering av Etterretningstjenestens virksomhet må ta slutt for å sikre norsk selvstendighet».
Dette skriver forfatteren Bård Wormdal på NRK Ytring.
Bård Wormdal sier det det som det er. Tør NRK og Nyhetsdesken TV 2 å ta debatten? Vel, her har NRK Ytring publisert Wormdals kronikk. Det er i alle fall en god begynnelse på det som bør bli ikke bare en debatt, men en oppvask. For norske politikere har gjort Norge til et opplagt bombemål hvis USA skulle finne på å starte en ny krig fra norsk territorium/farvann, eventuelt bruke Norge i krig mot Russland på samme måte som de bruker Ukraina. Dette skriver Lars Birkelund på Facebook.
«Verden var på randen av atomkrig da Sovjetunionen utplasserte raketter på Cuba i 1962. Det er dermed forståelig at Russland ikke ønsker stadig mer avansert amerikansk overvåkning nært noen av de viktigste basene for sine atomubåter. At de reagerer mot Vardø-radarene, er som forventet.
Med den store militære betydningen Globus III har, skulle man tro det var en grundig norsk politisk behandling av det store oppgraderingsprosjektet de siste årene. Den kom aldri. Stortinget ble ikke engang skikkelig orientert.
«Globus-systemet er utvilsomt knyttet til atomterrorbalansen mellom USA og Russland.»
I to forsvarsbudsjetter ble prosjektet med noen få setninger omtalt som en levetidsforlengelse, ikke som bygging av en helt ny radar. Medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomite har bekreftet at de heller ikke fikk informasjon i lukkede møter.
De folkevalgte ble med andre ord holdt utenfor en alvorlig beslutning som gjør Vardø til et klart bombemål for russerne i en eventuell konflikt mellom stormaktene.
Hva så med Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget? Har ikke dette kontrollutvalget full oversikt, og er ikke EOS-utvalgets arbeid en garanti for full demokratisk styring? Svaret på begge spørsmålene er nei.
«Full norsk finansiering av Etterretningstjenesten er viktig for norsk uavhengighet.»
For det første har EOS-utvalget bare ressurser til stikkprøver. For det andre har heller ikke utvalget tilgang til spesielt sensitive dokumenter som omhandler samarbeid med andre land. For det tredje er utvalget pålagt å ta spesielt hensyn til samarbeidende utenlandske tjenester.
Det blir som en fartskontroll der politiet ikke kan måle farten på enkelte biler, og også må forskjellsbehandle bilmerker. En slik kontroll er ikke god nok.
EOS-utvalgets plikt til å ta spesielt hensyn til Etterretningstjenestens utenlandske samarbeidspartnere er dessuten å avgi norsk suverenitet med stor betydning for nasjonal selvstendighet.
«Det er gått 29 år siden Stortinget satte ned Lund-kommisjonen for å granske de hemmelige tjenestene. Siden den gang har det skjedd mye.
Det er på høy tid at Stortinget setter ned en ny slik kommisjon med et bredt mandat».