oss 100 kroner!
Det er ikke måte på hva enkelte i ly av «det grønne skiftet» finner på. Hvor har føre var prinsippet blitt av, eller rettere hvorfor kan vi ikke få noen uavhengige forskere til å «se på saken». Nå kappes de store meieriene om å være mest mulig «grønne» og «klimavennlige» og i rein desperasjon for å få økonomien til å henge sammen kaster sjølsagt enkelte melkebønder seg på dette.
De får sikkert noen «klimapoeng» dersom de går med på dette – er det i det hele tatt noen som tenker på kua, hvor er dyrevernene?
(Bilde: Tines hjemmeside)
Tine skriver på sine hjemmesider dette:
De neste fire årene skal landbruksnæringen bruke 40 millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melke- og kjøttproduksjon med 30 prosent. Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier forskningssjef i TINE og leder av prosjektet MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.
De skriver videre at innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2, og MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet.
De har med seg flere melkebønder på dette prosjektet og kuene får et spesielt fôr, som gjør at de raper og promper mindre av klimagassen metan.
Tine forteller at de har forsket på ulike metanhemmere i mange år allerede og i samarbeid med NMBU, Nortura og Geno vil de gå videre etter det de kaller lovende resultater. Målet er at alle drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekuer vil få dette enda tidligere.
Tine skriver videre:
TINE og norske melkebønder lever av naturen og er helt avhengig av å ta vare på miljøet. Vi skal være med å løse utfordringene en hel næring står sammen om, slik at folk flest kan få melk med lavere klimagassutslipp, sier Selmer-Olsen.
Forbrukerne blir stadig mer opptatt av hvordan matproduksjon påvirker miljø og klima. Derfor inviterer TINE folk flest til å ta del i metanforskningen. Hver uke skal det hentes omtrent 10 000 liter melk fra Kjos gård under forskningsprosjektet. Den blir tappet på egne kartonger, og møter forbrukere i Oslo-området under navnet Fremtidsmelk.
Den forskningen som Tine, NMBU, Nortura og Geno driver med i samarbeid med noen utvalgte bønder foregår sjølsagt i tett samarbeid med myndighetene. Denne forskningen får støtte av regjeringen som har bevilget 10 millioner kroner til det videre arbeidet, som en del av jordbruksoppgjøret.
Hva er så dette metanhemmende stoffet som tilsettes fôret:
Metanhemmere er en samlebetegnelse for fôrtilsetninger som reduserer produksjonene av metan i vomma på drøvtyggere. Stoffet som tilsettes heter Bovaer, også omtalt som 3-NOP.
Her kan du lese hva EFSA skriver om: Sikkerhet og effekt av et fôrtilsetningsstoff bestående av 3-nitrooksypropanol (Bovaer ® 10) for drøvtyggere for melkeproduksjon og reproduksjon (DSM Nutritional Products Ltd). DSM er et multinasjonalt selskap med sete i Heerlen i Nederland. Det har over 21.000 ansatte i over 50 land. Vi noterer oss at Vanguard og BlackRock allerede er inne.
https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.2903/j.efsa.2021.6905
Q-Meieriene lanserer sin Klimamelk i september, og skriver på sine hjemmesider at ved hjelp av et nytt fôrtilskudd reduserer Q-Meieriene sitt klimaavtrykk (CO2-utslipp) på den nye melken med hele 25%.
(Bilde: Q-meierienes hjemmeside)
Vi starter med produksjon i Gausdal, med melk fra tre løsdrift-gårder med til sammen 220 kyr, forteller prosjektleder Camilla Baustad i Q-Meieriene. Kari Myhre, som er med i innovasjonsprosjektet for Q Klimamelk, sier: «Dette er spennende og en mulighet vi vil være med på. Det å være Q-bonde i 2023 krever at vi hele tiden følger med og er i forkant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.»
-Vårt mål er å gi dette fôrtilskuddet til alle våre 14 000 kuer innen tre år, signaliserer en offensiv Baustad.
https://www.q-meieriene.no/nyheter/q-meieriene-lanserer-q-klimamelk
Bovaer og er laget av nitrater, og hva kan vi lese om Nitrat f.eks i Store Norske Leksikon:
Giftighet
Nitrat er giftig. I kroppen blir nitrat redusert til nitritt. Det reagerer med blodfargestoffet hemoglobin og fører til dannelse av methemoglobin. På denne måten nedsettes kapasiteten på oksygentransporten, og i alvorlige tilfeller fører dette til såkalt indre kvelning. Etter at nitrat er redusert til nitritt, kan det også inngå i reaksjoner med aminer og danne nitrosaminer, som kan være kreftfremkallende.
Er dette noe vi bør utsette våre husdyr for, og hva vil skje når vi drikker denne melka. Tør du være med på dette «grønne prosjektet» – igjen hvor blir det av føre var prinsippet?
