oss 100 kroner!
Det er noe nesten beundringsverdig over illusjonsmakeriet til amerikanske neocons. De tror så mye på sitt eget forskrudde verdensbilde at de fortsetter å gjenta det hver gang det har gått i knas i møte med virkeligheten.
Sjelden har vi fått dette så grundig demonstrert som i artikkelen til kaldkrigeren Anne Applebaum i The Atlantic:
Russia Slides Into Civil War
Anne Applebaum er redaksjonell kommentator i The Atlantic og hører til den samme nykonservative gjengen av kalde krigere som Bill Kristol.
I denne artikkelen drømmer hun om at Prigozhins og Wagnergruppas marsj mot Moskva skulle utløse borgerkrig i Russland og at Putin skulle ende opp som tsar Nikolaj II:
Speilsalen som Vladimir Putin har bygget rundt seg selv og i sitt land er så kompleks, og er i så mange lag, at på tampen av et ekte opprør i Russland tviler jeg sterkt på om den russiske presidenten selv trodde det kunne være ekte.
…
Det er noen presedenser for dette øyeblikket. I 1905 bidro den russiske flåtens katastrofale prestasjoner i en krig med Japan til å inspirere til en mislykket revolusjon. I 1917 kom sinte soldater hjem fra første verdenskrig og startet en annen, mer kjent revolusjon. Putin hentydet til det øyeblikket i sin korte TV-opptreden i morges. I det øyeblikket, sa han, viste det seg at «argumenter bak hærens rygg var den største katastrofen, [ført til] ødeleggelse av hæren og staten, tap av enorme territorier, som resulterte i en tragedie og en borgerkrig.» Det han ikke nevnte var at frem til det øyeblikket han forlot makten, drakk tsar Nicholas II te med sin kone, skrev banale notater i dagboken sin og forestilte seg at de vanlige russiske bøndene elsket ham og alltid ville ta hans parti. Han tok feil.
Applebaums idé er at Putin ikke har kontakt med virkeligheten. Men hun rakk knapt å få publisert denne drømmen sin før den ble knust. Det var hennes egen speilsal som ligger knust. Vil det få henne og hennes like til å slutte å bygge nye speilsaler rundt den nykonservative fortellingen? Ikke drøm om det. Det er disse illusjonene de lever av og lever for.
Men det er nå litt artig å se dem bomme så kapitalt som det Applebaum og The Atlantic gjorde her.
