oss 100 kroner!
Bak mengden av OPEC+ produksjonsbeslutninger som pirrer det kollektive vesten, ligger en stram russisk-saudiarabisk strategi og forbedret russisk-iransk energisamarbeid.
Av M. K. Bhadrakumar.
En merkelig ting skjedde i Wien på søndag akkurat da det 35. ministermøtet i OPEC+ skulle starte i hovedkvarteret. Tre fyrstelige vestlige nyhetsorganisasjoner – Bloomberg, Reuters og Wall Street Journal – ble utestengt fra å gå inn i OPECs lokaler. Da det ble spurt om hvorfor, kom det tørre svaret: «Dette er vårt hus.»
Og faktisk hadde OPEC-tjenestemenn ingen annen mulighet enn en uortodoks måte å «sette stemningen på», gitt deres økte følsomhet overfor de ville historiene som ble spredt i vestlige medier om uenigheter mellom Saudi-Arabia og Russland, de to førende landene i OPEC+.
Riktignok berører OPEC+ rå nerver i Washington selv sju år etter at gruppen tok form som et barn av ideene til Russlands president Vladimir Putin og den saudiske kronprins Mohammed bin Salman (MbS). De to lederne ønsket at de skulle ha mer kontroll over det globale råoljemarkedet. Impulsen til realisme fra Moskvas og Riyadhs side har bare vokst siden 2016, og vil krystallisere seg ytterligere etter at den USA-ledede G7 presset seg inn i fastsettelsen av reglene for verdens oljemarked i fjor, og truet med å fragmentere hele økosystemet.
Saudi-Arabias BRICS-ambisjoner
Verken Russland eller Saudi-Arabia har råd til et brudd i OPEC+. Faktisk, hadde det ikke vært noen OPEC+ i dag, ville det vært et presserende behov for å opprette en, ettersom både Moskva og Riyadh på forskjellige måter har kommet under amerikansk press på grunn av deres fremtredende globale rolle som energiprodusenter.
Potensialet deres til å være nøkkelspillere i den fremvoksende multipolare verdenen skaper uro i Washington. Saudi-Arabia har formelt søkt om BRICS-medlemskap og søkt om å bli med i New Development Bank, den multilaterale utviklingsbanken etablert av BRICS-statene og med hovedkontor i Shanghai, Kina.
Det var den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan Al-Saud som deltok i Cape Town forrige uke på BRICS-ministermøtet. På sidelinjen møtte Bin Farhan Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Det russiske referatet av samtalene understreket dybden og bredden i forholdet mellom de to statene.
Saudi-Arabia lister seg på tærne mot BRICS på et historisk tidspunkt når gruppen angivelig er klar til å skape sin egen valuta på sitt kommende toppmøte i Durban, Sør-Afrika. Dette vil selvfølgelig være en katastrofal utvikling for petrodollaren – søylen i det vestlige banksystemet – og har potensial til å skape et nytt globalt oljemarked.
Oljesamarbeidet Russland–Iran
Som en liten digresjon signerte Russland og Iran 18. mai 10 dokumenter for samarbeid i oljeindustrien, bestående av seks avtaleavtaler, to kontrakter, en avtale og et veikart knyttet til bilateralt samarbeid innen industri, overføring av teknologi samt forbedring av oljeutvinning.
Disse avtalene tillater Russland (sammen med Kina i separate avtaler) å ha sine selskaper tilstede i alle olje- og gassfelt i Iran som Moskva velger. Etter signeringsseremonien i Teheran uttalte den besøkende russiske visestatsministeren Alexander Novak, som også er medformann for den permanente russisk-iranske kommisjonen for handel og økonomisk samarbeid, at de to landene hadde forhandlinger om bankinteraksjoner og bruk av sine nasjonale valutaer i de bilaterale transaksjonene.
Ganske åpenbart er Irans strategiske bånd med Russland et spøkelse som hjemsøker administrasjonen til USAs president Joe Biden. I den sammenheng øker Saudi-Arabias gravitasjon mot BRICS angsten i den vestlige psyken. Det er neppe overraskende at febrilske amerikanske forsøk er i gang for å undergrave OPEC+.
Avtale om kutt i oljeproduksjonen
Ikke før OPEC+-ministermøtet i Wien ble avsluttet, gjorde visestatsminister Novak det klart at Russland og Saudi-Arabia gikk i takt når det gjelder OPEC+-avtalene:
«Nei, det var ingen [russisk-saudiarabiske] forskjeller. Vi finner alltid felles løsninger. Våre avtaler har i årevis vært i kraft i markedets interesse, av hensyn til landene som deltar i avtalen, og i interessen til både eksportører og produsenter. Vi finner alltid felles løsninger med Saudi-Arabia. Naturligvis har vi alltid foreløpige diskusjoner, men likevel når vi alltid enighet.»
I Moskva på mandag sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister: «Den russiske føderasjonen er medlem av den felles forståelsen (i Wien). OPEC+-formatet fortsetter sitt arbeid, det er felles avtaler som selvfølgelig alle vil følge. Selvfølgelig beholder dette formatet sin betydning og sin verdi for å sikre stabilitet i internasjonale energimarkeder.»
Beslutningene som ble tatt av OPEC+-ministrene etter syv timers samtaler, bekrefter godt den saudi-russiske «enigheten»: En avtale om å knytte 2024-basislinjene til 40,46 millioner fat per dag, som produksjonskuttene skal måles mot; reduksjon av de samlede produksjonsmålene fra 2024 med ytterligere 1,4 millioner bpd (fat per dag, o.a.) totalt; det dype kuttet fra Saudi-Arabia i produksjonen i juli på toppen av en bredere OPEC+-avtale for å begrense tilbudet inn i 2024, ettersom gruppen forsøker å styrke vaklende oljepriser; Russlands utvidelse av sitt frivillige oljeproduksjonskutt med 500.000 fat daglig frem til slutten av desember 2024, som vil bli beregnet fra 2024-kvoten, som nå er redusert til 9,828 millioner fat per dag er en del av avtalen.
OPEC+ søker «stabilitet og markedsbalanse»
Novak sa til russisk TV på søndag at OPEC +-nasjoner har tatt «en viktig beslutning om å forlenge de frivillige kuttene som ble kunngjort av landene fra 1. mai 2023 for å balansere markedet. Dette er 1,66 millioner fat om dagen på toppen av det som ble annonsert i oktober i fjor … Så samlet sett er det 3,66 millioner fat som OPEC+-landene har tatt for å sikre stabil markedsoperasjon.” Han fortsatte:
«Avtalen gjelder til slutten av 2023, det er grunnen til at vi diskuterte spørsmålet om mulig forlengelse til slutten av 2024 i ganske lang tid i dag. To viktige beslutninger er tatt: for det første å forlenge den eksisterende avtalen til slutten av 2024, og for det andre å forlenge frivillige kutt gjennom hele 2024 med 1,66 millioner fat per dag fra og med 1. mai utført av ni land.»
«Dette vil gjøre det mulig å ha langsiktige prognoser for effekten av avtalen vår i 18 måneder fremover. Dette er nøkkelbeslutninger vi diskuterte og vedtok i dag… Vi har naturligvis muligheter til å justere beslutningene våre. Om nødvendig vil vi gjøre det for å sikre markedsstabilitet slik at det er balansert og oversiktlig for investorer, kjøpere og eksportører. For alle markedsaktører.»
Og, som saudiaraberne har tatt sikte på, steg oljeprisen mandag, med den globale referanseindeksen for Brent-olje som klatret mot $78 per fat. I det hele tatt, hvis det har vært noen «vinner» i OPEC+-samtalene på søndag, må det være Emiratene, som får et løft til produksjonsgrensen for neste år på bekostning av noen afrikanske medlemmer som ble bedt om å gi opp en del av sine ubrukte kvoter.
De fint balanserte OPEC+-beslutningene «for å oppnå og opprettholde et stabilt oljemarked, for å gi langsiktig veiledning for markedet, i tråd med den vellykkede tilnærmingen om å være forsiktig, proaktiv og forebyggende,» – for å låne fra OPECs pressemelding på søndag – har bare vært mulig på grunn av tilliten og den gjensidige forståelsen blant nøkkelaktørene i gruppen, spesielt Russland og Saudi-Arabia.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
