Pepe Escobar har besøkt St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) og han formidler her sine inntrykk fra en del av de mange paneldiskusjonene under arrangementet. Dette er diskusjoner som berører temaer som vil bli mer og mer viktige i tida som kommer, men som er nesten totalt fraværende i norske medier, for ikke å snakke om hvor tilsynelatende uvitende og likegyldige norske politikere er. Som en introduksjon til disse temaene formidler vi Pepe Escobars inntrykk fra én enkelt dag på forumet i hans karakteristiske stil.
Red.
St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) er ikke bare den fremste plattformen for å diskutere alt som betyr noe innen næringsliv og geoøkonomi angående Russland og det bredere Eurasia. Det er et privilegert rom hvor trender fra fortid, nåtid og fremtid utforskes i detalj: et mikrokosmos av multipolaritet i praksis. Forretningsprogrammet er vanligvis en intellektuell fest. Det er umulig å formidle bredden og rekkevidden på bare noen få linjer, for ikke å nevne den spennende atmosfæren ved å hoppe fra rom til rom på jakt etter den perfekte eksponeringen. Det som følger kan betraktes som en slags ufullstendig Greatest Hits of the SPIEF – med nok kraft til å drive multipolaritetstunge debatter i uker om ikke måneder fremover. Det tungvektsladede panelet How The Russian Economy Will Develop inneholdt guvernør i den russiske sentralbanken Elvira Nabiullina, finansminister Anton Siluanov og topphjelper for Putin Maksim Oreshkin.
Den uforanderlige Nabiullina understreket nå at «interoperabilitet» vil hjelpe «det russiske betalingssystemet å bli integrert i det globale systemet». Hun er fortsatt for «utvalgt privatisering», å beholde «tilliten til kapitalmarkedene» og lav inflasjon.
Siluanov var opptatt av «behovet for å endre paradigmet»; viktigheten av at staten skaper etterspørsel; og behovet for å redusere subsidiene. Makrostabilitet er viktig – «men vi bør ikke overdrive det.» Oreshkin er enig: regjeringen bør kvitte seg med eiendeler «den egentlig ikke trenger». Et de-dollariseringspanel diskuterte sannsynligheten av å gå over fra amerikanske dollar til en «fundamentalt ny overnasjonal valuta, overvåket av et bredt konsortium av stater som opererer etter partnerskapsprinsipper». Det er egentlig det som diskuteres i hjertet av både Eurasia Economic Union (EAEU) og BRICS.
Russlands fremtid sto i sentrum for Horisont 2040-debatten. Andrey Bezrukov, president for Technological Sovereignty Exports Association og professor ved MGIMO, understreket hvordan Russland i 2024 har formannskapet i BRICS: Det er på tide, akkurat nå, å «gjøre det ikke bare om til en allianse av likeverdige partnere, men også en finansiell, teknologisk og økonomisk kraft.»
Alexander Dugin engasjerte seg i en fantastisk presentasjon, og forklarte veier mot utvikling parallelt med hvordan russere burde forstå identitet. Det førte til en uunngåelig kritikk av etnosentrisme: «Vesten velger seg selv som det eneste subjektet. Den har et verdisystem som anses å være universelt – som alle andre må følge.» Det er «Vesten som hele menneskeheten», kombinert med en drivkraft for å «avsubjektifisere resten. Vestens globale subjektivitet er innebygd”. Dugin beskrev det som «et virus», utviklet «over århundrer.» Integrasjon i det globale vesten, ifølge Dugin, «etterlater Russland uten en fremtid.» Russland burde heller erklære Vesten for å være «en styrke blant flere. Ikke en eksistensiell trussel.» Russland kan «proklamere seg selv som en suveren stat. Utøv en «mental avkolonisering av samfunnet.» Det er slik en «sivilisasjonsstat som definerer sine egne mål» bør handle. Ved å vise et diagram i tre trinn, «mellom rødt og lilla», illustrerte Dugin hvordan Russland kan utføre overgangen fra «å forstå seg selv i den vestlige verden» til «suveren utvikling».
Alt om SCO, EAEU, ASEAN, INSTC, BRICS
Zhang Ming, SCO-generalsekretæren, og Bakhtiyer Khakimov, Putins spesielle representant ved SCO, var spesielt hjelpsomme i et panel som kom med en gamechanger: akkurat som BRICS, med sin nye utviklingsbank (NDB), SCO jobber også med å opprette en utviklingsbank, integrert i en «åpen verdensøkonomi» mot sanksjoner.
SCO-sekretariatet i Tasjkent fungerer allerede som et forum for lokale og sentralasiatiske myndigheter. Dette er en ekte multilateral organisasjon hvis medlemmer allerede er ansvarlige for ikke mindre enn 2/3 av den globale handelslastomsetningen. Sergey Pavlov, første viseadministrerende direktør for russiske jernbaner, opprettet en nøkkelforbindelse: SCO-INSTC. Potensialet til den internasjonale nord-sør-transportkorridoren, sa han, er «utrolig». Han minnet alle om at Russland nylig signerte en avtale om å bygge «den manglende delen av INSTC i Iran». Og han understreket hvordan den strategiske grensen mellom Kasakhstan og Kina ved tørrhavnen i Khorgos er klar for en eksportboom.
En mye etterlengtet BRICS-diskusjon undersøkte hvordan ulike mekanismer kan forbedre sosioøkonomisk bærekraft. Et enormt potensial skal utforskes av det afrikanske kontinentale frihandelsområdet: 1,3 milliarder mennesker, overveldende unge.
Alexander Isaev, en ekspert fra Direktoratet for internasjonale transportkorridorer, understreket viktigheten av «logistikkkjeder av god kvalitet». Siden utenrikshandel er grunnleggende basert på sjøtransport, vil BRICS og fremtidige BRICS+-medlemmer måtte gjøre leksene sine om «havneinfrastruktur og veiforbedringer». For ikke å snakke om å begrense byråkrati: «Bedrifter bruker 50 % av den totale tiden på transitt. Vi må fremskynde prosessen med å krysse grenser.»
Et sentralt spørsmål ble stilt: Når blir det en «Made in BRICS»? Ikke før «harmoniseringen av tekniske forskrifter», da det allerede skjer med «flere grupper» som jobber mellom Kina og Russland. Et uhyre viktig rundebord fokuserte på INSTC, med representanter fra Iran, Pakistan og Aserbajdsjan samt Evgenii Moskvichev, leder av en Duma-komité og en av verdens ledende transporteksperter. Den iranske transportministeren, Mehrdad Bazrpash, var opptatt av å understreke at Iran har «et enormt logistisk potensial».
ASEAN deltok i et viktig panel som feiret 5-årsjubileet for et memorandum of understanding med EAEU om økonomisk samarbeid samt det strategiske partnerskapet mellom Russland og ASEAN. Denne sammenkoblingen mellom Eurasia og Sørøst-Asia har et enormt potensial innen transport, logistikk, digital økonomi og selvfølgelig betalingssystemer som omgår den amerikanske dollaren. Den uunnværlige Sergey Glazyev, Eurasia Economic Commissions minister for integrering og makroøkonomi, måtte være en del av diskusjonen. Evgeny Zaganyov, Russlands representant ved ASEAN (de har et Jakarta-kontor), understreket hvordan tiden nå er inne for å «sette opp ASEAN som et knutepunkt for global vekst»; arbeide mot et «felles skattemiljø»; og investere i transportforbindelser. Alt dette innenfor den avgjørende rammen av «gjensidige oppgjør i lokale valutaer». Filippinene er i mellomtiden opptatt av å regne seg selv som den ideelle inngangsporten for EAEU for å nå ASEAN.
Desintegrasjon?
Den tradisjonelle Valdai Club-diskusjonen forsøkte å kortfattet identifisere den nye verden allerede i tittelen: «Den nye verdensøkonomien: ikke global, men sammenkoblet». Russlands første visestatsminister Andrey Belousov kom med en nødvendig kort oppsummering, og pekte på hvordan «den store globaliseringsmottakeren på 1990-tallet var Kina, som doblet sitt BNP.» Men så, «i andre halvdel av 2000-tallet begynte amerikanerne å demontere standardene.» Proteksjonisme ble normen. Belousov «tror ikke at WTO vil bli vekket til live igjen.» Han foretrekker å fokusere på de «nye landene» som vil være nøkkelspillere i den nye verdensordenen: Brasil, India, Indonesia, Mexico.
Han ser tre mulige scenarier fremover: en ny «Pax Americana basert på digital teknologi, proteksjonistisk, en lukket vestlig klubb», med bruk av makt i utgangspunktet regimentert mot Kina; en «regionalisering rundt utviklingssentre», som Kina, India og Vietnam; eller «kontrollert kaos», underkastet matkrisen og vannressurskrisen. Gong Jiong, fra University of International Business and Economics (UIBE), fokuserte på det han definerte som «The Great Re-Orientation». Kina er selvfølgelig i sentrum: dets største handelspartner er faktisk ASEAN.
Parallelt økte Kinas handel med Russland med 40% i fjor, og den kan nå «langt mer enn 200 milliarder dollar innen utgangen av 2023», med ikke mindre enn 70% avgjort i yuan og rubler. Den russiske sentralbanken har allerede 40% av sine reserver i yuan. Velkommen til den multipolare valutaverdenen. Eldor Aripov, fra Usbekistan, tilbød et verdifullt sentralasiatisk perspektiv. Kostnaden for matimport er «betydelig»; i mange tilfeller «bruker lastebiler fra Europa 2 og ½ måned å nå Usbekistan – med transportkostnadene doblet.» Likevel forventer Tasjkent en heftig vekst på 5,5% i år. Det minste man kan si er at spådommen «Eurasian Balkans» (av avdøde Zbig Brzezinski) kollapset. Usbekistan er nå fokusert på – hva ellers – transportkorridorer; via Afghanistan til Sør-Asia, samt det kinesiske prosjektet med en Kina-Kirgisistan-Usbekistan-jernbane. Belousov på sin side bemerket at Russland er i stand til å bruke ikke mindre enn fire grunnleggende korridorer. To er i drift: den østlige korridoren, utviklet for kull og nå restrukturert for gjødsel, og den sørlige korridoren, via Svartehavet til Tyrkia.
De to utviklingskorridorene er Nordsjøruten – kortere og to uker raskere sammenlignet med Suez – og de tre grenene til INSTC: Øst, til Kasakhstan og Turkmenistan via Iran; det transkaspiske hav – med Astrakhan som hovedhavn via Iran i sør; og Vestlig korridor – også en alternativ transitt til Suez. Ikke overraskende for å få det hele til å fungere, som urverk, krever «mye investeringer og politisk stabilitet.» Benedict Weerasena, fra Bait al-Amanah tenketank i Malaysia, introduserte et ungdommelig, muntert, optimistisk element i saksgangen, og understreket hvordan ASEANs BNP per innbygger, som samler 690 millioner mennesker, er «mye høyere enn det globale gjennomsnittet». Han ble lyrisk over fremveksten av ASEAN Monetary Fund (AMF), og understreket hvordan «regionale organer må kjempe mot IMFs overherredømme. AMF er ikke bare en drøm.»
Arvind Gupta, fra India, engasjerte seg i en skarp kritikk av militarisering av teknologi, finansielle systemer og av forsyningskjeder som «blir tvunget inn i nasjoner. Han kom med en ryddig formulering: «Det nåværende systemet fremmer enten teknologi for profitt eller for overvåking.» India prøver å «fremme teknologi for det gode, for utvikling.» Så det var bare et utvalg av en hel dag med diskusjoner på forumet. Ingenting som er eksternt likt, og graving så dypt, finner sted overalt i det kollektive Vesten.
Velkommen til St. Petersburg som en sann hovedstad i den fremvoksende multipolare verdenen.
Escobar: Russia’s New Roadmap For Multipolar World
