Det militære opprøret i Russland ved Evgeny Prigozhin og Wagner-gruppa er over. President Lukasjenko i Hviterussland meklet fram en avtale mellom Vladimir Putin og Prigozhin som ser ut til å gå ut på følgende:
«Som en del av avtalen vil Prigozhin forlate Russland og dra til Hviterussland, og anklagene mot ham vil bli henlagt, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov. Hans krigere vil få lov til å signere kontrakter med russisk militære.»
«Han la til at Wagners krigere ikke vil bli forfulgt, tatt i betraktning deres innsats i frontlinjen av Ukraina-konflikten. Peskov forklarte at president Vladimir Putins team «alltid har respektert deres bedrifter.»
De PMC-kontraktørene, som nektet å delta i mytteriet – og hele enheter gjorde ikke det – vil få lov til å signere kontrakter med det russiske forsvarsdepartementet, sa Peskov.
- Anklagene ble henlagt mot Prigozhin, som vil forlate Russland og flytte til Hviterussland.
- Wagner-krigere som ikke deltok i opprøret vil signere kontrakter med Forsvarsdepartementet.
- Wagner-krigere som deltok, blir ikke siktet.
- Ingen ord om potensielle endringer i den militære ledelsen i Russland i motsetning til hva Prigozhin hadde krevd.
Det som er klart er at det virkelig ser ut til å være over, uten ytterligere umiddelbar fare for sivil konflikt.
Vestens og Zelenskijs håp om en borgerkrig i Russland ble gjort til skamme, men de rakk å dumme seg ut før det var over. I månedsvis har Prigozhin og hans Wagner-gruppe malt den ukrainske hæren i stykker ved Bakhmut og antakelig drept titusenvis av ukrainske soldater. Men straks han vendte seg mot Moskva var alt glemt:
Bør Putin lese sin Machiavelli på nytt?
Wagneroppstanden var en alvorlig trussel mot den russiske staten, og etter russisk lov var den å betrakte som høyforræderi og i prinsippet grunnlag for svært strenge straffer.
Når de ansvarlige slipper unna så lett som de gjorde, ble det likevel en seier for Vladimir Putin. Han lyktes både i å forsvare Russlands enhet og å unngå militær konflikt med ei militær gruppe som tross alt har en heltestatus i Russland på grunn av sin krigføring i Ukraina. Samtidig fikk han oppløst den militære «dobbeltmakta» som har eksistert i over ett år der Wagner-gruppa har blitt en slags stat i staten. De Wagner-soldatene som ikke deltok i opprøret innrulleres i den russiske hæren. De andre avvæpnes, men straffes ikke. Prigozhin sjøl havner i «eksil», og kan kanskje, men det sies det foreløpig ikke noe om, bruke sine leiesoldater andre steder, slik han har gjort og gjør i Afrika.
Dette er helt etter den italienske tenkeren Niccolò Macchiavellis (1469–1527) anbefalinger i «Fyrsten». Fyrsten kan slå sine motstandere brutalt ned, men han kan også unnlate å gjøre det, og gjennom det forsterke sin makt.
Men det spørs om ikke Vladimir Putin ville ha nytte av å lese det Macchiavelli sier om leiesoldater på nytt:
Jeg sier derfor at våpnene som en fyrste forsvarer sin stat med enten er hans egne, eller de er leiesoldater, hjelpesoldater eller blandede. Leiesoldater og hjelpesoldater er ubrukelige og farlige; og hvis han holder sin posisjon basert på disse væpnede gruppene, vil han verken stå fast eller trygt; for de er splittet, ambisiøse og uten disiplin, utro, tapre overfor venner, feige overfor fiender, de har verken frykt for Gud eller troskap mot mennesker, og [ens egen] ødeleggelse utsettes bare så lenge angrepet pågår, for i fred blir man røvet av dem, og i krig av fienden. Faktum er at de ikke har noen annen ambisjon eller grunn til å holde stand enn en bagatell av lønn, som ikke er tilstrekkelig til å gjøre dem villige til å dø for deg. …
Jeg ønsker ytterligere å demonstrere uheldigheten til disse krigerne [dvs. leiesoldater]. Leiesoldatskapteinene er enten dyktige menn eller så er de ikke det. Hvis de er det, kan du ikke stole på dem, fordi de alltid streber etter sin egen storhet, enten ved å undertrykke deg, som er deres herre, eller andre i strid med dine intensjoner. Men hvis kapteinen [dvs. lederen av leiesoldatene] ikke er dyktig, blir du ødelagt på vanlig måte [dvs. du vil tape krigen].
Det er nokså opplagt at Wagnergruppas og Prigozhins stilling utenfor den militære ledelsens kontroll har vært uholdbar i lang tid. Nå er den situasjonen brakt til opphør uten noe stort tap av blod i Russland og uten for mye tap av ansikt for noen av partene.
Og i Ukraina fortsetter den mislykte ukrainske offensiven å mislykkes.