oss 100 kroner!
Menneskeheten har overlevd ALT, i flere millioner år, det aller meste av denne tiden i det vi kjenner som stammesamfunn, små grupper hvor alle kjenner alle og hvor alle er avhengige av hverandre for å overleve. Intet menneske kan bli født og leve gjennom hele livet alene. Det er simpelthen umulig, uansett hvor «Monsen» man er.
Av Jan Terje Voilaas.
Det som er spesielt med slike små samfunn er at «de eldre» har stor innflytelse og er livsviktige for hele samfunnet. Det er derfor normalt de eldre som velger stammens leder, en leder som alle kjenner og som alle har tilgang til og kan snakke med, som jeg tror er psykologisk avgjørende viktig for at samfunnet som helhet kan verne seg mot menneskelige parasittiske tendenser, som f.eks. maktgalskap og andre tilsvarende borderline tilbøyeligheter som vi kjenner som psykopati. Når alle er avhengige av alle andre, så vil det også gjelde en leder. Kan menneskelige parasitter være en konsekvens av oppskalering fra små gruppesamfunn?
Jeg har ikke tenkt på dette før, men jeg har jobbet med hundrevis av avsidesliggende selvforsynte landsbyer i Qinghai og Yunnan de siste 17 årene, og disse fungerer langt på vei som egne stammesamfunn, men da med medlemmene bosatt i egne hus sammen med sin nærmeste familie. Jeg har ikke en eneste gang opplevd eller hørt om en eneste landsbyleder eller gruppe av eldre som ikke automatisk tenker på landsbyen, på sin stamme, lenge før de tenker på seg selv.
Etter fremveksten av sivilisasjoner, enkle, men mer avanserte enn stammesamfunnet, så forteller all skriftlig dokumentasjon, helt tilbake til Veda-skriftene i India, at de ikke bare bryter sammen, alle som en, men at det skjer i regelmessige og forutsigbare sykler, og at dette underlig nok normalt skjer sammen med andre katastrofer som flom, tørke, jordskjelv og vulkanutbrudd. Det er som om alt dette henger sammen i en naturlig syklus ingen kan endre, stoppe eller gjøre noe med.
Den vestlige verden befinner seg nå i siste fase av en slik syklus, i de første deler av kaosfasen, hvor det meste som er bygget må brytes ned, så noe nytt sunt og sterkt kan vokse frem. De menneskelige parasittene er godt synlige og er nå hyperaktive.
Jeg har derfor kommet til den konklusjon at det ikke er noe vi kan gjøre for å endre dette. Vi kan protestere, sende brev, henge ut de «ansvarlige», avdekke sannheten og opplyse folk. Alt dette er etter mine observasjoner fullstendig bortkastet tid og energi. Parasittiske organismer som Pfizer, Moderna, FHI, WHO, WEF, bare for å nevne noen, synes allerede å ha nådd hjernen til en skremmende stor del av den globale befolkningen. Kan dere huske alle dem som krevde at vi måtte vaksineres så vi ikke utgjorde en trussel mot de vaksinerte? Vel, dette er et godt eksempel på parasittinfiserte hjerner, hjerner som har fått ødelagt selv de mest basale kognitive funksjoner.
De få som unngikk dette, som skjønte galskapen, må nå konsentrere seg om å overleve, og det gjør de ikke som skrikende og skrivende protestanter, for det er nettopp det parasittene vil de skal gjøre så de kan identifiseres og «tas hånd om». Parasitter elsker kaos, for da er makt og overgrep legitimert. Da kan det sensureres, fengsles, interneres, tortureres og kjemisk og biologisk eksperimenteres, alt i fellesskapets beste interesse, selvfølgelig.
Dette betyr ikke at vi like gjerne kan gi opp. Nei, vi må kjempe som aldri før, for våre barnebarns fremtid, for skaperverket, for det er vi, hver eneste en av oss, moralsk forpliktet til, uansett alder. Men, skal den kampen lykkes uten vold, så må den gjennomføres smart og fullstendig uoppdaget, «hidden in plain sight», og med det våpen historien forteller har ført til seier flest ganger.
Problemet denne gang er at parasittene, Mr. Global, VET hva som kan slå dem, og har splittet oss så ettertrykkelig at våpenet vi trenger aldri har vært vanskeligere tilgjengelig. Vanskelig betyr ikke umulig, og alt som er mulig er mye lettere enn vi tror på forhånd. Her er et eksempel på hva parasittene kan ha gjort:
Typologi som våpen
Verktøy som «Myers-Briggs Type Indicator» (MBTI), «Big Five» og «Jungian Type Index» (JTI) er ment for kartlegging av menneskers psykologiske preferanser, i all hovedsak basert på teoriene til Dr. Carl Gustav Jung.
Dr. Jung erkjente at hvert enkelt menneske er unikt. Blant samtlige mennesker noen gang født, har aldri to vært identiske. Likevel oppdaget Dr. Jung at det finnes noen fellestrekk, f.eks. når det kommer til vår foretrukne arena for mental energi, vår foretrukne mentale kilde til informasjon og vår foretrukne metode for å treffe beslutninger. Myers og Briggs oppdaget senere at vi har en tilsvarende preferanse når det gjelder livsstil.
4 mentale preferanser, hver med 2 muligheter, gir i kombinasjon 16 ulike «typer» mennesker. Jeg er f.eks. en klassisk ENTJ, som heldigvis kun 2,7% av den mannlige befolkningen og 0,9% av den kvinnelige befolkningen er.
De to mest interessante preferansene for det jeg vil ha frem her, er vår foretrukne mentale kilde til informasjon, og hvordan vi foretrekker å fatte beslutninger. La meg kort omtale dem:
Noen foretrekker å bruke sine fysiske sanser (S – Sensing), syn, hørsel, luktesans etc., som kilde til informasjon. Andre foretrekker å bruke sin intuisjon (N – Intuisjon). Forskjellen kommer til uttrykk på mange måter. La oss si du kommer til et lyskryss klokken 4 om morgenen. Det er null trafikk, du er den eneste, og lyset er rødt. En klassisk S vil da helt naturlig vente på grønt, for det er «regelen». En klassisk N vil alltid stille spørsmålet «hvorfor» og vil følgelig se til venstre og høyre etter trafikk, og opp etter kameraer, og så, oftere enn ikke, kjøre mot rødt.
Like ens; noen foretrekker å fatte beslutninger på grunnlag av fakta (T – Tenke), mens andre vil foretrekke å bruke sin «følelse» (F – Føle), som også er rasjonell, men da med utgangspunkt i verdier, i hva som er rett eller galt, inkludert andre menneskers følelser.
Et forhold her er at jo mer man bruker en preferanse, jo bedre vil den bli og jo svakere vil den motsatte preferansen bli. En sterk T, gir en svak F. Jeg bruker å si at mine sosiale antenner er på størrelse med fyrstikker. Dette har imidlertid naturen funnet en løsning på, for vi ender normalt opp med en livspartner med normalt minst 3 preferanser motsatt av oss. Min kone er f.eks. ISFP. Individuelt er vi rake motsetninger i mentale styrker og svakheter, sammen står vi mye sterkere.
Omfattende forskning viser at fordelingen av de ulike preferansene i en befolkning normalt er innenfor +/- 5%. Nå viser imidlertid nyere forskning fra UK at antall N-er, altså mennesker som naturlig vil vite hvorfor, har falt til rundt 1/3-del av befolkningen. Antall S-er, altså mennesker som følger «reglene», gjør som ekspertene sier etc., har økt til 2/3 av befolkningen.
Javel, vil min kone si. HVORFOR, vil jeg si.
Uansett, den norske befolkningen er fordelt mellom kombinasjonene SF, ST, NF og NT og i mange norske hushold vil man finne et par med fordelingen SF-NT eller ST-NF. Det samme gjelder i andre relasjoner som mellom foreldre og barn, mellom søsken etc. Spørsmålet mitt da er; hva fikk dette å si for relasjoner da mRNA-vaksinene ble sluppet og presset på befolkningen?
La meg tippe:
1) I mange familier lot alle seg vaksinere, selv om det blant dem var tvilere (NF), hvorav en god del i dag angrer og kanskje føler behov for å plassere skyld, men holder likevel kjeft av hensyn til husfreden.
2) En god del av dem som takket nei til vaksinering, bor nå sammen med en partner som takket ja, kanskje etter stor uenighet som ble feid under et teppe av taushet. Noen av dem opplever nå at sin vaksinerte partner, en system-lojal S, oftere blir syk, men skjønner ikke hvorfor. Den uvaksinerte, som er en N, vil spørre hvorfor og skjønne hva årsaken er. Temaet er imidlertid tabubelagt, så taushet er eneste alternativ.
3) Mange andre familier opplever andre former for splittelser; brødre som ikke lenger snakker med hverandre, voksne barn som har brutt med sine foreldre, barnebarn som uforskyldt er avskåret fra sine besteforeldre, bestevenner som ikke lenger finner noe å snakke om, folk som krangler om ting de aldri kranglet om før.
Det er mulig jeg tar feil, men jeg mistenker at det kan ha oppstått tusenvis av sprekker i den norske befolkningen, som et vindu truffet av en stein uten å bli knust. Jeg mistenker dertil at dette ikke er tilfeldig, men godt planlagt og mesterlig utført med det formål å forhindre befolkningen fra å forme det våpenet parasittklassen frykter aller mest.
Silkefot, den grå manns strategi
Jeg leste for mange år siden en bok om de 20 mest bemerkelsesverdige forbrytelsene i nye tid. En av historiene handlet om en uendelig lang serie innbrudd og tyverier i en velstående del av London. Det som var spesielt med disse innbruddene var at ingen oppdaget at det hadde vært et innbrudd før verdiene som var stjålet skulle sjekkes, og ble funnet forduftet, enten det var noen gullmynter gjemt i bunnen av en overgrodd blomsterurne, eller noen sedler stukket inn i en tilfeldig bok i et stort privat bibliotek. Tyven var lydløs, la aldri igjen et eneste tegn og fant alltid hva han jaktet på, uansett hvor verdiene var gjemt.
Scotland Yard døpte saken «Silkefot» og satte inn store ressurser på å løse mysteriet. De kom så langt at de avdekket tyvens handlingsmønster, de visste når og hvor han neste gang ville slå til. Scotland Yard dekket hele området. Ikke en eneste meter var ubevoktet. Men ingenting skjedde, inntil et nytt ransoffer fra samme nabolag og natt tok kontakt.
Silkefot ble etter hvert tatt, og det viste seg da at han var så «grå» at han hadde nikket til flere konstabler uten å vekke selv den minste mistanke. Faktisk, konstablene kunne knapt huske den grå frakken som passerte, langt mindre gi en beskrivelse. Silkefot var en Mester i «Den Grå Manns Strategi», i kunsten å være «hidden in plain sight».
Om vi kan kopiere Silkefot, og samtidig tar i bruk historiens mest suksessfulle overlevelsesstrategi, etablering av små «Mutual Aid Societies», for si +/- 50 medlemmer, i parallelle parasittfritt minisamfunn, så vil vi vinne og overleve.
Fortsetter vi derimot som nå, som handlingslammede hjerneløse zombier (fordi vi kan jo ikke gjøre noe …), som tror på, og gjør alt vi blir fortalt, så vil dette ende med forferdelse.
For å hjelpe dere på vei anbefaler jeg boken «A Guide to Forming Communities» av Stefan Verstappen. Jeg anbefaler også hvert minutt av denne podcasten fra samme mann.
Jeg henvender meg her først og fremst til N-delen blant dere. S-ene vil normalt ikke skjønne hva som er i ferd med å skje, før det skjer. Det er okay, de er normalt gift med en N. Om du er en klok N, som gjennomfører grundige forberedelser for hele familien, så vil styrken til S-ene slå inn for fullt når den trengs som mest. Sammen er vi alltid på vårt sterkeste.
Stay strong, stay smart, look for the truth.
Dette er et utdrag av JVT-posten 12-2023
