oss 100 kroner!
Av Ann Garrison og Jamal Abdulahi, The Grayzone.
Tilstedeværelsen av amerikanske tropper i Somalia hjelper det islamistiske opprøret Al Shabaab å rekruttere, og forverrer selve volden de hevder å kjempe mot. Men Representanthuset har stemt ned en resolusjon om å trekke seg.
27. april i år stemte huset 101-321 mot den republikanske representanten Matt Gaetz’ resolusjon om å fjerne alle amerikanske tropper fra Somalia, selv om alle tegn peker på eskalering i kampen med Al-Shabaab. AFRICOM, US Africa Command, og Somalias president, Hassan Sheikh Mohamud, ber begge om mer amerikansk tilstedeværelse, mer midler, flere våpen, flere droner og færre restriksjoner på hvordan de brukes.
Resolusjonen ba ikke om en slutt på dronebombingen, bare tilbaketrekking av amerikanske tropper.
Gaetz hadde ingen forventning om at resolusjonen ville gå gjennom, men han tvang alle 435 medlemmer av huset til å gå offentlig ut enten for eller mot enda en kostbar amerikansk «evigvarende krig». Det kan tenkes at de må svare for avgitt stemme i denne saken i 2024, kanskje til USAs lille antikrig-miljø, men mer sannsynlig til den politiske bevegelsen «America First» som Gaetz deler med Donald Trump.
Avstemningen sikrer at USA vil opprettholde en militær tilstedeværelse i Somalia til minst etter neste valgsyklus. Minst 900 amerikanske soldater har vært stasjonert i Somalia, og spiller en rådgivende rolle mens den nasjonale hæren de trener tar store tap på slagmarken mot de islamistiske al-Shabaab-styrkene.
Somalia ligger på det strategisk betydningsfulle Afrikas horn, og har ikke bare den lengste kystlinjen i Afrika, men kanskje verdens største uutnyttede kystoljereserver. I 2021 signerte den somaliske regjeringen en oljeleteavtale på 7 millioner dollar med Coastline, et selskap basert i Houston, Texas.
Selv om hauker i den amerikanske kongressen rettferdiggjør USAs militære tilstedeværelse i Somalia med «frihet» og terrorbekjempelse, gjør landets geografi og potensielt massive oljerikdom det til en viktig strategisk premie for Washington.
Gaetz og medsponsorene for resolusjonen om å trekke seg fra Somalia er alle republikanere. 52 republikanere og 50 demokrater stemte for en tilbaketrekking, mens 165 republikanere og 156 demokrater stemte mot. (12 medlemmer av huset avstod fra å stemmme). Avstemningen lignet på resultatene av Gaetzs mislykkede resolusjon om å trekke seg fra Syria, som samlet støtte fra en venstre-høyre-koalisjon mens det bipartisane flertallet for krig krig uttrykte sterk motstand.
I sin pressemelding skrev Gaetz: «Da huset debatterte resolusjonen min om å trekke tropper ut av Syria, argumenterte både republikanere og demokrater for at 2001-autorisasjonen for bruk av militærstyrke (AUMF) mot Afghanistan fungerer som en global tillatelse for enhver nykonservativ fantasi. De vil hevde det samme for Somalia.» Noe de gjorde, selv om noen sa at den burde ses på nytt og skrives om med et smalere omfang.
Gaetz, medlem av House Armed Services Committee, hevdet at tilstedeværelsen av amerikanske tropper i Somalia ikke bare er ineffektiv i å nå sine mål, men også kostbar både når det gjelder ressurser og potensiell rekruttering av terrorister.
Somalias president Hassan Sheikh Mohamud er helt med
De fleste reportere sammenligner Gaetz’ resolusjon om å trekke seg fra Somalia med innsatsen han tidligere ledet for å tvinge frem en amerikansk militær tilbaketrekning fra Syria. Men det er et sentralt skille mellom de to situasjonene.
I Syria bryter amerikanske tropper internasjonal lov fordi de ikke blir ønsket velkommen av regjeringen i Damaskus. De er en okkupasjonsmakt som krenker den syriske suvereniteten.
I Somalia er imidlertid president Hassan Sheikh Mohamud all in med amerikanske droner i luften og tropper på bakken, og tvitrer sin takk til Joe Biden. Hans eneste klage har vært at han ikke får nok luftstøtte.
USA fikk Mohamud til makten i mai 2022 ved å bruke IMF – Det Internasjonale Pengefondet – til å banke inn Somalia i å holde et korrupt, klanbasert valg. De har nå en villig samarbeidspartner som mange somaliere anser for å være marionetten deres.
Dessuten er anti-amerikanske følelser utbredt, og USAs tilstedeværelse fungerer som et rekrutteringsverktøy for Al-Shabaab. Samme dag som huset stemte for ikke å trekke tilbake tropper, rapporterte Brown University sitt prosjekt Kostnaden av Krig, «USA sier at deres mål i Somalia er å eliminere Al-Shabaab og fremme fred. Prosjektet dokumenterer hvordan USAs antiterrorpolitikk har motsatt effekt og sikrer at konflikten fortsetter i evighet.» Den konkluderte med at Al-Shabaab fortsatt er på vei oppover 16 år etter fremveksten, og bemerket: «USA bruker mer på terrorbekjempelse i Somalia hvert år enn den føderale somaliske regjeringen tjener i skatteinntekter.»
Al-Shabaab oppsto som svar på den USA-støttede etiopiske invasjonen av Somalia, da Etiopia ble ledet av en mangeårig amerikansk klient, Tigray People’s Liberation Front (TPLF). TPLF styrtet Somalias Islamic Courts Union og okkuperte landet fra 2006 til 2009, mens Al-Shabaab blomstret i en atmosfære av nasjonal motstand. Som TJ Coles dokumenterte for The Grayzone, kjemper USA nå mot selve «terroristene» de selv skapte.
Al-Shabaab avla troskapsed til Al Qaida, men forbindelsen er mer ideologisk enn operasjonell.
Snikoppdrag
President Donald Trump økte dronebombingen, men trakk tilbake nesten alle de 700 amerikanske spesialstyrkene i Somalia på slutten av sin periode, i desember 2020.
16. mai 2022, dagen etter at president Hassan Sheikh Mohammed ble gjenvalgt, undertegnet president Joe Biden et Pentagon-forslag om å gjeninnføre tropper og etablere en «liten vedvarende tilstedeværelse». «Vi jobber nå med å evaluere lokale forhold, inkludert de etter det somaliske presidentvalget i går,» sa Pentagon pressesekretær John Kirby i en pressemelding fra forsvarsdepartementet. «Og vi engasjerer partnere i regionen, inkludert den somaliske regjeringen, for å finne den beste veien videre.»
Samme dag rapporterte New York Times at avgjørelsen ville «gjenopplive en åpen amerikansk antiterroroperasjon som har utgjort en sakte-brennende krig gjennom tre administrasjoner.» The Times rapporterte også at «folk som er kjent med saken» sa at antallet soldater ville begrenses til 450.
Nå, omtrent et år senere, under debatten 27. april om resolusjonen om å trekke tilbake tropper fra Somalia, uttalte Gaetz og kongressmedlem Ryan Zinke, R-Montana, hver at det er rundt 900 amerikanske tropper i Somalia. Gaetz tjener i House Armed Services komitéen, Zinke for Military Construction, Veterans Affairs og relaterte byråer, en bevilgningsunderkomité, så de ville være perfekt posisjonert til å vite det.
Zinke, en tidligere Navy Seal, argumenterte for ytterligere eskalering ved å påkalle Hollywood-action-blockbusteren, Black Hawk Down, som dramatiserte den mislykkede og blodige amerikanske militær-humanitære intervensjonen i Mogadishu i 1993.
«Takk, herr formann, jeg reiser meg i opposisjon. Men jeg er enig med mine utmerkede kolleger fra Florida i at Kongressen har en forpliktelse til å gjennomgå den. Kongressen bør ikke oppheve vårt ansvar. Vi bør stille de vanskelige spørsmålene. Og til syvende og sist bør vi sørge for den nødvendige finansieringen og ressursene for å vinne. Det er jobben vår.»
«Og jeg er 100% enig med dem. Men som sjef gjør de mer enn bare å vokte en ambassade. En kraftstruktur på 900 kan virke som et stort fotavtrykk. Men de av oss som husker Black Hawk Down vil foreslå noe annet. En styrke krever medi-vac. Disse medi-vac krever folk som betjener disse flyene.
«I tilfelle vi havner i trøbbel, trenger vi en rask reaksjonsstyrke, en styrke som er stor nok til å forsvare troppene våre. Fordi jeg, i motsetning til mine kolleger, vet at hvis du skulle sette noen amerikanske tjenestemenn i fare, ønsker vi å sikre at vi har tilstrekkelig styrke til å sørge for at de blir trygt reddet .»
«De må også mates. Kommunikasjon. For å ha en effektiv styrke trenger du et fotavtrykk som kan utføre sitt oppdrag. . . . «
Når tjenestemedlemmer med ferdighetene som Zinke listet opp legges til tallet på 900 amerikanske spesialstyrker, kan det totale antallet tropper være i tusenvis.
Spesialstyrkene er allerede støttet av en flåte av amerikanske marineskip utenfor Somalias kyst, i Adenbukta, Arabiahavet og Det indiske hav, og ytterligere tropper ved den amerikanske militærbasen i nabolandet Djibouti.
Støtte til løsrivelse fra Somaliland
Biden-administrasjonen har stilltiende støttet løsrivelsesbevegelsen i Somalias nordlige Somaliland-stat, tilsynelatende i bytte for en militærbase i kystbyen Berbera. Planen om å jobbe direkte med Somaliland – utenom den somaliske regjeringen – for å etablere basen i Berbera er skissert i 2023 National Defense Appropriation Act (NDAA).
Planen fikk imidlertid et stort tilbakeslag da det brøt ut en brutal krig mellom Somalilands løsrivelse og fagforeningsmedlemmer i byen Las Anod og den omkringliggende regionen Sool, Sanaag og Cayn (SSC). Mange døde, mange flere ble såret, og mer enn 200 000 kan være på flukt i den pågående konflikten.
De løsrivelsesmilitsene befinner seg i utkanten av Las Anod og beskyter med jevne mellomrom byen med artilleri, og innbyggerne forventer mer vold etter en pause i Ramadan.
Amerikanske og EU-tjenestemenn ba tjenestemenn i Somaliland om å trekke seg fra SSC-regionen, men uttrykte bare «skuffelse» da de ikke gjorde det.
USA støtter opp om upopulær president
Mens USA fremmer delingen av Somalia, støtter de opp den korrupte og nominelt fungerende nasjonale regjeringen til president Hassan Sheikh Mohamud, som ikke har noen folkelig støtte i eller utenfor hovedstaden Mogadishu. Den amerikanske brigadegeneralen Peter Bailey ga ut et avslørende sett med kommentarer til NBC, og sa at somaliere «trenger demokratisk reform for å sikre at regjeringen blir anerkjent som legitim».
Kort tid etter at han kom tilbake til makten, erklærte Mohamud «total krig» mot Al-Shabaab, i håp om en ny tilstrømning av støtte fra USA og lovet en rask seier.
Imidlertid, nesten et år senere, kontrollerer Al-Shabaab fortsatt store deler av landet, for det meste i det sentrale og sørlige Somalia, gjennom en kombinasjon av rå makt, vold og ren terror. Kontroll av omstridte områder vipper med svimlende hyppighet.
En av Mohamuds nøkkelstrategier viste seg å være en spektakulær fiasko. Han bevæpnet klanmilitser i sentrale Somalia, og hevdet å styrke lokal motstand. Noen satte deretter opp veisperringer for å kreve inn ulovlige skatter i Midt-Shabelle, mens andre konvergerte mot Mogadishu for å utfordre sin egen autoritet. Han svarte, komisk, at han ville forby maskingevær montert på kjøretøy og rakettdrevne granater – våpen som han selv hadde distribuert – i gatene i Mogadishu.
Strategien med å innføre klanpolitikk i den somaliske nasjonale hæren (SNA) førte til høye tap og lav moral. Mange ble drept etter å ha blitt lokket til avsidesliggende byer og gått tom for ammunisjon.
Blant de høyprofilerte ofrene var sjefen for Danab, som betyr «Lyn», en elite, USA-trent kommandobrigade. USA har brukt 80 millioner dollar på å trene, utstyre, mate og betale lønn for Danab. Bancroft Global, en privat kontraktør for utenriksdepartementet, screener og rekrutterer medlemmene.
Havariraten er mye høyere i andre grener av SNA. Mange deserterte i en raskere hastighet enn de kunne erstattes.
Tap og desertering har gjort SNA til en stort sett utbrukt styrke.
Danab, en somalisk elite-kommandobrigade i krigen mot Al-Shabaab. De blir rekruttert og kontrollert av den private militærentreprenøren Bancroft Global og trent av amerikanske tropper ved Baledogle Airfield.
USA tar direkte kontroll over Somalias operasjoner
Washington insisterer på at Somalia leder krigen mot Al-Shabaab, mens USA bare trener og bistår sine væpnede styrker. Imidlertid viser en rekke nylige hendelser at USA er fullt ansvarlig for operasjonene.
Ambassadør Larry André, en veteran fra utenrikstjenesten, orkestrerer fra Mogadishus Halane, et enormt og sterkt befestet område, som den grønne sonen i Irak. I februar arrangerte André PR-offensiver ved å innlemme reportere fra New York Times og NBC med amerikanske spesialstyrker for å produsere artikler om konflikten.
New York Times bekreftet at somaliske styrker har tatt store skader de siste månedene. Times-korrespondent Eric Schmitt beskrev en avgangsseremoni for nye rekrutter av Danab, som var innhyllet i tristhet fordi brigaden hadde lidd store tap. «Mange av rekruttene vil bli hastet avgårde til frontlinjene for å erstatte to Danab-bataljoner som ble desimert av et Al-Shabaab-angrep forrige måned som førte til at mer enn 100 soldater døde eller ble skadet.»
Mens PR ledet av den amerikanske ambassaden i Mogadishu kom på høygir, innkalte utenriksdepartementet til et møte i Washington, DC som inkluderte Storbritannia, De forente arabiske emirater, Qatar og Tyrkia. Møtet fant sted 28. februar 2023. Blant punktene på agendaen var USAs anmodning om at dets partnere skulle bære noe av den økonomiske byrden av den langvarige krigen.
Amerikanske tropper overvåker feltoperasjoner og gjennomfører droneangrep i Somalia, som rapportert av NBC Nightly News, februar 2023
28. februar 2023 kunngjorde den amerikanske ambassaden at den sendte 60 tonn nye våpen og ammunisjon til Baledogle – i et par C-17 Globemaster-lastefly – for å bli brukt mot Al-Shabaab. 1.mars 2023 kunngjorde president Mohamuds nasjonale sikkerhetsrådgiver, Hussein Sheikh-Ali, at Etiopia og Kenya ville sende 30 000 flere tropper for å hjelpe Somalia med å bekjempe Al-Shabaab.
29. mars 2023 nominerte president Joe Biden Richard H. Riley til å erstatte Larry André. Riley har tjent i betydelige stillinger i Pakistan, Norge, Afghanistan, Jemen, Egypt og Irak.
All denne siste utviklingen lover eskalering og sannsynligheten for flere amerikanske støvler på somalisk jord.
Ann Garrison er assisterende redaktør i Black Agenda Report med base i San Francisco Bay. I 2014 mottok hun Victoire Ingabire Umuhoza Democracy and Peace Prize for å fremme fred gjennom sin rapportering om konflikten i den afrikanske Great Lakes-regionen. Hun kan nås på Twitter @AnnGarrison og på ann(at)anngarrison(dot)com.
Jamal Abdulahi er en somalisk amerikansk programvareingeniør og forfatter basert i Minneapolis. Han er for tiden administrerende direktør i et digitalt helsevesen som er dedikert til å øke tilgangen i historisk vanskeligstilte samfunn. Artiklene hans er publisert i mange publikasjoner, inkludert Minneapolis Star Tribune & LA Times. Han kan nås på Twitter @fuguni.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
US troops in Somalia rise to 900, House votes not to withdraw
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
