oss 100 kroner!
«Kina forbereder seg på å drepe amerikanere, og vi må forberede oss på å forsvare oss selv,» sa imperiets propagandist Gordon Chang til Fox Business under et intervju mandag.
Av Caitlin Johnstone – 7. april 2023.
Chang, som er berømt for gjennom mer enn to tiår på feilaktig vis å forutsi Kinas forestående sammenbrudd, kom på en bisarr måte med disse kommentarene mens han diskuterte et fremtidig angrep på Taiwan. Taiwan er selvfølgelig ikke USA, og enhver potensiell krig mellom Taiwan og fastlandet vil være en inter-kinesisk konflikt som ikke trenger å involvere en eneste amerikaner, og Chang er garantert ikke en del av noen «vi» som noen gang vil bli engasjert i kamp med det kinesiske militæret under noen omstendigheter.
Chang vinkler fortellingen sin som om Kina truer amerikanerne i deres hjem, mens det i virkeligheten bare er det motsatte som er sant: USA har militært omringet Kina i mange år, og akselererer raskt sin innsats for å fortsette med det.
Forleden kunngjorde Filippinene plasseringene til fire militærbaser som USA nå vil ha tilgang til i sin pågående omringingsoperasjon, de fleste i de nordlige provinsene nærmest Kina.
Antiwars Dave DeCamp skriver:
Tre av de filippinske basene vil bli lokalisert i nordlige filippinske provinser, et trekk som irriterer Kina siden de kan brukes som oppsamlingssted for en kamp om Taiwan. USA vil få tilgang til Lal-lo flyplass og marinebasen Camilo Osias, som begge ligger i den nordlige Cagayan-provinsen. I den nærliggende Isabela-provinsen vil USA få tilgang til Camp Melchor Dela Cruz.
Det amerikanske militæret vil også kunne utvide til Palawan, en øyprovins i Sør-Kinahavet, omstridte farvann som er en viktig kilde til spenninger mellom USA og Kina. USA vil få tilgang til Balabac Island, den sørligste øya Palawan.
De nye basene kommer på toppen av fem baser USA for tiden har tilgang til, noe som bringer det totale antallet baser USA kan rotere styrker gjennom på Filippinene til ni. Utvidelsen på Filippinene er et betydelig skritt i USAs innsats for å bygge opp sine militære posisjoner i regionen for å forberede en fremtidig krig med Kina.
Så det er veldig tydelig hvem overgriperen er her og hvem som forbereder seg på å angripe hvem. Imperialistiske spinnmestre som Gordon Chang bare lyver når de framstiller Kinas militære styrkeoppbygging for å forsvare seg mot utilslørt amerikansk omringing som om Kina militariserer for å angripe amerikanere.
Morsomt faktum: Amerikanske tjenestemenn pleide å late som om Kina var gale og paranoide når de sa at denne omringingen skjedde. I boka fra 1995 «Killing Hope: US Military and CIA Interventions since II World War» skrev William Blum følgende:
I mars 1966 talte utenriksminister Dean Rusk for en kongresskomité om amerikansk politikk overfor Kina. Mr. Rusk, ser det ut til, var forvirret over at «Til tider ser de kommunistiske kinesiske lederne ut til å være besatt av tanken om at de blir truet og omringet.» Han snakket om Kinas «imaginære, nesten patologiske, oppfatning om at USA og andre land rundt grensene søker en mulighet til å invadere fastlands-Kina og ødelegge Peiping [Peking]-regimet». Sekretæren la så til:
«Hvor mye Peipings «frykt» for USA er ekte, og hvor mye den er kunstig indusert for innenrikspolitiske formål, vet bare de kinesiske kommunistlederne selv. Jeg er imidlertid overbevist om at deres ønske om å fordrive vår innflytelse og aktivitet fra det vestlige Stillehavet og Sørøst-Asia ikke er motivert av frykt for at vi truer dem.»
Et annet morsomt faktum: takket være en avsløring fra Daniel Ellsberg fra 2021, vet vi nå at utenriksministerens kommentarer om hvor gale og paranoide Kina var da de trodde at USA ønsket å angripe dem kom bare åtte år etter at USA seriøst hadde vurdert å handle etter de planene som de hadde utarbeidet for et atomangrep på det kinesiske fastlandet.
Mainstream vestlige imperialister av alle slag har lenge erkjent at en hard konflikt med Kina vil være nødvendig på et tidspunkt i fremtiden hvis de skal fortsette sin dominans over verden. I sin bok «Superpatriot» fra 2005 skrev Michael Parenti at den unipolaristiske neokonservative «PNAC» (Prosjekt for det nye amerikanske århundre)-ideologien som på det tidspunktet hadde tatt over USAs utenrikspolitikk, til sjuende og sist var rettet mot en fremtidig konflikt med Kina:
«PNAC-planen ser for seg en strategisk konfrontasjon med Kina, og en enda større permanent militær tilstedeværelse i hvert hjørne av verden. Målet er ikke bare makt for sin egen skyld, men makt til å kontrollere verdens naturressurser og markeder, makt til å privatisere og deregulere økonomiene til alle nasjoner i verden, og makt til å sette seg på ryggen til folk overalt – inkludert Nord-Amerika – velsignelsene til et uhemmet globalt «fritt marked.» Sluttmålet er å sikre ikke bare den globale kapitalismens overlegenhet som sådan, men den amerikanske globale kapitalismens overlegenhet ved å forhindre fremveksten av enhver annen potensielt konkurrerende supermakt.»
Men du kan se glimtet av denne truende konflikten i øynene til vestlige imperialister lenge før noe av dette. I et intervju fra 1902 (som ikke ble publisert før i 1966 – ett år etter Churchills død), ga Churchill åpenhjertig uttrykk for sin støtte for å dele opp Kina på et tidspunkt i fremtiden for å bevare dominansen til den «The Aryan stock» (den ariske «rasen») over «barbariske nasjoner» :
Østen er interessant, og for ingen kan det være mer verdifullt og interessant enn for alle som kommer fra Vesten.
Jeg tror vi må ta kineserne i hånden og regulere dem.Jeg tror at etter hvert som siviliserte nasjoner blir mektigere, vil de bli mer hensynsløse, og tiden vil komme da verden utålmodig vil bære eksistensen av store barbariske nasjoner som når som helst kan bevæpne seg og true siviliserte nasjoner.Jeg tror på den ultimate deling av Kina – jeg mener ultimate. Jeg håper vi slipper å gjøre det i våre dager. «The Aryan stock» er nødt til å triumfere.
Ordet «deling» betyr her å dele en nasjon opp i mindre nasjoner, dvs. balkanisering. Til i dag ser vi vestlige imperialister presse på for å dele ulydige nasjoner som Russland og Syria, og vi ser fortsatt dette med Kina i presset for å permanent amputere regioner som Xinjiang, Hong Kong og Taiwan fra Beijing.
Kinas store størrelse, sosiale samhold og geostrategiske plassering har lenge vært anerkjent som et potensielt problem i fremtiden for vestlige imperialister som ønsker å sikre deres evne til å dominere og kontrollere, og nå ser vi at alt kommer til en slutt. Churchill sa om en fremtidig konfrontasjon med Kina «Jeg håper vi slipper å gjøre det i våre dager» fordi den konfrontasjonen alltid har vært forferdelig, og i dag i atomalderen er dette langt mer sant enn det var i 1902.
Og faktisk trenger vi ikke å gjøre det i våre dager heller. Vi trenger ikke å gjøre det noen gang. Den eneste grunnen til at vi blir presset mot en dypt farlig konflikt med Kina, er fordi det er den eneste måten for vestlige imperialister å opprettholde sin hegemoniske kontroll over denne planeten, men deres hegemoniske kontroll over denne planeten har brakt oss til et punkt med uendelig eskalering av atomkraft, brinkmanship og truende økosystemisk kollaps. Det har ikke akkurat fungert bra, vil nå jeg si.
Det er ingen grunn til at vesten ikke bare kan akseptere eksistensen av andre makter og slutte å prøve å dominere alle på jorden. Vi har lenge vært styrt av tyranner som kontinuerlig presser verden mot lidelse og død for å sikre mer makt og kontroll, men vi trenger ikke å akseptere deres styre. De har ikke noen sunn visjon for arten vår, og det er mye flere av oss enn det er av dem. Deres styre er over så snart mange nok av oss bestemmer oss for det.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone:
