oss 100 kroner!
Fox News-verten betalte prisen fordi han prøvde det umulige, å stå på begge sider av skillet mellom konsernmedier og kritisk journalistikk, skriver Jonathan Cook.
Av Jonathan Cook, 27. april 2023, Jonathan-Cook.net
Noen av de menneskene som nå er opptatt med å hate Tucker Carlson, med god grunn, mangler det større bildet. Carlson var et genuint avvik i amerikanske konsernmedier. Derfor er han borte, sparket av medietitanen Rupert Murdoch.
Ja, gjennom årene spilte Carlson på hvit frykt, som plasserte ham ettertrykkelig på høyresiden. Men han ga også over sin massive bedriftsplattform på Fox News, plass til noen av tidens mest kritiske og gjennomtenkte uavhengige journalister og kommentatorer, fra Glenn Greenwald og Aaron Matè til Jimmy Dore.
Carlson brakte dem ikke bare inn i stuene til vanlige mennesker, han hjalp dem også utvilsomt med å øke sitt publikum og innflytelse.
På den måten eksponerte han vanlige amerikanere for kritiske perspektiver, spesielt på amerikansk utenrikspolitikk, som de ikke hadde noe håp om å høre noe annet sted og absolutt ikke fra såkalte «liberale» konsernmedier som CNN og MSNBC.
Og han gjorde det mens han stadig latterliggjorde medienes feige samspill med makthaverne.
Men alt dette blir ignorert. Medieanalysen av Carlsons avgang har så langt nesten utelukkende lagt vekt på hans sammenstøt med Fox News-ledelsen, og en rekke respektløse tweets, som har kommet frem som et resultat av den nylige Dominion-rettssaken, der Murdoch ble tvunget til forlik, med en massiv utbetaling.
Men disse sammenstøtene kan ikke forstås utenfor en bredere kontekst, der Carlson presset mot institusjonelle mediebegrensninger hos Fox, designet for å forhindre journalistikkens virkelige arbeid: å holde de mektige ansvarlige.
Stillheten om Nord Stream
Her er bare en smakebit på noen av høydepunktene fra hans tid hos Fox News:
- Mens resten av amerikanske medier ignorerte en stor etterforskning gjort av den legendariske journalisten Seymour Hersh, eller avledet oppmerksomheten mot en gal, halvoffisiell konspirasjonsteori, som involverte et useriøst mannskap på en yacht, våget Carlson å presentere bevis for at USA sprengte Nord Stream-rørledningene, en handling av enestående industriell og miljømessig terrorisme rettet mot Europa:
- Unikt blant konsernjournalister, ga Carlson sendetid til vitnesbyrd fra varslere i OPCW, FNs organ som overvåker kjemiske våpen. Vitnesbyrdet bekreftet at OPCW, under amerikansk press, rigget en etterforskning av et gassangrep i Douma, Syria, for å klandre den syriske presidenten Bashar Assad og i ettertid gi påskudd for ulovlige amerikanske, britiske og franske luftangrep:
- Carlson brøt nylig med konsensus i de store mediebedriftene ved å fremheve innholdet i Pentagon-lekkasjene, ikke minst at amerikanske soldater kjemper i det skjulte i Ukraina. Han gikk lenger, og kritiserte journalistkolleger for å ha samarbeidet med Det hvite hus for å bidra til å spore opp lekkasjen og dekke over de viktigste avsløringene:
- Og han ga en åpen mikrofon til Jimmy Dore for å forklare at USA for tiden fører uprovoserte kriger mot Russland og Kina: «Din fiende er ikke Kina. Din fiende er ikke Russland. Din fiende er det militærindustrielle komplekset. … USA er verdens terrorist.»
Som Dore tvitret etter sparkingen av Carlson: «Ingen andre, i alle konsernnyhetene, bringer noen gang inn antikrigstemmer, [og] den som gjorde det, ble nettopp økset. Det spiller ingen rolle at han er det mest sette showet i alle nyheter, omtrent som da MSNBC sparket Phil Donohue for hans anti-Irakkrig dekning, da han hadde #1-show på nettverket.»
Løs kanon
I stedet for å ønske denne merittlisten velkommen, foretrakk tribalister på den såkalte venstresiden i stedet å anklage Greenwald, Maté og andre, enten for å oute seg som høyreorienterte ved å opptre på Carlsons show, eller for å gi legitimitet til Fox’ hvite skremselspropaganda. (Tribalisme er inndeling i eller støtte for en stamme eller stammer, særlig politikk preget av stammelojalitet eller stammeinndeling, o.a..)
Det nådde til og med det absurde dypet, at enhver retweet av et Carlson-klipp ble fordømt fordi venstresiden angivelig forgiftet sin egen brønn. Vi skulle angivelig snart konvertere fra sosialisme til nasjonalsosialisme.
Men hvis Murdochs sparking av Carlson antyder noe, er det at konsernmediene hadde blitt stadig mer redde for i hvilken grad Carlson var i ferd med å bli en løs kanon, og at den typen uavhengig journalistikk han var vertskap for og forsterket, fikk gjennomslag.
Gjennom en rask økning i sine seertall, beviste Carlson at det er en stor appetitt for historier som stiller spørsmål ved konsensus-fortellingen, pålagt av resten av de store mediebedriftene, for historier som faktisk stiller de mektige til ansvar, snarere enn bare å hevde det, og for historier som nekter å anta at vestlig innblanding rundt om i verden, nødvendigvis er en god ting.
Hvis det bare var hvit frykthissing som trakk publikum og drev nyhetsverter til topplassering i TV-nettverket, ville Sean Hannity sikkert være kongen av rangeringene, ikke Carlson.
Virkeligheten, den Carlson bekrefter, er at det er et publikum som er klar til å lytte til kritisk, uavhengig journalistikk, når den kan bli funnet. De store mediebedriftenes jobb er nettopp å hindre seerne i å høre dissidentsynspunkter, en regel Carlson spilte fort og løst med for lenge. Nå ser det ut til at han har betalt prisen.
Skjebnen beseglet
Det er også interessant å vurdere, hvis vi diskuterer effekten av å eksponere Fox News-publikum for venstreorienterte og dissidentperspektiver, hvilken innvirkning Greenwald, Maté og andre hadde på Carlson selv.
De som kjenner ham godt, som Greenwald, har hevdet at Carlson er på en politisk vei bort fra synspunktene han en gang hadde. Det er absolutt bevis for dette. Og det kan være at det bare var slike bevis som beseglet hans skjebne.
Carlson høres mer ut som Noam Chomsky, og refererer i klippet nedenfor til media som et «kontrollapparat» og innrømmer at «jeg tilbrakte mesteparten av livet mitt med å være en del av problemet», blant annet ved å promotere Irak-krigen i 2003.
Carlson:
«Mediene er ikke her for å informere dere. Virkelig! Selv på de store tingene som virkelig betyr noe, som økonomi, kriger, Covid … Deres jobb er ikke å informere dere. De jobber for den lille gruppen mennesker som faktisk styrer verden. De er deres tjenere … Og vi bør behandle dem med maksimal forakt, fordi de har fortjent det.»
Antagelig forsto Murdoch at han i stor grad var inkludert i «den lille gruppen mennesker som faktisk styrer verden», en gruppe som burde «fortjene vår forakt».
Men utover å spekulere om Carlsons motiver, er det mer betydningsfulle poenget, det vi bør feire og fremheve, at medias «forbrukere» sakte blir mindre passive og mer kritiske til tradisjonelle informasjonskilder.
Carlson forsto den trenden og prøvde å stå på begge sider av dette skillet. Han hadde en fot i både konsernmedieleiren og den uavhengige leiren. Gjennom sparkingen har han bevist hvor uholdbar den posisjonen er.
Den ene leiren, de store mediebedriftene, er der for å underholde og distrahere oss, og holde oss innelåst i stammeidentiteter, og stange hodene mot hverandre i fullstendig nytteløshet. Den andre leiren, uavhengige medier, er der for å hjelpe oss å tenke mer kritisk om makt og om vårt ansvar som borgere.
Du kan ikke tjene begge de to herrene, som Tucker Carlson nettopp fant ut på den harde måten.
Denne artikkelen er fra forfatterens blogg Jonathan Cook.net
Tucker Carlson Tried to Serve Two Masters
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
PS:
Ikke helt uventet liker avisa Klassekampen at Murdoch sparket Tucker Carlson: Vi er kvitt ham! For denne gang. So long, Tucker
