Sultprofitører med hyklersk moralisme

0
Foto: Oxfam

I dag er en femtedel (278 millioner) av den afrikanske befolkningen underernært, og 55 millioner av det kontinentets barn under fem år er forkrøplet på grunn av alvorlig underernæring.  

Av Colin Todhunter.

I 2021 viste en Oxfam-gjennomgang av IMFs COVID-19-lån at 33 afrikanske land ble oppfordret til å gjennomføre innstramningspolitikk. Oxfam og Development Finance International avslørte også at 43 av 55 Den afrikanske unions medlemsland står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste årene.  

Som et resultat har nesten tre fjerdedeler av Afrikas regjeringer redusert sine landbruksbudsjetter siden 2019, og mer enn 20 millioner mennesker har blitt presset inn i alvorlig sult. I tillegg skulle verdens fattigste land betale 43 milliarder dollar i gjeldsnedbetaling i 2022, som ellers kunne dekket kostnadene ved matimporten deres.  

I fjor uttalte Oxfam Internationals administrerende direktør Gabriela Bucher at det var en skremmende utsikter  til at mer enn en kvart milliard flere mennesker ville falle inn i ekstreme nivåer av fattigdom alene i 2022. Det året økte matvareveksten med to sifre i de fleste afrikanske land.   

Les: De rike blir enda rikere – de fattige sulter

I september 2022 opplevde rundt 345 millioner mennesker over hele verden akutt sult, et antall som har mer enn doblet seg siden 2019. Dessuten dør én person av sult hvert fjerde sekund. Fra 2019 til 2022 vokste antallet underernærte mennesker med 150 millioner.  

Våpen til en verdi av milliarder av dollar fortsetter å strømme inn i Ukraina fra NATO-landene mens amerikanske neocons forfølger sitt mål om regimeendring i Russland og balkanisering av dette landet.  

Likevel opplever folk i disse NATO-landene økende grad av vanskeligheter. USA har sendt nesten 80 milliarder dollar til Ukraina, mens 30 millioner lavinntektsmennesker over hele USA er på kanten av en «sultklippe» når en del av deres føderale mathjelp blir tatt bort. I 2021 ble det anslått at  ett av åtte barn gikk sultne i USA. I England har 100 000 barn blitt fryst ut av gratis skolemåltider.  

På grunn av de forstyrrende forsyningskjedeeffektene av konflikten i Ukraina, spekulativ handel som driver opp matvareprisene, virkningen av å stenge den globale økonomien under dekke av COVID og inflasjonsvirkningene av å pumpe billioner av dollar inn i finanssystemet mellom september 2019 og mars 2020 blir mennesker drevet ut i fattigdom og nektet tilgang til tilstrekkelig mat.  

Dette blir ikke bedre av saker som lenge har plaget det globale matsystemet: nedskjæringer i offentlige subsidier til landbruket, WTO-regler som legger til rette for billig, subsidiert import som undergraver eller utsletter urfolks landbruk i fattigere land og lånebetingelser, som resulterer i at landene «strukturelt tilpasser seg». De tvinges til å ødelegge sine landbrukssektorer og dermed utrydde matsikkerhet og selvforsyning – tenk på at Afrika har blitt forvandlet fra en netto mateksportør på 1960-tallet til en netto matimportør i dag.  

Geopolitikken for det store spillet om maten fortsetter og resulterer i at eliteinteresser leker med livene til hundrevis av millioner som blir sett på som «collateral damage» (ikke tilsiktet skade, o.a.). Retningslinjer, underbygget av nyliberalistiske dogmer forkledt som økonomisk vitenskap og nødvendighet, som er utformet for å skape avhengighet og være til fordel for en håndfull multimilliardærer og globale agribusiness-selskaper. Disse blir dyktig assistert av Verdensbanken, IMF og WTO og preger nå et stadig mer sentralisert matregime.  

Mange av disse selskapene har engasjert seg i voldsom vinningsvirksomhet i en tid da mennesker over hele verden opplever økende matinflasjon. For eksempel leverte 20 selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte for verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.  

Som en artikkel i tidsskriftet Frontiers bemerket i 2021, utgjør disse selskapene en del av en mektig allianse av multinasjonale selskaper, filantropier og eksportorienterte land som undergraver multilaterale institusjoner for matstyring. Mange som er involvert i denne alliansen samarbeider med narrativet om «transformasjon av matsystemer» når de forutser nye investeringsmuligheter og søker total kontroll over det globale matsystemet.  

Denne typen ‘transformasjon’ er mer av det samme pakket inn i en klimanarrativ i et forsøk på å flytte mat og jordbruk videre mot en økomodernistisk teknodystopi kontrollert av stor agribusiness og BigTech, som beskrevet i artikkelen Nederland: Mal for Økomodernismens vidunderlige nye verden.  

En «vidunderlig ny verden» der en blanding av genmanipulerte gjenstander, syntetisk mat og ultrabearbeidede produkter vil gjøre mer skade enn nytte – men vil absolutt øke bunnlinjen til farmasøytiske selskaper.  

Samtidig som den sikrer ytterligere dominans over det globale matsystemet og undergraver matsikkerheten i prosessen, framstiller global landbruksvirksomhet dette som «mating av verden».  

Modellen disse selskapene fremmer skaper ikke bare matusikkerhet, men fører også til død og sykdom.   

Tidligere professor i medisin Dr. Paul Marik uttalte nylig :  

«Hvis du tror på fortellingen, er type 2 diabetes en progressiv metabolsk sykdom som vil resultere i hjertekomplikasjoner. Du kommer til å miste beina. Du kommer til å ha nyresykdom, og den eneste behandlingen er dyre legemidler. Det er helt usant. Det er en løgn.»  

Det anslås at ved slutten av dette tiåret vil halvparten av verdens befolkning være overvektige og over 20 % til 25 % vil ha type 2 diabetes.    

I følge Marik er konklusjonen at diabetes type 2 er en metabolsk sykdom på grunn av dårlig livsstil og virkelig dårlige matvaner:  

«Vi spiser hele tiden. Vi småspiser hele tiden. Dette er en del av næringsmiddelindustriens mål. Bearbeidet mat, stivelse, blir en avhengighet. De fleste av oss er avhengige av glukose, og det er faktisk mer avhengighetsskapende enn kokain. Det skaper denne onde sirkelen av insulinresistens.»  

Han legger til at hvis du er insulinresistent, forhindrer dette at leptin og de andre hormonene virker på hjernen din, så du er konstant sulten:  

«Hvis du er konstant sulten, spiser du mer, noe som fører til mer insulinresistens. Det forårsaker denne onde syklusen med overspising av karbohydrater …»  

Dette er naturen til det moderne matsystemet. Billige bearbeidede ingredienser, lav næringsverdi, svært vanedannende og maksimal fortjeneste . Et system som blir pålagt eller allerede har blitt pålagt land hvis befolkning en gang hadde sunne, uforfalskede dietter (se fedme, underernæring og globaliseringen av dårlig mat – theecologist.org ).  

I løpet av de siste 60 årene i vestlige nasjoner har det vært grunnleggende endringer i kvaliteten på maten. I 2007 bemerket ernæringsterapeut David Thomas i ‘A Review of the 6th Edition of McCance and Widdowson’s the Mineral Depletion of Foods Available to Us as a Nation’ en brå endring i retning av bekvemmelighet og ferdig tilberedt mat som inneholder mettet fett, høyt bearbeidet kjøtt og raffinerte karbohydrater, ofte blottet for viktige mikronæringsstoffer, men fullpakket med en cocktail av kjemiske tilsetningsstoffer inkludert fargestoffer, smakstilsetninger og konserveringsmidler.

Bortsett fra de negative virkningene av beskjæringssystemer og praksiser for den grønne revolusjonen, foreslo Thomas at disse endringene er betydelige bidragsytere til økende nivåer av kostholdsindusert dårlig helse. Han la til at pågående forskning tydelig viser en signifikant sammenheng mellom mangler i mikronæringsstoffer og fysisk og psykisk dårlig helse.  

Økende forekomst av diabetes, barneleukemi, fedme hos barn, kardiovaskulære lidelser, infertilitet, osteoporose og revmatoid artritt, psykiske sykdommer og så videre har alle vist seg å ha en direkte sammenheng med kosthold, spesielt mangel på mikronæringsstoffer og bruk av plantevernmidler.  

Det er tydelig at vi har et dypt urettferdig og uholdbart matsystem som blant annet forårsaker miljøødeleggelser, sykdom og underernæring. Folk spør ofte: Så, hva er løsningen? Løsningene har blitt tydeliggjort gang på gang og innebærer en genuin matomstilling mot agroøkologi.  

I motsetning til den ko-opterte versjonen av ‘matomstilling’ som fremmes, tilbyr agroøkologi konkrete, praktiske løsninger på mange av verdens problemer som går utover (men som er knyttet til) landbruk. Agroøkologi utfordrer den rådende døende doktrinære økonomien til en nyliberalisme som driver et sviktende system. Kjente akademikere som Raj Patel og Eric Holtz-Gimenez har skrevet mye om potensialet til agroøkologi. Og fordelene er klare.  

Til slutt, la oss se på den dype moralen som ble tråkket gjennom hele COVID-perioden. Under COVID ble den offisielle fortellingen underbygget av emosjonelle slagord som «beskytt liv» og «hold deg trygg». De som nektet covid-stikket ble stemplet som «bestemorsmordere» og «uansvarlige». Alle ledet av regjeringspolitikere som altfor ofte unnlot å overholde sine egne COVID-regler.  

I mellomtiden, mens de har terrorisert publikum med en helsekrisefortelling, fortsetter de å samarbeide med mektige landbruksmatselskaper som ødelegger helsen på grunn av deres praksis. De fortsetter å legge til rette for et system som betjener behovene til global jordbrukskapital og hensynsløse investorer som BlackRocks Larry Fink som sikrer massiv fortjeneste fra et monopolistisk matsystem (Fink investerer også i farmasektoren – en av de største fordelene av et sykelig globalt matregime) som i sin natur skaper sykdom, underernæring og sult .    

COVID-narrativet var gjennomsyret av forestillingen om moralsk ansvar. De folkene som solgte det til massene har ingen moral. I likhet med Storbritannias tidligere helseminister og COVID-regelbryter Matt Hancock (se Matt Hancocks Car Crash Interview ), er de villige til å selge sin sjel (eller innflytelse) til høystbydende – i Hancocks tilfelle, et lønnskrav på 10 000 pund for en dags ‘ konsulentvirksomhet’ som en sittende politiker eller noen hundre tusen for å styrke egoet, banksaldoen og imaget i et kjendis-TV-program.  

I et korrupt og korrumperende samfunn kan belønningen bli enda høyere for slike som Hancock når han forlater vervet (en helseminister som bidro til å traumatisere befolkningen mens han ikke gjorde noe for å holde de helseskadelige agribusiness-selskapene til ansvar). Men med en lang rekke godt belønnede svindlere å velge mellom, vet vi det allerede.   

Forrige artikkelAavitsland og Nettavisen: vaksinert blod
Neste artikkelB12 og nevropsykiatri
Colin Todhunter
Colin Todhunter spesialiserer seg på utvikling, mat og landbruk og er forskningsassistent ved Centre for Research on Globalization i Montreal. han har gitt ut e-boka  «Food, Dependency and Dispossession: Cultivating Resistance»