oss 100 kroner!
Å snakke om en «vårenoffensiv» som forandrer spillet og å gjenerobre Krim er ønsketenkning.
Av Thomas Fazi.
De nylige Pentagonlekkasjene har bekreftet det mange allerede hadde mistanke om – at Ukraina står overfor en mye vanskeligere kamp enn den vestlige fortellingen ville ha oss til å tro. De har avslørt, spesielt, alvorlige «mangler» i Ukrainas ammunisjonsforsyninger. Landets styrker brenner av artilleriammunisjon i et så lynraskt tempo – rundt 7700 granater per dag, eller omtrent ett hvert sjette sekund, ifølge en ukrainsk kilde – at de overskrider vestlig produksjonskapasitet og har til og med begynt å rasjonere granater. I mellomtiden sies det at det russiske militæret skyter rundt 20.000 artillerirunder om dagen – tre ganger så mye.
Men mest alarmerende er den kritiske tilstanden til Ukrainas sovjetiske S-300 og Buk luftvernsystemer, som utgjør 89% av beskyttelsen mot russiske jagerfly og bombefly. Ifølge et av de lekkede dokumentene risikerer Ukraina å gå tom for missiler og ammunisjon til slike systemer – nå produsert nesten utelukkende i Russland – i løpet av noen uker. Dette ville etterlate Ukrainas vitale områder og infrastruktur farlig utsatt for russisk luftmakt. NASAMS (National Advanced Surface-to-Air Missile System) og IRIS-T luftforsvarsbatterier som blir levert av USA, Norge, Canada og Tyskland har også tilsynelatende lite ammunisjon.
Hva dette betyr, ifølge et annet dokument, er at Kyivs mye hyllede vårmotoffensiv – rettet mot å gjenerobre russisk-okkuperte områder (potensielt inkludert Krim) – risikerer å bli «godt under» sine mål. Styrken til forskanset russisk forsvar kombinert med «varige ukrainske mangler i trening og ammunisjonsforsyninger vil sannsynligvis belaste framdriften og forverre tapene under offensiven», heter det i dokumentet. En sannsynlig konsekvens av den truende luftforsvarskrisen er at Ukraina vil miste sin evne til å samle bakkestyrker nær frontlinjene.
For å støtte motoffensiven kunngjorde Biden-administrasjonen tidligere denne måneden at den ville sende ytterligere luftvernvåpen og ammunisjon som en del av en hjelpepakke på 2,6 milliarder dollar. Den nyeste luftforsvarsteknologien som blir levert av NATO inkluderer den amerikanskproduserte Patriot PAC-3 og de italiensk-franske Aster 30 SAMP/T overflate-til-luft missilsystemene, men disse er ganske nye, noe som betyr at ammunisjonslagrene så langt er relativt små, og det er risiko for at vestlig produksjonskapasitet ikke kan møte behovet. Pentagon kjøper kun 230 PAC-3-missiler i året, mens Frankrike og Italia nylig har signert kontrakter for produksjon av 700 Aster-missiler som skal leveres i årene som kommer.
Det er derfor usannsynlig at disse systemene vil være nok til å vippe balansen avgjørende til fordel for Ukraina i den kommende motoffensiven. I mellomtida har det vært rykter om økende splid mellom Kiev og Washington angående militærstrategi – med amerikanerne som bekymrer seg over at Ukraina forbruker så mye tropper og ammunisjon i Bakhmut at det kan tappe deres evne til å sette i gang en motoffensiv i vår.
Ifølge Politico har faktisk USA «vært tydelig med Kiev på at de ikke kan finansiere Ukraina på ubestemt tid på dette nivået. Selv om støtten til Ukraina i stor grad har vært en todelt innsats, har et lite, men økende antall republikanere begynt å uttrykke skepsis til bruken av amerikanske skatteinntekter for å støtte Kiev i en krig uten ende.» Og selvfølgelig vil politikken overfor Ukraina sannsynligvis endre seg betydelig dersom republikanerne vinner Det hvite hus i valget i 2024.
Det ser ut til å endelig gå opp for vestlige kommentatorer at sjansene for at Ukraina skal nå målet om å gjenerobre Krim og Donbas, og fullstendig drive ut russiske styrker, er små. Å fortsette å gi næring til denne villfarelsen om en total seier betyr å la ødeleggelsen og blodsutgytelsen fortsette til ingen nytte. Til syvende og sist, som Richard Haass og Charles Kupchan skriver i Foreign Affairs, er det bare én måte denne krigen ender på: gjennom diplomatiske forhandlinger som involverer ukrainske territorielle innrømmelser i bytte mot troverdige sikkerhetsgarantier.
Alle som påstår noe annet, gjør Ukraina en bjørnetjeneste.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
