oss 100 kroner!
Datatilsynet mener PST får en tilnærmet ubegrenset mulighet «til å kartlegge norske borgeres meninger, politisk ståsted, legning og helse», Sverige og Storbritannia er allerede dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), seks land er dømt i EU-domstolen for samme type fremferd. Likevel vil norske myndigheter innlede massiv overvåking av alle borgere og lagre informasjonen.
Norske myndigheter kunne selvsagt tatt disse dommene til følge, men i stedet turer de frem med sitt masseovervåkingsprogram som skal opp til debatt i Stortinget i slutten av måneden etter at Stortingets justiskomité har gjort ferdig sin innstilling.
Statlige tjenestemenn som kommer ubedt inn i private hjem, kikker gjennom skuffene på soverommet, leser og tar kopi av intime brev og din private dagbok er småtteri mot det norske myndigheter planlegger mot norske borgere. De vil vite og lagre alt om oss, til og med hvem vi sitter ved siden av på offentlig transport, og de vil lagre informasjonen. Beslutningene som vil ramme hver og en av oss skal fattes uten allmenn tilgjengelig, åpen debatt.
Aftenposten beskriver hvordan Forsvarets etterretningstjeneste snart vil kunne installere teknisk utstyr hos tilbydere av elektronisk kommunikasjon som Telenor, Telia, Altibox, Ice og andre. Det i vil i praksis si at så å si alle e-poster, tekstmeldinger, chatmeldinger og annen kommunikasjon kan bli overvåket. En melding du sender naboen på Messenger, vil dermed kunne bli overvåket.
Det mangler ikke på forsikringer fra blant annet forsvarministeren om at dette ikke er å regne som overgrep, og at alt skal styres etter gode rutiner, men landets ledelse opptrer som om alle i Norge er potensielle kriminelle og terrorister. Dette er meget alvorlig situasjonen.
I en lengre sak i Aftenposten og BT listes opp noe av det som er vedtatt eller er i ferd med å bli bestemt i 2023:
● Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
● I mars er det ventet at Stortinget vil vedta at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
● Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
● Alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser og opplysninger om abonnenter i 12 måneder og gjøre disse tilgjengelige for politiet. En IP-adresse er en elektronisk identitet som alle enheter tildeles.
Regjeringen hevder at overvåking er nødvendig for å håndtere trusler mot land og innbyggere. Truslene kan komme fra stater, terrorister og kriminelle. Å sette til side borgerrettigheter for “sikkerheten” – dette er et argument vi har sett før, ikke minst under nedstengingen av Norge der en rekke grunnlovsfestede rettigheter ble fullstendig overkjørt.
Direktør Line Coll i Datatilsynet og Elisabet Haugsbø i Tekna. fagforeningen innenfor teknologi- og realfag med 100.000 medlemmer siteres i Aftenposten.
– Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk, sier Coll
– Hvis jeg skulle laget et overvåkingssystem for å overvåke alle borgere, ville det ikke vært så ulikt det som bygges opp nå, påpeker Haugsbø
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier han er “opptatt av å verne om folks privatliv”. Man kan være “opptatt av” så mangt, men det mulig å verne noe privatliv når alt av handlinger og kommunikasjon skal kartlegges og lagres. Han tilbyr heller ingen forklaring på hvordan det skal gå til. “Vi mener at vi har funnet en god balanse.” hevder Gram.
«PST må kunne gå bredt ut for å finne informasjon av betydning for analyser og etterretningsvurderinger for å bidra til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.» skriver Justisdepartmentet til BT
Da lovforslaget ble offentlig uttalte Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK at “Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme.”
Aftenposten skriver:
Flere advarer om at en så massiv overvåking vil gi mer selvsensur, der folk ikke tør si eller skrive noe i redsel for at ytringene blir lagret hos PST. Også regjeringen selv advarer om det i sitt eget lovforslag, fordi det kan «utgjøre et inngrep i ytringsfriheten», skriver de. Folk kan droppe å ytre seg av frykt for at meningene deres lagres hos PST.
En rekke aktører er enige.
Blant dem er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) De mener de nye reglene betyr en «generell innsamling og bruk av informasjon om norske borgere som vil ramme bredt, også personer helt uten interesse for PST, og vil gi PST anledning til å systematisere store mengder informasjon om samtlige borgere», anledning til å systematisere store mengder informasjon om samtlige borgere»,
I motsetning til Justisdepartementet, avviser Forsvarsdepartementet at overvåkingen fra E-tjenesten vil ha en nedkjølende effekt.
– Den vil ikke fysisk eller direkte hindre noen fra å ytre seg, skriver Seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg i departementet. Hun opplyser at de har vurdert nøye om mer overvåking kan legge en demper på samfunnsdebatten, men har «ikke funnet belegg for at en nedkjølingseffekt vil finne sted».
Javel? Vi vet at det allerede er svært mange nordmenn som legger bånd på seg og at den offentlige diskursen er vingeklippet på grunn av det, ikke minst blant barn og unge.
Loven er i hovedsak trådt i kraft, det eneste som gjenstår er at regjeringen fremmer et lovforslag om hvem som skal kunne bestemme at en internettilbyder skal legge til rette for E-tjenestens innhenting av data. I lovforslaget er denne myndigheten lagt til domstolene.
Videre fra Aftenposten:
Regjeringen har foreslått at PST skal kunne lagre, analysere og systematisere all åpen informasjon på internett. Det vil være for eksempel avisartikler med kommentarfelt, åpne diskusjoner på sosiale medier, offentlige registre, blogger og lekkede datasett.Privat kommunikasjon beskyttet av passord, slik som e-post og chattetjenester, vil ikke være berørt. Den lagrede informasjonen skal som hovedregel slettes etter fem år, men det kan utsettes slik at maksimal lagringstid blir 15 år.
Fra nyttår må flyselskaper utlevere navn, kontaktinformasjon, reiserute, hvem du reiser eller sitter sammen med, bagasjeopplysninger, betalingsinfo og passnummer. Politiet lagrer opplysningene. Målet er å identifisere passasjerer som kan være involvert i terrorhandlinger eller alvorlig kriminalitet. Ved mistanke om grov kriminalitet, kan informasjonen utveksles med andre land. Passasjeropplysningene kan lagres i fem år.
