oss 100 kroner!
Av professor og overlege Halvor Næss.
Mitt hode har i noen år vært fylt med antistatlig tankegods. Dette skjøt fart i mars 2020 da det ene landet etter det andre stengte ned i et forsøk på å stoppe Covidpandemien. Jeg har lenge undret meg over hvorfor vi har stater særlig sett i lys av at mennesker gjennom tidene har vært frihetsorienterte og fordi velstand følger av frie aktørers prøving og feiling på markedet koordinert av prismekanismene uten behov for en sentral stat. Menneskeheten har eksistert i over 200.000 år. De første byene med opptil flere tusen innbyggere oppsto for 8-10.000 år siden, men den første staten så dagens lys i Mesopotamia først for 5000 år siden. De opprinnelige statsdannelsene rundt i verden ser ut til å ha hatt minst tre forutsetninger: kornproduksjon, slaver og skrivekunst. Kornproduksjon var en forutsetning for beskatning av bøndene, slavesoldater befestet elitens maktposisjon og skriftspråk bidro til rasjonell kontroll av beskatning og befolkning.
Typisk for den historiske utvikling har vært at nye gjennombrudd i kommunikasjons og informasjonsteknologi først har ført til frihet, økonomisk vekst og kulturell blomstring. Etter noen hundre år har staten lært seg å utnytte den nye teknologien for kontroll av befolkningen og økonomiske aktiviteter og innført despoti som til slutt rakner.
Denne utviklingen skjedde i Mesopotamia etter oppfinnelsen av skriftspråket. Det samme skjedde i Hellas og Romerriket etter oppfinnelsen av alfabetet. Først hadde Hellas en periode med økonomisk vekst og kulturell blomstring. Den romerske republikk opplevde økonomisk vekst, men så etablerte despotiet seg i form av det romerske keiserdømmet som til slutt gikk under.
Innførsel av papir for nesten tusen år siden i Europa revolusjonerte informasjonsteknologien blant annet i de italienske bystatene med økonomisk vekst og kulturell blomstring etterfulgt av despoti.
Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten startet økonomisk vekst og mangfoldig kulturell utvikling i Nordvest-Europa. Despoti i form av enevelde etablerte seg så, men ikke i England hvor den industrielle revolusjon tok av på 1800 tallet.
Nå representerer datateknologien en ny revolusjon. Den har ført til økt kommunikasjon blant folk og forenklet mange økonomiske aktiviteter i stor grad, men vi ser dessverre at staten på nytt utnytter framskritt i informasjonsteknologi og innfører despotiske reguleringer. Håndteringen av Covidpandemien lærte oss at datateknologien gjorde det mulig å stenge ned sivilsamfunnet i strid med etablerte anbefalinger for håndtering av luftveispandemier fra før mars 2020. Dette ville vært umulig for bare 20 år siden. Det er all grunn til å frykte at staten vil benytte datateknologien i framtiden til å innføre digitale penger, sosiale sertifikat og økende despotiske reguleringer av både økonomisk aktiviteter og mellommenneskelige interaksjoner blant annet begrunnet av den såkalte klimakrisen. Historien viser at det er slik staten fungerer, og til slutt kollapser den.
Hvorfor har innbyggerne gjennom tidene sjelden reist seg i opprør når staten etablerer seg og med tiden innfører despotisk styre? En mulig forklaring er at denne utviklingen går langsomt og nesten umerkelig fra generasjon til generasjon. Andre muligheter er at staten benytter seg av splitt og hersk teknikker av befolkningen (for eksempel arbeidere mot kapitalister) eller «kjøper» befolkningen med «brød og sirkus». Fordi staten har monopol på vold kan den tilby tjenester som ikke er tilgjengelig mellom frivillige aktører. Eksempler er subsidier, reguleringer, monopol og overføringer som gjør det mulig for noen å leve på bekostning av andre. Big Pharma er et typisk eksempel. Uten statlige reguleringer ville det ikke være mulig for Big Pharma å oppnå eventyrlig profitt på bekostning av skattebetalerne gjennom salg av Covidvaksiner. Frykt, fiktiv eller ikke, er et viktig instrument for statens maktposisjon. Det har vi sett under håndtering av Covidpandemien og den angivelige klimakrisen. I vår tid har staten et jerngrep på befolkningen gjennom velferdsstaten inkludert alderspensjon og fiatpenger som gjør sparing til alderdommen vanskelig på grunn av inflasjon. (Fiat-penger er penger uten en iboende verdi der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Red.)
Her vil jeg drøfte enda en mulighet til statens sterke forskansning. Den moderne stat er ofte definert som en institusjon med monopol på vold innenfor et avgrenset territorium. Banditter har eksistert til alle tider, men organisert kriminalitet som for eksempel mafiaen er avhengig av staten. Det er flere grunner til det. For det første eier staten offentlige områder hvor alle kan oppholde seg og hvor staten har ansvar for ro og orden. Sammenlignet med private områder er det mye mer kriminalitet på offentlige steder. Det er for eksempel lite kriminalitet på kjøpesentra da eierne sørger for ro og orden ved hjelp av private vektere. Offentlige områder gir derfor kriminelle aktører et utgangspunkt for sine virksomheter. For det andre begrenser staten hvor langt private kan gå i å forhindre eller eventuelt avstraffe kriminelle på privat grunn. For det tredje åpner statlige reguleringer for store profittmuligheter på ulovlig handel. Narkotikahandel har bidratt til sterk vekst av organisert kriminalitet. Alkoholforbudet i USA førte til vekst av mafiabevegelsen. For det fjerde fører organisert kriminalitet og statlige begrensninger av privat kriminalitetsbekjempelse til at det er etterspørsel etter offentlig politi og rettsapparat. For staten og organisert kriminalitet er dette en vinn-vinn situasjon. Statlige reguleringer åpner for stor profitt på ulovlige aktiviteter for organisert kriminalitet, og det oppstår et behov for statlige institusjoner som skal sørge for ro og orden.
Ovenstående bidrar til aksept for staten i samfunnet, men det er en aksept som følger av at staten gjennom sin maktposisjon skaper problemer som bare staten kan løse. Organisert kriminalitet innebærer en ond sirkel. Det samme gjør fiatpenger. Alle ønsker seg en trygg alderdom og til alle tider har mennesker spart til alderdommen. Dette har nå blitt svært vanskelig etter innføring av fiatpenger som fører til inflasjon, og staten «redder» oss gjennom alderspensjonen. Det betyr at vi har flere onde sirkler som sikrer statens bestående inntil den rakner når despotiske reguleringer blir for overveldende.
Globaliseringen øker risikoen for despotiske reguleringer. En viktig grunn til at despotisk enevelde ikke hindret den industrielle revolusjonen var at Europa var inndelt i mange konkurrerende småstater i motsetning til øvrige områder av verden. EU, NATO, FN og særlig WHO er i ferd med å løse dette problemet for globalistene, men for å bruke et populært ord blant globalistene så er denne utviklingen ikke bærekraftig.
