oss 100 kroner!
Altfor lenge har det vært drevet en landbrukspolitikk i Norge som har resultert i nedleggelser og avvikling av gårdsbruk. Nå sier Norges Bonde- og Småbrukarlag at nok er nok og stiller tydelige krav.
Av Romy Rohmann.
Jeg har tidligere stilt spørsmålet på Steigan.no: Vil regjeringa egentlig ha bønder i Norge? Jeg har skrevet om dette i flere andre artikler her tidligere og pekt på den manglende viljen til å satse på økt sjølforsyning og matberedskap. Dette på tross at dagens regjering i regjeringserklæringa har kommet med lovnader om nettopp dette.
Når angrepene på landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke gå rundt å tro det er tilfeldig lenger. Nå er det kanskje på tide å begynne og tenke at det faktisk er slik at myndighetene mener at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.
Bønder i Norge avvikler og legger ned, nye regler og forordninger begrunnet med det «grønne skiftet» gjør det økonomisk umulig å investere og drive videre.
Prisen på matvarer er steget for forbrukeren, men bøndene har ikke sett noe av denne inntektsveksten.
Ser vi for eksempel på Norgesgruppens resultat for 2022 ble det 3,3 milliarder kroner før skatt. Norgesgruppen eier blant annet Kiwi, Meny, Joker, Spar og grossistselskapet ASKO.
Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik har fått fordoblet bonusen sin på fem år. Dagens Næringsliv skriver at Hollevik fikk over 16 millioner kroner i samlet godtgjørelse i fjor.
Det var også fire andre konserndirektører i Norgesgruppen som fikk bonuser på mellom én og 2,4 millioner kroner i fjor.
Da er det helt uhørt at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal også dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Fylkeslederne i NBS har nylig vært samlet og kom blant annet med denne uttalelsen:
Uttalelse fra fylkeslederne i NBS:
Skal norske bønder kunne produsere trygg og sunn mat i framtida, og samtidig fortsatt bidra med beredskap, bosetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark, må inntekta i jordbruket opp. Fylkeslederne i NBS krever derfor 200 000 kr i inntektsløft i jordbruksforhandlingene denne våren.
Norske bønder kan, og vil, produsere trygg og sunn mat med svært høye standarder for dyrevelferd og miljø. Samtidig som bruken av medisiner og plantevernmidler er blant verdens laveste.
Landbruket kan også bidra med matsikkerhet, beredskap, bosetting, sysselsetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark.
Forutsetningen for at landbruket skal være i stand til å fylle disse samfunnskritiske rollene er at bøndene har inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
Det regjeringsoppnevnte Grytten-utvalget har slått fast at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Alle skjønner at et slikt inntektsnivå, over tid, vil føre til en avvikling av landbruk som næring!
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil, på bakgrunn av det tallmaterialet Grytten-utvalget har lagt fram og på bakgrunn av flere tidligere stortingsvedtak, samt regjeringas lovnader i Hurdalsplattformen, kreve at regjeringa legger fram en tidfesta plan for inntektsjamstilling.
Viljen til inntektsutjevning må bekreftes med en jordbruksavtale som innebærer et reelt inntektsløft ved årets forhandlinger på 200 000 kroner per årsverk. I tillegg må kostnadsveksten kompenseres. Nye offentlige krav til landbruket kan ikke godkjennes uten at de fullfinansieres.
Kravet innebærer et inntektsløft på 108 kr/t til totalt 149 kr/t, som betyr at norske bønder fremdeles vil ligge under minste timelønn for fast ansatte faglærte i jordbruket i Norge.
