Ledelsen i partiet Rødt går nå inn for våpenstøtte til Ukraina. Landsstyret i partiet vedtok dette med 10 mot 4 stemmer. Partiet stiller seg dermed på linje med regjeringene i de fleste NATO-land og imot det som er tendensen på venstresida og i arbeiderklassen i Sør- og Mellom-Europa. Begrunnelsen for vedtaket er for å si med Arnulf Øverland: «så dialektisk fin at den nesten ikke kan tenkes»:
– Rødt må ha en prinsipiell antiimperialistisk politikk og stå for disse prinsippene i praksis. Etter mitt syn innebærer det både at Rødt skal si ja til at Ukraina må kunne få våpenstøtte fra Norge, men ikke ubetinget, og at Norge må jobbe hardere for en fredsløsning, sier Moxnes til NRK.
– Hva er hovedbegrunnelsen?
– Ukraina er under angrep fra et Russland med erklærte imperialistiske ambisjoner, og ber om våpen, da må vi kunne bidra med det. Norge har blant annet luftvern de desperat trenger, sier Rødt-lederen, og fortsetter:
– Men det er viktig at Norge samtidig jobber mye hardere diplomatisk for en rettferdig og varig fredsløsning. Andre land som gir våpenstøtte har til nå gjort mer på dette feltet. Det er også viktig at det fortsatt er Norge, eventuelt sammen med andre land, og ikke Nato, som gjennomfører våpendonasjoner, for å begrense faren for krig mellom stormakter.
Rødt har ingen analyse av Ukraina-krigen, men er imot Russland
Den som prøver å finne noen analyse av stormaktskonflikten i Ukraina fra Rødts side, leter forgjeves. Partiet har ei nettside om Ukraina, men den er bare en samling med politiske uttalelser som man ellers kan finne fra de fleste andre partier i Norge eller høre på Dagsrevyen hver dag.
Moxnes sier at «Rødt må ha en prinsipiell antiimperialistisk politikk og stå for disse prinsippene i praksis,» og det betyr i hans verden at Norge må støtte den imperialistiske NATO-alliansens krig mot Russland i Ukraina.
Rødt har ikke gjort noe forsøk på å analyser imperialismen i dag, styrkeforholdet mellom imperialistmaktene eller de ulike imperialistmaktenes agenda i Ukraina og på global skala.
Man er imot den russiske imperialismen, men uten å ha gjort noen analyse av Russland eller russisk imperialisme.
Lakmustesten på om en sosialist er antimperialist eller ei er ikke hvordan denne sosialisten stiller seg til andre lands imperialisme. Også imperialistmakter klarer å være imot andre lands imperialisme. Lakmustesten er hvordan denne sosialisten stiller seg til sitt eget lands imperialisme, og den testen stryker Rødt på med glans. Uansett alle talemåter om «våpendonasjoer utenom NATO» har nå Rødt stilt seg fullt og helt bak den vestlige imperialismens politikk og krig i Ukraina.
Man får anta at det fortsatt finnes folk i Rødts landsstyre som har lest Lenins verk Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen. Det ble gitt ut på norsk av Oktober forlag 1976. Der heter det blant annet:
«Ingen sosialist – merk det – tør i teorien nekte for at det er nødvendig å gjøre en konkret, historisk vurdering av enhver krig.» Lenin (s. 29)
Boka er skrevet fra oktober 1914 til april 1917, altså under 1. verdenskrig. Sitatet over er en polemikk mot den delen av datidas «venstreside» = den sosialistiske bevegelsen organisert i Den Andre Internasjonalen som støttet opp om sine egne lands våpenbevilgninger i den imperialistiske omfordelingskrigen.
Bakgrunnen var at Den andre internasjonalen hadde hatt en konferanse i Sveits før krigen, og der blitt enig om det såkalte Baselmanifestet. Manifestet pekte på en rekke konflikter som forberedte grunnen for 1. verdenskrig, og at disse konfliktene hadde sin årsak i «kapitalistisk imperialisme», og kalte krigens karakter «røveraktig, imperialistisk, reaksjonær og slavebindene». De store haiene kjempet mot hverandre for å sluke fedrelandene til andre folk. Dette var en krig hvor kommunistene vedtok at de ikke skulle støtte noen parter. Resolusjonen ble støttet av alle partiene i verden som deltok i Den andre internasjonalen.
Da krigen kom, valgte likevel «opportunistene og revisjonistene» som Lenin kalte dem, å støtte sine egne borgerskap med krigsbevilgninger. De som ikke gjorde det, som Karl Liebknecht og Rosa Luxembourg i Tyskland, og Lenin i Russland, er de som i dag huskes. Luxembourg og Liebknecht blei myrdet da krigen var slutt, 15. januar 1919, tre dager før starten på fredskonferansen i Paris, som varte i et år og delte opp verden på ny mellom seierherrene. (18. januar 1919 til 21. januar 1920). Mens Lenins bolsjeviker tok over Russland gjennom revolusjonen i 1917.
Dette har også vært Rødts standpunkt.
I Rødts prinsipprogram, som fortsatt gjelder, heter det i kapittel 4. Imperialisme og antirasisme i underpunkt Økonomisk og militær imperialisme:
Kapitalisme betyr ofte krig. Rivaliseringen mellom stormaktenes kapitalister bidrar til en rivalisering mellom statene, som i verste fall ender i militær konfrontasjon. Problemet forverres av at våpenindustriene selv er mektige økonomiske og politiske aktører, som kan være tjent med et høyt militært spenningsnivå og konflikt.
Når nå konfliktnivået mellom USA og Russland øker igjen følger Norge USAs linje og stiller norsk territorium til disposisjon for amerikanske styrker sin militære innringing av Russland. Rødt mener at Norge ikke skal stille seg på noen side i kampen mellom imperialistiske stormakter, og vil ikke støtte verken Russland eller USA. Derfor er vi imot denne farlige utviklinga.
I Rødts verden er ukrainsk nasjonalisme åpenbart udelt progressiv og den ukrainske nasjonalismens prosjekt er tydeligvis overordnet alle andre spørsmål. Det skjer til tross for at den ukrainske nasjonalismen er sterkt influert av fascisme og nazisme, at den er rasistisk ikke bare overfor russisktalende, men også alle andre minoritetsfolk i Ukraina, slik som grekere, ungarere, romfolk og andre.
Og den russiske imperialismen er for Rødt tydeligvis den farligste av all imperialisme. Og det uten at Rødt har forsøkt å analysere den.
Russisk imperialisme
Lenins klassiske definisjon på imperialismen er som kjent:
Konsentrasjon av produksjon og kapital har skapt monopoler
Bankkapital og industrikapital er smelta sammen og har skapt et finansoligarki
Kapitaleksporten til forskjell for vareeksporten får særlig stor betydning
internasjonale kapitalistiske kapitalsammenslutninger deler verden mellom seg
Jordas territoriale oppdeling mellom de kapitalistiske stormaktene er avsluttet
Russland kan leve opp til disse kriteriene et stykke på vei. Men hvis vi ser på kapitaleksportens rolle, som jo er et kjernepunkt i overgangen til den imperialistiske fase, kommer Russland til kort.
Kapitaleksport 2016: nr 1. USA 89,7 mrd. nr. 15: Russland 9,46 mrd $. Russlands kapitaleksport er altså 10,5% av den amerikanske.
Kapitaleksport 2020: nr 1. USA 98,4 mrd. nr. 15: Russland 12 mrd $. Russlands kapitaleksport har altså økt til 12,1% av den amerikanske, men er fremdeles svært liten. Kilde: Verdensbanken.
Har kapitaleksporten tatt over for vareeksporten? Nei, det ser ikke slik ut. Av verdens 100 største banker hører 19 hjemme i Kina, 12 i USA, åtte i Japan, seks i Frankrike og Storbritannien, fem i Canada og Tyskland. Sverige står med tre av verdens 100 størsta banker: Nordea, Handelsbanken, SEB och Swedbank. Oligarkenes Russland har en eneste, som Norge, statlige Sberbank, som plasserer på 60. plass. Russland er ingen finansiell stormakt. (Til sammenligning er DNB i Norge på 84. plass). Men, noen land har også statlige investeringsfond. Russland har to fond av de 15 største, på til sammen 191 milliarder dollar. Sammenliknet med Oljefondets 1388 milliarder dollar er det 14%.
Kort sagt: Russland er ingen stor imperialistmakt. Landet har faktisk problemer med å fylle de klassiske kriteriene for å kvalifisere som imperialistmakt.
Finansielt er Norge via Oljefondet en betydelig større imperialistmakt enn Russland.
Ikke noe av dette spiller noen rolle for ledelsen i Rødt, for de gjør ingen konkret analyse av den konkrete situasjonen. Det er imot Putin og imot Russland. Punktum. Forøvrig i likhet med hva massemediene i Norge ellers mener.
Nå får vi se hva Rødts landsmøte i april vil mene. Men ikke hold pusten. Antakelig har Moxnes & co nærmest full kontroll.
På nettsidene til Rødt står det at For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge det aller viktigste. I og med at partiet nå har valgt å støtte en bevilgning til våpenindustrien og oligarkene i Ukraina på 15 milliarder kroner hvert år i fem år, må denne påstanden opplagt få tilføyelsen «nest etter krigsbevilgninger til Ukraina». For det er utenkelig at Rødt vil få til noen årlige milliardbevilgninger for å bekjempe «Forskjells-Norge».