oss 100 kroner!
Ben Økland, leserinnlegg.
Seymour Hersh er en av vår tids skarpeste grave-journalister. I 1970 fikk han Pulitzerprisen for internasjonal rapportering, etter at han i 1969 hadde avslørt My Lai –massakren (under Vietnam-krigen). Han dekket Watergate-skandalen for ”The New York Times”, og i 2004 rapporterte han om amerikanernes mishandling og tortur av fanger i Abu Ghraib –konsentrasjonsleiren (i Irak) for ”The New Yorker”.
Nå har han gjort det igjen – I en alder av 86 år! Han har avslørt at amerikanerne i militært tospann med Norge sprengte Russland sine Northstream gassrørledninger.
Implikasjonene er formidable. Tyskland må deretter kjøpe amerikansk, flytende naturgass – til dobbel pris, og fantasiprisen smitter til Norge sin naturgass som sendes i rør til Tyskland. Oljeselskaper og regjering håver inn kontanter. Og prisnivået smitter også over på godtfolk sine strømregninger, altså eventyrpriser som vi må betale, fordi stortingspolitikere og regjering i stor grad har overlatt omfattende deler av styringen av Norge til EØS/EU.
Seymour Hersh sin avsløring kan vise seg å ha eksplosiv effekt. Tyskerne kan nemlig komme til å bli skikkelig forbannet, og det har de jo egentlig god grunn til.
I USA tror man, nærmest religiøst, på det såkalte ”frie markedet”, hvilket angivelig skal bygge på ”fri konkurranse på like vilkår” – og slett ikke på militære sabotasjeaksjoner med mål om bl.a. å suge ut mengder av penger fra en alliert stat, altså fra Tyskland i dette tilfellet. Antakelig blir det allikevel ikke noe særlig spetakkel i USA, for publikum der er for lengst passivisert via TV.
I Norge blir folk innbilt at landet er en ”fredsnasjon” – ikke en krigersk og i praksis en ekstremt kapitalistisk stat som tyr til væpnet angrep på infrastruktur for å plyndre penger fra et alliert land – og dessuten fra egne borgere via strømregningene deres. I vår ”vidunderlige nye verden” er jo strømprisene avhengige av (gass)prisene i ”markedet” og ikke av hva det koster fra fossefallene våre, ikke sant?
Seymour Hersh fikk ikke publisert artikkelen sin i pressen. I USA har myndighetene kontroll på journalistikken. Hersh måtte ty til internett – og det gjorde han.
Etter år med NATO-propaganda i mediene (inklusive også skattefinansierte Nrk), er nordmenn nå ”ferdig dressert” til å tro nesten hva som helst.
Men her mente de overordnede makthaverne at det trengtes ”journalistisk innsats”:
I USA begynte luftforsvaret straks å skyte ned værballonger, og annet(?) som befant seg i luftlagene over USA, i Canada, og til og med i Midt-Østen(?). De rapporterte at dette kunne være ”spion-greier”, men at det var ”unidentified objects”; UFO-er altså. Etterpå fikk offentligheten vite null og niks.
Straks ble den amerikanske pressen konsentrert om ”UFO-balloons”. Fengende saker, reneste Hollywood! Forestillingen virket etter hensikten: Så og si ingen presseorganer slo opp Hersh sin oppsiktsvekkende avsløring av Northstream-sabotasjen. Nyheten druknet i støyen omkring ”UFO-balloons”. Fjollete? Ja, men det har en virkning…
Hva skjedde i Norge? Ja, slikt overlater vi jo helst til NATO, underlagt overnasjonal kommandostruktur som vi jo er. Jens Stoltenberg trommet sammen et NATO-møte. Møtet behandlet bl.a. ”sikkerhetsutfordringer for undersjøiske installasjoner, kabler og rørledninger” (jfr. den nærmest vanvittige propagandabløffen om at Russland angivelig skulle ha sprengt sine egne gass-rørledninger). På pressekonferansen etterpå fremtrådte Stoltenberg bekymret og alvorstung.
Ikke nok med det. Under perfekt regi ble publikum her hjemme samtidig fortalt på Nrk TV at det også var gjennomført en ny trusselvurdering av de relevante sikkerhetsmyndighetene. Justisminister Mehl kunne på pressekonferansen fortelle at nå skulle det komme på plass ny lovgivning: PST skulle få fullmakter til å overvåke både nettdebatter og private meldinger via internett.
Vi hadde det sånn under den kalde krigen. Det var ikke noe internett den gang, men myndighetene overvåket folk – og produserte ”mapper” på ”suspekte personer; altså venstreradikalere, kommunister og andre uhumskheter”. Nå, når krigen ikke lenger er ”kald”, vil justisministeren vår at PST skal få lovhjemmel til å overvåke privat meiningsutveksling og korrespondanse på internett.
Hva datatilsynet kan gjøre i denne situasjonen, gjenstår å se. Må vi etter dette få en ny slags ”Lund-kommisjon” før ytringsfriheten til slutt kan bli gjenopprettet her i landet?
Ben Økland, Lillesand
