oss 100 kroner!
Regjeringa publiserte 5. januar en pressemelding om tettere samarbeid med Tyskland knyttet til det man kaller grønn industri. Finansavisen siterer tyske kilder, som hevder at Norge vil ha kapasitet til å produsere 50 TWh hydrogen i 2030, og 150 TWh i 2040.
Eivind Salen, som er rådgiver i Motvind Norge skriver i en kommentar:
Å signalisere at Norge vil ha overskudd til å produsere elektrisk kraft i denne størrelsesordenen få år frem i tid, vil legge et forferdelig press på landets arealer til lands og til havs om at vi skal avstå dem til energiproduksjon.
I utgangspunktet har vi i Norge rikelig med kraft, men dette har vi skuslet bort på et algortimestyrt, internasjonalt marked. Den store eksportkapasiteten har bidratt til at vi nå importerer europeiske strømpriser. Enkelte dager har vi innenlands også hatt høyere strømpriser enn andre steder i Europa, fordi samfunnet vårt er så avhengig av elektrisitet.
Hydrogen er en energibærer
Salen peker også på at:
Hydrogen er en energibærer, og kan lagre energi, men på en ineffektiv måte. Skal hydrogen lages ved elektrolyse, og så brukes i en forbrenningsmotor, vil 70 % av den opprinnelige energien gå tapt.
Intensjonsavtalen mellom Norge og Tyskland handler ikke utelukkende om å produsere, transportere og brenne hydrogenet på denne måten. Avtalen innebærer i tillegg at sluttproduktet skal overføres til Tyskland i rør. Produksjonen vil imidlertid foregå i Norge, og til det er det lovet bort kraft vi ennå ikke har. Den norske regjeringen har, uten medvirkning fra Stortinget, og uten en åpen, offentlig debatt, bestemt at Norge skal forplikte seg til å stille arealer og fellesressurser til disposisjon for utbygging av flere vindkraftanlegg.
I et land som egentlig flyter over av kraft, trengs det sånne kunstig oppjusterte behov for at vindkraften skal slippe til. Om den skal gå til hydrogenproduksjon, vil den ikke engang gå til noe nyttig, men vil bli sløst vekk, som Mads Løkeland Stai skriver om i Motvind Norges motmelding.
Kommentar: Nok en gang går Støre energikapitalens og EUs ærend mot det norske folkets interesser
I et intervju under Arendalsuka sa Jonas Gahr Støre:
– Et Norge som tjener store penger på sin gasseksport, men som sier at nå lukker vi døren på andre måter, det Norge vil ikke jeg være statsminister i.
Dermed gjorde han det tindrende klart at hans lojalitet er til EU og ikke til det norske folket. Hydrogenavtalen med Tyskland forsterker og bekrefter dette.
