Martin Luther King: Fiende av staten 

0
Martin Luther King, Jr. taler på det interreligiøse borgerrettighetsmøte, San Francisco Cow Palace, 30. juni 1964. (George Conklin, Flickr, CC BY-NC-ND)

King hadde ikke bare en drøm i talen på Washington Mall, skriver veteranen James Rothenberg. Han lærte oss at amerikansk militær vold i utlandet speiler undertrykkelsen hjemme.

Av James Rothenberg, Common Dreams, 9. januar, 2023

En ting om veteraner: Alle er for dem. Men hva omfatter det egentlig? Hvordan kom de hit? Og hva med veteranene som kommer?

World Veterans Federation (WVF) er et internasjonalt nettverk bestående av 172 veteranorganisasjoner fra 121 land som representerer rundt 60 millioner veteraner over hele verden. Den fungerer som en humanitær, freds- og rettferdighetsforkjemper, ikke bare for veteraner, men også for krigenes ofre. Av de 121 landene med 60 millioner veteraner, inneholder ett land rundt 19 millioner – over 30 prosent – av alle verdens veteraner. Det er USA.

Hvorfor så mange? USA representerer bare 4,25 prosent av verdens befolkning. Den overdimensjonerte representasjonen, der vi dramatisk overgår andre land når det gjelder å produsere veteraner, gjentas i våre fengsler, der vi fengsler mer enn 20 prosent av hele verdens fengselsbefolkning og det gjentas i våre rutinemessige skyteepisoder, der vi eier 42 prosent av verdens privateide våpen.

Veterans For Peace (et amerikansk medlem av WVF), ble dannet i 1985. Det sannsynlige er at du aldri har hørt om den. Den lider av mangel på anerkjennelse, særlig blant medlemmer av Kongressen, nettopp fordi den står i opposisjon til USAs angrepskriger (Irak i 2003 som karakterisert av FNs daværende generalsekretær Kofi Annan).

En amerikansk militærveteran blir arrestert 3. august 2022, under en protest mot Pentagons rolle i klimakrisen. (Veteraner for fred)

Det er irrasjonelt å hedre veteraner og skape dem samtidig. Over 99 prosent av våre levende veteraner har ikke kjempet i forsvarskriger! Det betyr noe når veteraner skapes i kriger for en uspesifisert (eller falsk) nasjonal interesse. Dette er ikke et trivielt poeng.

Utenrikspolitikk er en blindsone for amerikanere. Dette ble en del av Martin Luther Kings budskap. Han sa at hvis du vil forstå hva som skjer i Amerika, så se forbi det – til hva Amerika gjør i utlandet. Den militære volden vi sår i utlandet speiler volden til de undertrykte her hjemme.

[Relatert: Den liberale forakten for Martin Luther Kings siste år]

King hadde ikke bare en drøm på Washington Mall. Hvis det var alt som skulle til, ville han ikke ha blitt en fiende av staten. Med et ekstremt mot krevde King sosial og økonomisk rettferdighet av sitt land.

Uten å innse det enorme komplimentet den ga Karl Marx og kommunismen, betraktet staten ham som en kommunist for å kreve sosial og økonomisk rettferdighet. Hva er det mest radikale? Be om slike rettigheter, eller nekte folket disse rettighetene.

Minnesota State Patrol-soldater i opprørsutstyr etter publiseringen av en video som viser en hvit politimann i Minneapolis som kneler på nakken til George Floyd, en ubevæpnet svart mann i håndjern, og dreper ham. (Tony Webster, CC BY-SA 2.0, Wikimedia Commons)

Det er over et halvt århundre siden drapet på King, som led martyrdøden i en alder av 39 år. Vi utnytter hans minne hvert år med en nasjonal fridag som bærer hans navn, men vi har ikke beveget oss en tomme nærmere å omforme vårt eget land på verdensscenen for å eksemplifisere hvordan det kan være hjemme.

Med mindre vi virkelig forsvarer landet vårt – og ikke den såkalte nasjonale interessen som representerer klasseinteressene til den 1 prosenten – er den beste måten å hedre veteraner, ikke med 10 prosent avslag og takk for din tjeneste. Fred, ikke krig, er måten å hedre veteranenes ofre på. Dette er det sentrale temaet i Veterans For Peace.

For mulig endring må disse tingene kreves, men hvem får stille krav til Washington? Den øverste 1-prosenten eier 32,3 prosent av landets formue, mot de nederste 50 prosentene som eier bare 2,6 prosent. Halve landet eier praktisk talt ingenting.

En demonstrant for lettelse av husleie, i januar i Alamance, North Carolina, 2021. (Anthony Crider, Flickr, CC BY 2.0)

Det kreves en totalitet av de nederste 90 prosentene, som eier 30,2 prosent, for å nærme seg formuen til 1-prosenten. Dette har selvfølgelig ingen effekt på maktbalansen. De nederste 90 prosentene er så delt at det ikke er morsomt, og selv om de ikke var det, styrer de ingenting. Den velstående delen mellom 91 prosent og 99 prosent styrer heller ikke noe. Den øverste 1-prosenten – selv om de ikke nødvendigvis er enige med hverandre – styrer landet.

Når det gjelder allmennheten, er det å sette sin lit til USAs høyesterett nødt til å skuffe. I store deler av sin historie har domstolen vært på feil side av folket. Uansett hva annet som kan sies om den, er vår siste konservative domstol trofast mot sine røtter.

For eksempel gjør Citizens United-kjennelsen det mulig for 1 prosent (selskaper, plutokrater og Wall Street) å bruke ubegrensede midler på valg. Det er en rett linje fra dette til grunnlovsfedrenes lovfesting av eiendomsrett (land, kapital, patriarkat, slaver) i vår grunnlov. Det var det de ønsket.

John Jay – en av grunnlovsfedrene, medforfatter av Federalist Papers, og den første amerikanske høyesterettsjustitiarius – uttrykte prinsippet veldig tydelig: «De som eier landet burde styre det.» For alle tomme ord om demokrati, det er slik det ble designet, og det er slik det har vært.


James Rothenberg, fra New York State, er medlem av Veterans For Peace.

Denne artikkelen er fra Common Dreams.

Martin Luther King: Enemy of the State

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

Forrige artikkel70 prosent av Kongressen i USA bestukket av BigPharma
Neste artikkelKrigen i Ukraina begynte i 2014, ikke i 2022
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.