oss 100 kroner!
Av Harald Øystein Reppesgaard.
I fredagens nummer av KK den 30.12 då. prøver spaltisten Rønsen seg på en frekkis. Han støtter krigen i Ukraina fullt ut og bruker kommunisten og fredskjemperen Nordahl Grieg som alibi for sin tvilsomme krigsholdning. Han forsøker å gjøre vin om til vann. Ved å sitere antikrigsdiktet, «Til Ungdommen», mener han å finne belegg for at Grieg ville ha deltatt i Ukrainakrigen, som da han deltok i kampene mot Nazi-Tyskland til 1943. Den som har lest Griegs skuespill og romaner vil vite at han nettopp advarte mot krigens gru og redsler. Alle verdens fredsorganisasjoner synger nettopp denne sangen for å fremme fred og forebygge krig. Rønsens falsum må tilbakevises. Griegs arv til oss skal ikke omhylles av krigspropaganda av krigens proselytter. Han ville aldri ha støttet det som i dag er avslørt som en stormaktskrig – stedfortrederkrig mellom USA og Russland – med Ukraina som slagmark. Tvert om han ville ha krevd våpenhvile og fredsforhandlinger. For hva sier han:
Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes?
For vi vet hvad fred er.
Jeg har sett ærfuglen svømme med ungene sine i kveldsblanke sund.
Jeg har gått blandt de lyse bjerkene, dypt i hjertet av dette landet,
og jeg har lagt meg inn til en sølvhvit stamme og grått av hjemlengsel,
fordi jeg elsket landet så høyt at jeg syntes jeg aldri kunne komme hjem.
Hvert snekorn under stjernenes frostklare stjerner,
hver brun tangklase som duver
i sønnenvindens dønninger,
så langt landet går –
de har lært oss det –
en lengsel,
fred.
Kvinnens sluttreplikk i «Vår ære og vår makt»
Nordahl Grieg ville ha vist forakt mot Englands statsminister Boris Johnsen som saboterte fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina allerede i april. Likeledes mot taskenspillet til Tyskland og Frankrike om fredsavtalene Minsk I og II, som nå er avslørt som bedrageri: De ville ikke ha fred men gi Ukraina tid og ressurser for å ruste opp mot Russland.
Han ville utvilsomt i dag stått på fredsbevegelsens side. Grieg vet hva fred er.
Ikke med ett ord påpeker Rønsen USAs og Nato-landenes rolle om krigens forspill og realiteter. Ved å støtte krigen i Ukraina støtter han krigskreftene i Norge som villig dreper for «fred». Han støtter egentlig våpenindustrien i USA og Norge som håver inn superprofitter. Dette tåkelegger han med å misbruke Griegs sterke fredsappell i «Til Ungdommen».
Generalsekretær Stoltenberg ba om mer våpen den 30.12. då. (abc nyhetene). En «solid» start på det nye året:
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg oppfordrer Vesten til å sende mer våpen for å sikre fred i Ukraina (!).
«Det kan høres ut som et paradoks, men militær støtte til Ukraina er den raskeste veien til fred,» sier Stoltenberg i et nyttårsintervju med det tyske nyhetsbyrået DPA. «Russlands president Vladimir Putin må overbevises om at han ikke kan oppnå målet om å ta kontroll over Ukraina,» argumenterer Stoltenberg, og legger til: « Deretter kan man forhandle fram en fredelig løsning som sikrer at Ukraina går seirende ut som en uavhengig demokratisk stat.»
Jeg er også for at Ukraina blir en fri og uavhengig stat. Men ikke først når siste ukrainer er drept som USAs krigshauker mener kan bli nødvendig. Dette mens USA og de andre NATO–landene ikke risikerer livet til en eneste sivilist eller soldat. Vår eneste innsats for å støtte Ukraina er våpen og penger som skal skape forutsetning for fred. Arbeiderklassen i flere land og fryser, tørster og sulter i lojalitet for Ukraina, forteller media oss. Ja mon det er derfor?
Fredsbevegelsen i Norge risikerer i NATO- media både ryktet og gode navn til enkeltpersoner som propaganderer for fred. Selv forskere ved bl.a. UPI er truet med å miste stillingene sine fordi de gjør jobben sin for å forklare årsakene til krigen i Ukraina. Vil man ha fred må man reflektere over hva som fører til krig.. Flere blir hånet som «Putinister» fordi de tillater seg å ha en annen oppfatning enn Stoltenbergs, Gahr Støres og Huitfeldts. Fredsbevegelsens aktivister går i tog i all slags vær, holder foredrag, skriver leserinnlegg og løpesedler i mot politikereliten og dens servile media.
Rønsens innsats for en løsning i Ukraina med mer våpen, i fellesskap med NATOs generalsekretær, er patetisk når han selv sitter varmt og godt bak et skrivebord i det fredelige Oslo. Hvorfor ikke etablere en krigsbevegelse for mere drap, hvis det kan bringe fred i Europa? Gjerne med Rønsen som leder. Gå ut i gater og streder Rønsen og krev mer krig.
Hva som blir resultatet av forhandlinger kan verken Rønsen eller jeg spå noe om. I alle fall kan man ikke stille urealistiske ultimatum på forhånd, verken fra Russland eller Ukrainas/USAs side. Fra Stoltenbergs høyborg kan man ikke forvente noe annet enn de samme mantra han har gjentatt i vel 9 måneder.
Uansett. Misbruk ikke Nordahl Griegs navn i krigens tjeneste. Han er vår poetiske ikon for fred mot krig.
Dette er et debattinnlegg og Arild Rønsen inviteres til å bruke sin rett til å svare.
Red.
