Historien om lege, biokjemiker og forsker Stanislaw Burzynskis kamp mot FDA (Food and Drug Administration) og NCI (National Cancer Institute) beskrives i en dokumentarfilm der en møter et spekter av pasienthistorier og vitnemål. Gjennom disse gis innsikt i hvorledes det langvarige slaget omkring Burzynskis terapiform har berørt kreftsyke og deres pårørende siden slutten av 70 tallet. (1)
Av Enigma.
Oppdagelsen av antineoplastoner
I 1967 oppdaget den nyutdannede legen Burzynski en gruppe peptider i blodet og urinen hos friske mennesker – hvilket i langt lavere grad var å gjenfinne hos kreftsyke. Stoffene ble kalt «antineoplastoner» og det viste seg at de var effektive i bekjempelsen av en rekke kreftformer. Etter en vurdering av sin terapi fra jurister startet Burzynski i 1977 behandling av kreftpasienter i den amerikanske delstaten Texas. Utover 80 tallet ble hans praksis gjenstand for stadige juridiske angrep fra organer som FDA og NCI. Journaler ble konfiskert og praksisen hans etterforsket i form av spekulative rettsaker og granskninger. I 1997 topper det seg og FDA på ny gikk til sak mot Burzynski med håp om domfellelse. FDA tapte saken som kostet amerikanske skattebetalere 60 millioner dollar og Bursinzki 2,2 millioner dollar. (1)
Avsløringer omkring NCIs forfalskede studie
Som ledd i den årelange heksejakten på Burzynski produserte NCI i 1995 en falsk studie på antineoplastoner hvor protokollen for medikamentstyrke ble fordreid. Studien ble først publisert i 1999 som ledd i en svertekampanje av Burzynski etter FDA`s juridiske tap i 1997. Ved gjennomgang av studien viste det seg at plasmakonsentrasjonen av peptidene var fra 2,7 til 169 ganger lavere hos disse pasientene sett i forhold til originaldata fra Burzynskis egen forskning. Som forventet kunne ikke studien fra NCI vise til noen antitumoreffekt, derimot fikk den fatale konsekvenser for pasientene. (1)
Myndighetene forsøkte å stjele Brzynskis patenter
I et forsøk på å stjele Burzynskis allerede patenterte antineoplastoner sendte det amerikanske helsedepartementet (Department of Health and Human Service) inn utvidede patentsøknader på peptidene i hensikt av overordnede rettigheter til terapiformen. Den første søknaden ble sendt 21.10.91, deretter fulgte 10 tilsvarende søknader i årene som fulgte fram til 07.06.95. Til tross for Burzynskis eierskap over antineoplastonerpeptidene samt overlegenhet ved gjentatte juridiske prosesser- velger det amerikanske patentkontoret å godkjenne de utvidede patentsøknadene mellom 1997 og 2000. (1)
Bekrefter antineoplastoner som effektiv kreftterapi
Parallelt med prosessene mot Burzynski – hvor intensjonen var å undergrave peptidenes effekt på kreft i samtidighet med å kriminalisere hans praksis – gir patentsøknadene et ganske annet, ikke mindre bemerkelsesverdig, inntrykk. I entusiastiske vendinger omtales antineoplastoner slik:
«De neoplastiske tilstandene som kan behandles ved denne metoden inkluderer neuroblastom, akutt promyelocytisk leukemi, akutt myelodysplasi, akutt gliom, prostatakreft, brystkreft, melanom, småcellet lungekreft, medulloblastom og Burkitts lymfom.» (1)
Det framheves videre hvorledes man med et slikt terapeutisk utgangspunkt kan unngå kreftfremkallende behandlingsformer som stråling og cellegift:
«Nåværende tilnærminger for å bekjempe kreft er først og fremst avhengig av kjemikalier og stråling, som i seg selv er kreftfremkallende og kan fremme tilbakefall og utvikling av metastatisk sykdom» (1)
Det kunne neppe vært sagt tydeligere – hvor intensjonen bak den årelange heksejakten presiseres i all sin tvetydighet.
«Det eneste spørsmålet som forble ubesvart, ble umiddelbart om de skulle utnytte oppdagelsen etter fengslingen hans, eller begrave den, akkurat som etablissementet har gjort med utallige andre tidligere. Som inkluderer funn og oppfinnelser som spenner over et bredt spekter av forskjellige bransjer, som helse, medisin, energi, transport, etc.» (2)
Bekreftet effekt og videre studier i regi av FDA
Gjennom samarbeide med japanske forskere har Burzynskis resultater blitt bekreftet. I 2015 viste en fase 2 studie betraktelig høyere overlevelse hos de som mottok antineoplastoner ved siden av cellegift.
» Likevel var CSS-raten signifikant høyere i AN-armen versus kontrollarmen (n=33) med en median overlevelsestid på 67 måneder (95 %CI 43-ikke beregnet) versus 39 måneder (95 %CI 28-47) (p =0,037) og 5 års CSS-rate henholdsvis 60 % mot 32 %» (3)
Det skal videre også være gitt grønt lys for fase 3 studier samt FDA-styrt forskning relatert til antineoplastoner på hjernekreft:
«Nå som fase-3 kliniske studier har fått grønt lys, er det sannsynlig at det stadig økende antallet suksesshistorier vil gjøre mye mer enn å snakke for seg selv.» (2)
«For tiden brukes antineoplastoner i kreftbehandling innenfor FDA-overvåket kliniske spor, mange av dem involverer pasienter med ondartede hjernesvulster» (4)
Inntrykket er at FDA først og fremst ønsker å reservere denne metoden for det farmasøytiske industrielle komplekset. Dette inntrykket forsterkes betydelig når en leser hva deres representant uttaler:
Se dokumentaren om hvordan FDA forfølger dr. Burzynski på bekostning av pasienters helse og sikkerhet med opptak fra høringer, hans pasienters vitnemål mm:
oss 100 kroner!
