Er det udemokratisk at NATO overstyrer folkeviljen?

0

Av Terje Alnes.

(innlegg på 2 års markering for FNs atomvåpenforbud, Litteraturhuset i Bergen 23. januar 2023.)

Vil du bli forsvart med atomvåpen?

Vil du at NATO, i tråd med sin forsvarsstrategi, skal være de første til å bruke atomvåpen for å forsvare oss i tilfelle ett av NATOs medlemsland blir utsatt for et angrep?

Det tror jeg ikke du vil. For du skjønner at konsekvensene av en slik politikk vil bli katastrofale.

I en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse i 2017 svarte 78 % at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen. 83 % sa at vi bør undertegne selv om vi blir det første NATO-landet som gjør det. Men våre politikere vil ikke gjøre det. Regjeringen og Stortingsflertallet er i fullstendig utakt med befolkningen.
Denne undersøkelsen er noen år gammel. Har folket skiftet mening? Har Ukraina-krigen gjort at folket har skiftet mening om bruk av atomvåpen? Jeg tror ikke det. Det er tvert imot viktigere enn noen gang å signere atomvåpenforbudet og å etterleve det i praksis, for i verste fall har Ukraina-krigen potensiale til å utløse en atomkrig.

Vi har hørt om Cuba-krisen i 1962. Det blir stadig gjentatt at verden aldri har vært nærmere en atomkrig enn den var da. Vel, det er feil!

«The Bulletin of the Atomic Scientists» har i 75 år vurdert risikoen for at en atomkrig kan bryte ut. Deres vurdering er at verden aldri har vært nærmere enn den er nå! I 2020 stilte de «Dommedagsklokka» til 100 sekunder på midnatt (atomkrig), og der har den stått siden. I morgen skal de justere klokken på nytt, jeg er redd for at Ukraina-krigen kan gjøre at klokken beveger seg enda nærmere en atomkrig. For det som skjer i Ukraina nå er livsfarlig!

I 1962 hadde USA og Sovjetunionen ledere som kunne snakke sammen, og som ble enige om å snu før det var for sent. I dag snakker ikke USA og Russland sammen, det er et totalt sammenbrudd i dialogen mellom de to største atommaktene i verden. Isteden moderniseres atomvåpenarsenalene og vestlige atomvåpen flyttes stadig nærmere Russlands grenser. Skulle et uhell eller en misforståelse skje er tiden for knapp til at katastrofen kan avverges.

Skal vi virkelig gamble med at trusler om bruk av atomvåpen bare er trusler?

Det er det de gjør, de som på vegne av oss alle aksepterer at atomvåpen er en del av vårt våpenarsenal, og en del av vår forsvarsstrategi. Eller skal vi tvert imot ta atomvåpentrusselen på alvor og gjøre alt vi kan for å stoppe krigen før katastrofen inntreffer? Dessverre er ikke dette et tema når Ukraina-krigen diskuteres. Det er en stor unnlatelsessynd.

Hvorfor er det så vanskelig for norske politikere å stille seg på folkets side og signere FN-traktaten for forbud mot atomvåpen?

Du tror kanskje at alle norske politikere er imot atomvåpen, for det er jo gjerne det de sier til oss. Men at bruk av atomvåpen inngår i norsk forsvarsstrategi gjennom NATO unnlater de å fortelle oss. I praksis er derfor flertallet av norske politikere tilhengere av å bruke det eneste virkelige masseødeleggelsesvåpenet vi rår over, om situasjonen tilsier det.

Det er nemlig konsekvensen av å støtte norsk NATO-medlemskap. Å benekte dette er uærlig politisk spill egnet til å holde opinionen for narr.

NATO har nemlig fra første øyeblikk vært klar på at atomvåpen er til for å kunne brukes, og NATOs trussel om å bruke atomvåpen har hele tiden vært «en bunnplanke» i norsk forsvarspolitikk.

Dette er ikke min påstand. Det står å lese i artikkelen «Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år», der Johannes Gullestad Rø, førsteamanuensis ved Forsvarets Høyskole, foretok en gjennomgang av NATOs atomvåpenstrategi i forbindelse med 70-års jubileet i 2019.

Konfronter NATO-tilhengerne med dette neste gang du møter dem. Det er derfor de ikke vil undertegne FNs atomvåpenforbud. Konfronter SVerne med dette, de som nå skal gå vekk ifra sitt Nei til NATO-standpunkt.

Du tror gjerne at ingen er gal nok til å ta atomvåpen i bruk, og at atomvåpnenes funksjon derfor er å ha en avskrekkende effekt. Det er feil. Det finnes så ravende gale folk både innenfor militærapparatet og blant politikerkasten at risikoen for atomkrig er høyst reell. Husk at amerikanske politikere er tungt sponset av atomvåpenfabrikker som Boeing, Lockheed Martin og Northrop Grumman.

Derfor går det diskusjoner i disse miljøene om å kunne føre en begrenset atomkrig, der vi vinner!
La oss minne om at Stortinget i fjor med stort flertall vedtok «Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA». Den gir USA rett til å etablere seg på fire såkalte «omforente områder» – Rygge, Sola, Evenes og Ramsund.«Omforente områder» er fasiliteter og områder på norsk territorium som USA kan benytte til militære formål. I vanlig språkbruk er dette definisjonen på en militærbase.

Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell.  Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett.
Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen sa i sin felles høringsuttalelse at de frykter Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (baseavtalen) vil undergrave norsk atomvåpenpolitikk. Denne politikken har vært offisiell norsk holdning siden 1957, da Einar Gerhardsen på NATO-toppmøtet i Paris reserverte seg mot å lagre atomvåpen på norsk område.

I følge NTA og NLA øker den nye baseavtalen faren for utplassering av atomvåpen på norsk territorium, den kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur og den kan bety at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon.
Igjen,bruk av atomvåpen inngår i norsk forsvarsstrategi gjennom NATO-medlemskapet. I praksis er derfor flertallet av norske politikere tilhengere av å bruke det eneste virkelige masseødeleggelsesvåpenet vi rår over, om situasjonen tilsier det.

Våre F-35 jagerfly øver jevnlig med amerikanske bombefly i norske nærområder, dette er fly som kan bære atomvåpen. Hva er det de øver på?

Hvilke garantier har vi for at USA ikke vil benytte Rygge, Sola eller Evenes for bombefly som har taktiske atomvåpen ombord?

Norske myndigheter gir altså fra seg ansvaret for hva amerikanerne tar med seg inn på disse områdene. De velger å snu seg vekk og se en annen vei.

Historien viser oss at vi ikke kan stole på myndighetene når de inngår forsvarsavtaler med USA.Historien om U2-basen i Bodø vitner om at amerikanerne tok seg til rette på norsk jord og gikk bak ryggen på norske myndigheter. 1. mai 1960 skulle et amerikansk spionfly krysse tvers over hele Sovjetunionen, fra Pakistan til Bodø. Flyet ble oppdaget og skutt ned. Nikita Khrusjtsjov erklærte at om Bodø en gang til ble brukt som utgangspunkt for flygninger over sovjetisk territorium ville byen bli utslettet med atomvåpen.

Utenriksminister Halvard Lange hevdet at Norge ikke visste at USA brukte Bodø til dette formålet.

På 1970-tallet ble det avslørt at radiosendere plassert på norsk jord guidet USAs atomubåter i Barentshavet, og hadde en svært viktig strategisk funksjon for USA. Det var en tidligere ansatt i den norske militære Etterretningstjenesten, som røpet eksistensen av navigasjonssystemet Loran-C. Han sa at Stortinget og regjeringen hadde blitt lurt da USA bygde ut Loran-C systemet i Norge.

Er det udemokratisk at NATO overstyrer folkeviljen?

Det er svært problematisk at Regjering og Storting stiller seg bak en forsvarspolitikk der trusselen om bruk av atomvåpen ligger som «en bunnplanke», samtidig som de unnlater å snakke om det. Det er selvsagt et umulig standpunkt å forsvare, for her trumfer folks sunne fornuft den kollektive ufornuften som vår atomstrategi bygger på.

Masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt! Det er gambling med vår fortsatte eksistens! Statene som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud har skrevet under på det, og det bør Norge også gjøre. 

Men politikerne vil ikke snu om ikke folk hever stemmen, om ikke vi protesterer og klarer å mobilisere en opinion mot atomvåpengalskapen.

Derfor er fredsbevegelsen så viktig.


Dette innlegget ble først publisert på Spartakus.

Forrige artikkelMenneskerettigheter og velferdsstat på hell?
Neste artikkelMission Creep? USAs rolle i Ukraina har sakte men sikkert eskalert