oss 100 kroner!
De siste dagene har vært preget av et råkjør fra Ukraina-entusiaster i og utenfor partiet Rødt. «For å være solidariske må vi sende mer våpen til Ukraina,» sier Boye Ullmann i Rødt. Veteranen Noam Chomsky mener tvert i mot at det å sende mer våpen til Ukraina bare vil forlenge krigen og lidelsene, og at de fremste ofrene vil være ukrainerne sjøl. I debatten er det også blitt brukt mange analogier med tidligere konflikter. Både annen verdenskrig og Afghanistan er blitt brukt. Chomsky ta avstand fra å argumentere via slike sjablonger.
Chomsky: Advanced US Weaponry in Ukraine Is Sustaining Battlefield Stalemate
Noam Chomsky til Truthout: Det er alt for mange analoger: Afghanistan, Jemen, Libya, Gaza, Øst-Kongo, Somalia – bare for å holde seg til pågående redsler der USA og dets allierte har en primær eller i det minste vesentlig rolle i å begå og opprettholde dem. Slike eksempler er imidlertid ikke relevante for diskusjon av Ukraina i høflige kretser. De lider av feilen med feil handlefrihet: vi, ikke dem. Det handler ikke om reinkarnasjonen av Hitler. Siden alt dette er a priori sannhet, er det ikke gjenstand for diskusjon mer enn 2+2 = 4.
Hvis krigen fortsetter, vil Ukraina være det primære offeret. Avanserte amerikanske våpen kan opprettholde en stillstand på slagmarken når Russland sender inn flere tropper og utstyr, men hvor mye kan det ukrainske samfunnet tolerere nå som Russland, etter mange måneder, har vendt seg til krigsstilen som mye er brukt av USA og Storbritannia, direkte å angripe infrastruktur, energi, kommunikasjon, forutsetningene for at samfunnet skal fungere? Ukraina står allerede overfor en stor økonomisk og humanitær krise. Hvis krigen vedvarer, frykter ukrainske sentralbanktjenestemenn at «Folk kan flykte fra Ukraina i hopetall, ta pengene sine med seg, og potensielt krasje den nasjonale valutaen når de forsøker å bytte sin ukrainske hryvnia mot euro eller dollar.»
Chomsky er også rystet over at vestlige ledere, ikke minst i USA er begynt å snakke så lett om atomkrig og at de bare kan tenke oppover eskaleringsstigen. Han mener at folk i andre deler av verden er langt mindre dogmatiske og er i stand til å se den historiske bakgrunnen for konflikten.
«Det samme gjelder historiene laget i vestlig propaganda om Putins planer om å erobre Europa.» Hvordan kan man si dette når Russland til og med har problemer med å innta byer nær sin egen grense, spør Chomsky.
Orwell kalte det «dobbeltenkning»: evnen til å ha to motstridende ideer i tankene og tro fast på dem begge. Vestlig dobbelttenkning støttes av industrien for tebladlesing som søker å trenge inn i Putins forvridde sinn, og hevder å se alle slags perversiteter og ambisjoner. Mediene reverserer George W. Bushs oppdagelse da han så inn i Putins øyne, så sjelen hans og anerkjente at den var god. Og det er omtrent like godt forankret som innsikten til Bush.
Men virkeligheten forsvinner ikke. Bortsett fra ødeleggelsen av Ukraina, er det en stadig økende mulighet for atomkrig. Millioner står overfor sult på grunn av forstyrrelser i forsendelser av korn og gjødsel fra Svartehavsregionen. Dyrbare ressurser som er sårt nødvendige for å avverge klimakatastrofe, kastes bort i ødeleggelse og kraftig økt forberedelse til mer. Europa får juling, nå som dets svært naturlige komplementære forhold til Russland er blitt brutt, og koblinger til det nye Kina-baserte systemet også blir skadet. Det er et åpent spørsmål om Europa – spesielt det tyskbaserte industrisystemet – vil gå med på å underkaste seg Washington, et tema som har svært vidtrekkende betydning.
Kommentar: Industrikrig
Krigen i Ukraina er blitt en utmattelseskrig. Det er i stor grad en artillerikrig der stadig nye våpen fra Vesten males i stykker av den russiske hæren sammen med titusener på titusener med ukrainske soldater. Dessverre er det ubehagelige begrepet «kjøttkverna» som brukes i mediene en riktig beskrivelse.
Den ukrainske hærens nederlag i Solidar som utvilsomt vil bli etterfulgt av et tilsvarende nederlag i Bakhmut viser dette til fulle.
Ukraina og Russland har to helt forskjellige stridstaktikker. Russland legger vekt på å bevare mest mulig av egne styrker og utstyr, mens de ødelegger mest mulig av fiendens. Ukraina legger vekt på å holde territorium for enhver pris. Denne taktikken skyldes at Zelensky først og fremst fører en krig for mediene og opinionen. En slik taktikk tåler ikke tilbaketrekning, sjøl når tilbaketrekning er den mest rimelige militære løsninga.
Derfor fortsetter Ukraina å ofre titusener av unge liv i en håpløs kamp mot den russiske militærmaskinen.
Ja, det er riktig å bruke begrepet maskin, fordi krigen nå er blitt en industrikrig: Hvem kan levere flest tanks, missiler, droner og antiluftskyts. Og der er det ingen tvil om at Russland har det fullstendige overtaket på NATO. Sjøl om Norge og andre NATO-land tømmer sine egne våpenlagre fullstendig er den russiske militærindustrien i stand til å produsere flere våpen i et mye høyere tempo.
Det eneste de «solidariske» våpenentusiastene oppnår med sin krigsentusiasme er at Ukraina blir enda mer ødelagt og at enda flere ukrainere vil dø eller bli skadet.
Boye Ullmann argumenterer med at krigen rammer uskyldige sivile. Og det er helt sant. Det er en av mange grunner til at vi har vært imot denne krigen fra 2014 og fra 24. februar. Denne krigen kunne ha vært unngått. Men Ullmann nevner ikke Kievs bomberegn over sivile i Donetsk. Han har ingen garanti mot at de våpnene han så gjerne vil sende til Ukraina blir brukt til å bombe boligområder og sjukehus i millionbyen Donetsk. Det er tvert om høyst sannsynlig at det vil skje. Er ikke de sivile i Donetsk «verdige ofre»?
Skrivebordskrigerne her hjemme burde ta time out og prøve å finne tilbake til kritikken av imperialismen, av NATO av det militærindustrielle komplekset, til kampen for fred og en solidaritet med arbeidsfolk, ikke med militaristene.
Se også denne videoen med Brian Berletic:
