Russland og vi

0

«Russlands seier i konflikten i Ukraina ville være et nederlag for NATO, alliansen må ikke tillate et slikt utfall», sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse 11. oktober i Brussel. NATO vil dermed fortsette å støtte krigen i Ukraina «så lenge det tar».

Av George Chabert, Trondheim.

Europeiske media har vendt oss til uttalelser uten en anelse av kompromiss eller diplomati om konflikten i Ukraina. Russerne blir daglig utpekte som kriminelle av den verste sorten. De meste absurde påstander, som at russerne saboterer sine egne gassrørledninger og bombarderer sine egne stillinger ved Europas største atomkraftverk, påstås som bibelske sannheter. Ingen russere spares, ikke engang deltakere i de paralympiske leker. Russofobi har en tydelig rasistisk undertone. Dette er dessuten ikke noe nytt.  En tidligere norsk forsvarsminister sa det slik: «Det er ikke mange intelligente øine å oppdage i den grå masse som nu fyller gatene, teatrene og togene i Russland. Særlig er det påtagelig hvorledes det asiatiske og orientalske blod er blitt fremherskende.»

Nittito år senere, er lite blitt endret. Russland må fortsatt destrueres. Skandinaviske land som i flere tiår fremhevet internasjonalt fredsarbeid og nøytralitet konkurrer nå i krigerske tiltak mot Russland. Både statelige og hovedmediene skyr ikke regelrett usannhet. Ingen virkelig debatt er mulig: Russland er skyldig og må bekjempes, uansett pris i menneskeliv. Men hva vil det skje om Russland taper krigen?

Etter Russlands nederlag, vil Kina være neste mål. OPEC+, BRICS+, G20: Alle førsøk om et multipolar verden vil falle bort. Indias statsministers ønske om «en ny verdens orden» som ikke er dominert av tidligere kolonialmakter vil mislikes. Denne voksende del av verden som har fått nok av Vestens koloniale tankesett vil igjen bli irrelevant. Dollaren vil forbli den dominerende valuta. USA med hjelp av verdens største militærallianse NATO vil fortsette å erklære krig etter krig til alle som utpekes som en trussel mot den såkalte «regelbasert verdensorden». Gérard Araud, tidligere fransk ambassadør til USA, har rett. Den såkalte «regelbasert orden» er ikke annet enn en «vestlig orden» ledet av USA: «Så snart det er en debatt om amerikansk utenrikspolitikk, sies det umiddelbart: ‘Vi må gjenopprette vårt lederskap.’ Lederskap! Og andre land spør nå: ‘Hvorfor lederskap?’»

Med Russland og Kina ute av veien, det neste landet å tamme blir Iran, som har allerede vært under vestlige sanksjoner siden 1979. Sentral-Asia vil være enkelt å overta, og Tyrkia og Saudi-Arabia vil da forlengs blitt satt på plass. Pakistan og India vil likedan være nødt til å oppgi enhver anelse av suverenitet. Afrika, med sine nåværende 29 amerikanske militærbaser, vil følge Latin-Amerika skjebne som Amerikas bakgård. Et NATO-nederlag derimot vil svekke NATO og tvinge USA til å stanse sine imperiale kriger. Når det gjelder EU, vil et NATO-nederlag bety slutten på sekshundre år med kolonialisme.

Et russisk nederlag ville være en katastrofe ikke bare for Russland, men for resten av planeten. Det vil først og fremst være en katastrofe for oss i Europa. De Gaulles og Gorbatsjovs drøm om et fredelig, bærekraftig og velstående Europa fra Lisboa til Vladivostok vil graves enda dypere ned. Økonomiske krigen USA fører mot sine allierte tvinger Europa til å kjøpe dårlig og forurensende energi fra Amerika til priser fire ganger høyere enn amerikanske konkurrenter må betale: «Ikke vennlig», sa forsiktig Frankrikes president Emmanuel Macron. Den tyske politiker Oskar Lafontaine er mer presis: «I mer enn 100 år har det vært det erklærte målet for amerikansk politikk å hindre for enhver pris tysk næringsliv og teknologi fra å slå seg sammen med russiske råvarer. Det er helt klart at hvis man tar denne historien i betraktning, har vi å gjøre med en amerikansk stedfortrederkrig mot Russland som har vært forberedt i lang tid.»

Et russisk nederlag vil se Europa i beste fall forvandles til et fattig historieløst museum, et avsides kontinent knapt bra nok for de rike amerikanernes dannelses reiser. Med den general opprustningen som foregår verden rundt, NATO videre utvidelse ved russiske grenser og amerikanske missiler utplassert 4-5 minutters flytid til Moskva, vil en atomkrig med episenteret i vårt kontinent bli uunngåelig. Charles Richard, sjef for U.S. Strategisk Kommando, mener at Ukraina er bare oppvarmingen for ting som kommer: «The big one is coming», sier han.

Jens Stoltenberg burde være forsiktig med hva han ønsker seg for oss andre.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelMedias forvirrede hysteri over Elon Musks lovede gjenoppretting av ytringsfriheten
Neste artikkelUSAs teknologikrig viser tegn på å bryte sammen