Russland og Iran åpner en handelsrute som varsler en blokkdannelse

0
Fra Volga-Donkanalen /Wikipedia

Av M. K. Bhadrakumar.

Som en konsekvens av krigen i Ukraina er Azovhavet blir et innlandshav for Russland, omsluttet av Krim-halvøya og munningen av elven Don. Jernbanenettverket og den sjøveis transporten derfra strekker seg til iranske knutepunkter ved Det Kaspiske hav og leder til slutt til Indiahavet. En kronikk i Bloomberg forrige uke med tittelen Russland og Iran bygger en handelsrute som trosser sanksjoner settes dette «sanksjonsavbrytende» prosjektet helt i sentrum for utviklingen i regionen. 

Kilde: Bloomberg

Forrige måned rapporterte Mehr News Agency at en første 12 millioner tonns forsendelse med russisk korn på vei til India allerede var i transitt til Iran. Tiden er inne for innlandshandelskorridoren kjent som International North-South Transport Corridor eller INSTC, som ble lansert i 2000 for å forbinde Østersjøen med Indiahavet. 

Ironisk nok var det Vestens «sanksjoner fra helvete» mot Moskva som vekket INSTC til live. Moskva er for tiden i ferd med å sluttføre reglene som vil gi skip fra Iran rett til passasje langs indre vannveier på elvene Volga og Don! 

INSTC ble tenkt som et 7200 km langt multimodalt transportnettverk som omfatter sjø-, vei- og jernbaneruter for å flytte gods mellom Russland, Sentral-Asia og de kaspiske regionene, Iran og India. I kjernen er dette et russisk-iransk prosjekt for å motvirke Vestens bruk av sanksjoner som våpen. 

Men det er mye mer å si om deres sammenfallende interesser. De vestlige sanksjonene motiverer dem til å se etter optimal utvikling av økonomiene sine, og både Russland og Iran dreier seg nå mot det asiatiske markedet, og i prosessen dannes det en ny handelsblokk som er helt fri for vestlig tilstedeværelse. «Målet er å skjerme kommersielle forbindelser fra vestlig innblanding og bygge nye forbindelser med de gigantiske og raskt voksende økonomiene i Asia,» bemerket Bloomberg. 

I en tale til en gruppe senior russiske redaktører mandag i Moskva, sa utenriksminister Lavrov :

«Vær trygg på at vi i nær fremtid vil se et alvorlig fall i Vestens evne til å ‘styre’ den globale økonomien slik den vil.   Enten Vesten vil det eller ikke, må man sette seg ned og snakke.»

Dette er kjernen i saken – tvinge vestmaktene til å forhandle. 

På kort sikt vil INSTCs start avhenge av noen store prosjekter. Mandag 26. desember 2022 snakket den russiske visestatsministeren Alexander Novak om et energinett som involverer Russland, Iran og Sentral-Asia samt den sørasiatiske regionen. 

Novak sa:

«En konstant tilstrømning av nasjonale valutaer gir tillit til markedet. I begynnelsen av året sto vi overfor en situasjon der det ikke var veldig klart hva vi skulle gjøre med disse valutaene. For øyeblikket omsettes de på børsen og sikrer gjensidig omsetning… Hvis dette svinghjulet svingte veldig hardt i begynnelsen av året, ble det vanlig i løpet av noen få måneder, og vi begynte å handle jevnt og trutt i nasjonale valutaer. ”

Avdollarisering gir et grunnlag for INSTC. Dette er én ting. 

For det andre avslørte Novak at Russland og Iran kan komme til enighet om å bytte forsyninger av olje og gass innen utgangen av dette året. Som han sa:

«Hvis vi snakker om perspektiver, inkluderer dette eksport av gass til Afghanistan og Pakistan – enten ved bruk av infrastrukturprosjekter i Sentral-Asia, eller gjennom et bytte fra Irans territorium. Det vil si at vi vil motta deres gass sør i landet [Iran], og i bytte vil vi levere gass til nord for iranske forbrukere.» 

Novak la til, «Vi forventer rundt 5 millioner tonn [olje] per år og opptil 10 milliarder kubikkmeter [gass] i det første trinnet.» Pakistan er interessert i å skaffe russisk gass. Novak refererte til Russlands avtale med Aserbajdsjan, som er satt til å øke gassforsyningen, og «når de øker gassproduksjonen, vil vi kunne diskutere bytteavtaler». 

Pakistan har en innebygd fordel, ettersom alle deltakende land i INSTC unntatt India også tilfeldigvis er medlemmer av Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). På et tidspunkt som ikke behøver å være langt frem vil de to utpekte iranske havnene i INSTC – Bandar Abbas og Chabahar – sannsynligvis bli knyttet til Gwadar Port, som er inngangsporten til Kina-Pakistan økonomiske korridor [CPEC] som fører til Xinjiang, og en viktig komponent av BRI. 

Det er klart at INSTC vil skape et nett av internasjonale økonomiske korridorer. Iran er skjebnebestemt til å bli knutepunktet for konvergerende strategiske interesser med betydelige økonomiske dimensjoner som vil bestemme nye allianser og påvirke geopolitikken i Sør- og Vest-Asia utover i det 21. århundre.

USA har ført en informasjonskrig for å avvise CPEC og gi næring til anti-Kina-stemninger i den pakistanske opinionen. Men det er et håpløst forsøk på å baktale INSTC som et geopolitisk prosjekt og upraktisk å true regionale stater fra å knytte seg til det som er en interkontinental handelsrute som ikke er et enkelt lands prosjekt. Tross alt, hvordan sanksjonere en handelsblokk? 

Fakta taler for seg selv. INSTC-forsøkene utført for å transportere containere fra Mumbai til St Petersburg ved bruk av handelskorridoren er i stand til å redusere leveringstiden for last fra 45 dager til 25 dager til 30% lavere priser enn via Suez-kanalen, noe som legitimerer håpet om forbedret tilkobling og økt nytte av korridoren. Det er klart at handelspotensialet til INSTC er enormt.

Russland og Iran er imidlertid fast bestemt på å frikoble seg fra Vesten. Lavrov sa mandag:

«Vi kan ikke lenger stole på disse menneskene.  Verken vårt folk eller historien vil tilgi oss hvis vi gjør det … for åpent og naivt setter vi vår tro på forsikringene vi hørte på begynnelsen av 1990-tallet om et felles europeisk hjem og behovet for en internasjonal arbeidsdeling som ville stole på den beste ytelse og konkurransefortrinn for hvert land, slik at vi, ved å samle innsatsen og spare ressurser, vil kunne oppnå de beste og kostnadseffektive resultatene. Alt dette var tomprat.» 

Iran og Eurasian Economic Union [som omfatter Russland, Hviterussland, Kasakhstan og Kirgisistan] har angivelig ferdigstilt vilkårene for en frihandelsavtale som involverer mer enn 7500 typer varer. Et marked så stort som 700 milliarder dollar åpner seg for iranske produkter og tjenester fra og med neste iranske år [starter 21. mars 2023]. 

Frihandelsavtalen oppmuntrer til fri bevegelse av varer og tjenester, og sørger for felles politikk innen den makroøkonomiske sfæren, transport, industri og landbruk, energi, utenrikshandel og investeringer, toll, teknisk regulering, konkurranse og antitrustregulering. Det vil være en game changer for INSTC, og   transformere kraftdynamikken i den enorme eurasiske landmassen og Gulf-regionen. INSTC betegner en strategisk akse mellom Russland og Iran bygget rundt en handelsrute som varsler en ikke-vestlig handelsblokk fri og dynamisk utvikling av forbindelsene mellom regionale stater som har felles interesser i å motstå vestlig hegemoni. 


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:

Russia, Iran open a trade route heralding a bloc

Forrige artikkelEUs energipristak er skjebnebestemt til å mislykkes
Neste artikkelNår skal vi sette ned foten og si stopp?
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.