Mafiaen satsar stort på vindturbiner

0
View of windmills and the mount Etna Volcano with smoke. Sicily

Av Pål Steigan.

«I Italia blir det investert store summar i grøn energi, spesielt i vindmølleparkar. Mafiaen har kasta seg inn i den grøne bølgja med full styrke». Dette skriver NRK. Og kanalen fortsetter:

Det dukkar opp nye vindmølleparkar heile tida i det sørlege Italia, spesielt på Sicilia. EU og den italienske regjering gir rundhanda investeringsstøtte til dei som vil investere i vindmøller eller andre formar for grøn energi.

Miljøverngrupper har helst tilskota og framveksten av vindmølleparkar velkomen, men mange sit att med med ein dårleg smak i munnen. For der det er pengar å tene i Italia, er aldri mafiaen langt unna.

Dei einaste som tener pengar på dette er politikarane og mafiaen.

Dino Leggio, servitør

– I dag er det å byggje ut vindmøller noko av det mest lønsame ein kan gjere. Og alt som er lønsamt tiltrekkjer seg mafiaen, sier ein opgitt Edoardo Zanchini, miljøvernaktivist frå Sicilia som har brukt mykje tid på å kartleggje mafiaen sin infiltrering av den grøne energisektoren.

Kommentar: Mafiaen har skjønt det samme som vindkraftspekulantene i Norge

Mafiaen har skjønt at vindkraftutbygging ikke handler om noe «grønt skifte». Det finnes ingen økologisk rasjonale i å drive den gigantiske raseringa av natur som foregår over hele Europa for å skaffe ustabil vindkraft til et system som ikke fungerer.

Derimot er det god butikk for spekulanter og mafia, slik NRKs eksempel viser.

NRK poengterer, helt riktig, at det drives knallhard utbygging av vindturbiner på Sicilia, også i Corleone, berømt fra filmene basert på Mario Puzos roman om Gudfaren.

Men det blir likevel feil å mane fram bildet av den gamle versjonen av la cosa nostra. Mafiaen har for lengst blitt en integrert del av Italias og EUs økonomi.

Hele EU-systemet inviterer til mafiavirksomhet, ja det er mafiøst som sådan.

EU-regler freder korrupte firmaer

Den danske avisa Arbejderen skrev om hvordan dette virker.

Et massivt Folketingsflertal har besluttet, at en ny Storstrømsbro skal bygges af en italiensk hovedentreprenør, der har en korruptionssag hængende over hovedet. EU-regler tvinger os til det, siger transportministeren. Men kan det virkelig passe?

Vejdirektoratet vil på vegne af staten skrive kontrakt med to italienske selskaber om byggeriet af en ny Storstrømsbro. Også selv om et af selskaberne, Grandi Lavori Fincosit, i øjeblikket bliver undersøgt i Italien for mistanker om korruption og bestikkelse i stor målestok i forbindelse med andre store anlægsbyggerier. En forhenværende topleder i selskabet er allerede dømt for det samme.

Vi kan ikke gøre andet. Det er ikke en lovlig udelukkelsesgrund, at der foregår en efterforskning.
Ole Birk Olesen, transportminister

Samme selskab fik sidste år standset et tunnelbyggeri mellem Italien og Frankrig, fordi korrupte ledere på byggeriet havde solgt metalafstivninger til tunnelen på det sorte marked – med det resultat, at tunnellens vægge styrtede sammen.

Når en offentlig myndighed sender en bygge- og anlægsopgave over en vis beløbsgrænse i udbud, træder EU’s udbudsregler i kraft. Og de tillader ikke, at en vinder af udbuddet bliver afvist af noget småtteri som mistanke om korruption og bestikkelse hos tilbudsgiveren.

– Vi kan ikke gøre andet. Det er ikke en lovlig udelukkelsesgrund, at der foregår en efterforskning. Det er en lovlig udelukkelsesgrund, hvis der foreligger en endelig dom. Men det gør der ikke, og indtil det sker, opererer vi med princippet om, at man er uskyldig, indtil det modsatte er bevist, siger Ole Birk Olesen til Fagbladet 3F.

Italiensk mafia lever godt på EU-støtte

De italienske mafiaorganisasjonenes forbindelse med landets byggebransje er velkjent, men det er noe mindre kjent at de også skaffer seg penger fra EUs investeringsbank EIB. Mindre kjent, det vil si i Nord-Europa, i Italia er dette godt kjent blant folk. En rapport fra 2015 utgitt av den italienske NGOen Re: Common, «Italian Malaffare – European Money»  inneholder mye fakta om hvordan mafiaen tapper EU for store pengesummer.

Mafiaen er også involvert med EU-midler fra EIB i det stor prosjektet TAV, Treno di Alto Velocità, som skal føre høyhastighetstog fra Torino til Lyon. I Piemonte er det mafiaorganisasjonen Ndrangheta som er særlig aktiv, og de er djupt infiltrert i politikk og økonomi.

Magasinet EuObserver slår fast at det nå er fri flyt av organisert kriminalitet i Europa og Europol sier i en rapport i 2017 at de har registrert 5000 grupper knyttet til organisert kriminalitet. Ndrangheta, Cosa Nostra, Camorra, samt albanske og andre mafiaer sprer seg over hele unionen og har blitt svært dyktige til å benytte seg av det tradisjonelle næringslivet.

EU skal liksom bekjempe korrupsjon og mafiavirksomhet, men systemet er slik at det avler korrupsjon og mafiavirksomhet. Alt forandres for at ingenting skal forandres, som Tomasi di Lampedusa skrev i den klassiske romanen Il Gattopardo, eller Leoparden.

Les også: Italiensk mafia på metroen i København

Mafiaen er blitt forretningsmenn – og forretningsmennene er blitt mafia

Det samme har vi sett og ser vi i Norge. I 2015 skrev Nettavisen at mafiaen soper inn norske veimilliarder.

– Skogen av underleverandører fra Polen, Slovenia, Litauen og andre østeuropeiske land, styres i mange tilfeller nemlig av lokal mafia, sier en sentralt plassert kilde hos en av landets største entreprenører til Nettavisen.

Det at de ikke er villige til å betale norske betingelser, fører til et paradoks. Ved å ha lavere utgifter har de mer å gå på når det skal leveres inn anbud.

– Det er en konkurransevridning ut av en annen verden, sier Steinar Myhre, konserndirektør anlegg hos Skanska, til Nettavisen.

Mafiaen, og ikke minst Ndrangheta, har lært seg systemet til perfeksjon. De hvitvasker kriminelle penger via EU-systemer og finansinstitusjoner og opptrer på høyeste nivå i forretningslivet.

Og forretningslivet er blitt mafiøst. En norsk vindkraftspekulant lager et prospekt og etablerer et firma med minst mulig egenkapital. Så selger han dette til godtroende kommunepolitikere (eller kamerater som håper på å få sin andel). Når prospektet er godkjent er det klart for salg til investeringsfond fra skatteparadiser. Et par hundre millioner skifter eier og snart eies prosjektet av de vanlige mistenkte. Et par nye norske multimillionærer kan le hele veien til banken. Norsk natur blir rasert. Og det hele er først og fremst en finansoperasjon.

Rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon.

Det var Tax Justice Network – Norge som hadde kartlagt eierforholdene i norske vindkraftverk i drift i rapporten «Vindkraftens skyggesider – Tiltak mot overskuddsflytting og skjult eierskap».

Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network – Norge sier:

«For noen vindkraftselskap var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis. Det ville styrket tilliten til sektoren dersom myndighetene stilte langt strengere krav til eieråpenhet ved tildeling av konsesjoner og eierskifter. Rapporten avdekker at det er høy risiko for overskuddsflytting i norsk vindkraft og at skattereglene har mange hull som gjør overføring av store inntekter til utlandet mulig.»

Rapporten viser til NVE som oppgir at 32,9 % av eierskapet i norsk vindkraft er offentlig eid, hvorav det meste er statlig (21,5 %). 61,7 % er utenlandsk eid, mens 5,1 % er norsk privat eid. Til sammenlikning er 88,7 % av eierskapet i vannkraft offentlig eid, kun 6 % utenlandsk eid og 5 % norsk privat.

Mafiaen i dag

I en samtale med min gode venn Aldo på yndlingsbaren min i Tolfa kom jeg for noen år siden i skade for å snakke om «samarbeidet mellom mafiaen og staten». Aldo holdt opp en advarende pekefinger og sa: «Pål, det er feil. Det er ikke et «samarbeid mellom mafiaen og staten». Vi har en mafiastat.»

Årets nyttårsønske er at norsk venstreside skal skjønne halvparten så mye som en italiensk barmann som er vokst opp i fattigdom.

Forrige artikkelBidens fremste covidrådgiver: – Ingen studier i verden viser at maskene fungerer så bra
Neste artikkelUkraina: artillerikrig og økonomisk katastrofe
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).