oss 100 kroner!
Russlands tilbaketrekning fra Kherson har reist mange diskusjoner, ikke bare i Vesten, men også innad i Russland. Kherson er tross alt hovedstad i oblasten Kherson, som nylig ble innlemmet i Den russiske føderasjonen, og den eneste provinshovedstaden Russland har erobret under denne militærkampanjen. Redaksjonelt tar vi ikke stilling til denne eller andre disposisjoner på slagmarka. Vårt standpunkt er at denne krigen kunne vært unngått og at den bør avsluttes så fort som mulig gjennom forhandlinger og kompromiss. Men vi ser det som en viktig oppgave å bringe analyser som kan være motvekt mot den ensidige NATO-opinionen i Norge. Her er den tidligere indiske toppdiplomaten M. K. Bhadrakumars analyse.
Red.
Russlands tilbaketrekning fra Kherson er taktisk
Av M. K. Bhadrakumar.
General Mark Milley, formann for USAs Joint Chiefs of Staff, vurderte at det ville ta flere uker før Moskva fullførte evakueringen av rundt 30.000 russiske tropper utplassert i byen Kherson i Sør-Ukraina. Men russere har kunngjort at evakueringen ble fullført på 2 dager – både soldater og over 5000 stykker tungt utstyr.
Åpenbart gikk mye forhåndsplanlegging inn i utførelsen av evakueringsordren. Den russiske militærkommandoen begynte å jobbe med evakueringsplanene i forkant av selve kunngjøringen tidligere denne uka.
I ettertid ble general Sergej Surovikins ekstraordinære intervju den 18. oktober like etter utnevnelsen som den første sjefen for militærteatret for operasjoner i Ukraina bare åtte dager tidligere trolig koreografert for å gjøre opinionen oppmerksom på det kritiske ved den militære situasjonen i Kherson-regionen.
Følgende utdrag fra intervjuet er relevante her:
– Det har oppstått en vanskelig situasjon. Fienden bombarderer bevisst infrastruktur og boligbygg i Kherson. Antonovsky-broen og demningen til Kakhovskaya vannkraftverk ble skadet av HIMARS-missiler, trafikken der ble stoppet.
«Som et resultat er tilgangen på mat i byen vanskelig, det er visse problemer med vann- og strømforsyningen. Alt dette kompliserer livet til innbyggerne i stor grad, men utgjør også en direkte trussel mot deres liv.
«NATO-ledelsen for de ukrainske væpnede styrkene har lenge krevd offensive operasjoner mot Kherson fra Kiev-regimet, uavhengig av egne tap – både blant de væpnede styrkene selv og blant sivilbefolkningen.
«Vi har data om muligheten for at regimet i Kiev vil bruke forbudte krigsmetoder i området av byen Kherson, om Kievs forberedelse til et massivt rakettangrep på Kakhovskaya vannkraftdemning, gjennomføringen av massive hensynsløse missil- og artilleriangrep på byen.
«Disse handlingene kan føre til ødeleggelse av infrastrukturen til et stort industrisenter og til sivile tap.
«Under disse omstendighetene er vår toppprioritet å bevare livet og helsen til innbyggerne. Derfor vil den russiske hæren først og fremst sørge for sikker, allerede varslet evakuering av befolkningen i henhold til gjenbosettingsprogrammet som utarbeides av den russiske regjeringen.
«Våre videre planer og handlinger angående selve byen Kherson vil avhenge av den nåværende militær-taktiske situasjonen. Jeg gjentar, det er allerede veldig vanskelig i dag.
«I alle fall, som jeg sa, vil vi ta utgangspunkt i behovet for å beskytte livene til sivile og vårt militære så mye som mulig.
«Vi vil handle bevisst og i tide, uten å utelukke vanskelige beslutninger .» [Uthevelse lagt til.]
Tre ting kan sies. Først ble tilbaketrekningen fra Kherson bestemt av operasjonelle årsaker. Dens begrunnelse er å forhindre ethvert forsøk fra de ukrainske styrkene og utenlandske leiesoldatene fra å forstyrre arbeidet med fremskritt for å innføre trent militært personell i stort antall (totalt nærmere 400.000 tropper inkludert frivillige) for å øke utplasseringene i Ukraina.
For det andre var Kreml ekstra forsiktige med å gjøre en «myk landing» for den bitre beslutningen om å forlate byen Kherson, som er etset inn i den russiske nasjonale psyken som en del av den historiske arven etter Katarina den store. Interessant nok har de historiske relikviene fra det keiserlige Russland i byen Kherson blitt omhyggelig tatt vare på og fraktet bort for sikker oppbevaring.
Den russiske offentligheten har i stor grad akseptert avgjørelsen fra militærkommandoen, inkludert markante ‘hardliners’. Det gjelder for eksempel den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov og Wagner-gruppen av russiske militærentreprenører. Dette var ikke tilfellet ved tilbaketrekningen i Kharkov i september.
Tre, viktigst, hensikten er å forhindre enhver trussel mot Krim når det gjelder sikkerhet, kommunikasjon, vann osv. De russiske styrkene som har trukket seg tilbake har ødelagt to store deler av Antonivka-broen som forbinder byen Kherson med østbredden av Dnepr. Dnepr blir de facto «buffersonen» i Kherson-regionen med 60 % av oblastens territorium under russisk kontroll.
Antonovka-broen over Dnepr-elven, Kherson
Når man retter blikket framover er dette først og fremst en taktisk tilbaketrekning. Kremltalsmannen Dmitrij Peskov understreker at Kherson fortsatt er en del av Russland. Det innebærer en forpliktelse til å gjenopprette byen Kherson, ettersom de spesielle militære operasjonene fortsetter.
For det andre vurderer ikke den russiske militærkommandoen noen operasjon mot Odessa på kort sikt. Prioriteten vil være å fullføre operasjonen for å etablere full kontroll over Donbass-regionen (som var det opprinnelige målet for spesialoperasjonen) samt Zaporozhye-regionen (som er viktig for sikkerheten til landbroen som forbinder Krim med det russiske innlandet. ) Intense kamper fortsetter i Donetsk.
For det tredje er det helt sikkert begynnende tegn på en endring i tankegangen i Biden-administrasjonen mot dialog og forhandlinger. Hvor autentiske de er er fortsatt uklart. (Se bloggene mine Ingen ende i sikte for Ukraina-krigen 10. november, og Biden nikker til kompromiss i Ukraina 11. november.)
Ifølge CNN og New York Times er Biden-administrasjonen et splittet hus. Indikasjonene tyder på at Pentagon presser på for forhandlinger. Ifølge CNN har general Milley, formann for Joint Chiefs of Staff det syn at tiden er moden for en diplomatisk løsning som kamp går mot en vinterpause, mens utenriksminister Antony Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, begge ivrige neocons, fortsatt er skeptiske.
Russerne holder i stor grad tankene for seg selv, men noe signalisering foregår også. Den russiske ambassadøren i Washington, Anatoly Antonov, sa i et intervju med Izvestia, publisert på fredag, at «Jeg finner det naivt å anta, kun bedømt ut fra medielekkasjer, at enhver transformasjon i tilnærminger til å sette forholdet mellom Russland og USA på et nytt spor er i gang. Forholdet vårt står overfor en dyp krise, og det er ikke noe lys i enden av tunnelen ennå.»
Viseutenriksminister Sergey Ryabkov sa fredag at det ikke er planlagt noen møter på utenriksministernivå mellom Russland og USA på sidelinjen av G20 på Bali. Peskov sa i går at:
«Konflikten i Ukraina kan avsluttes etter å ha oppnådd dens (spesielle militæroperasjons) mål eller ved å oppnå de samme målene gjennom fredelige forhandlinger, noe som også er mulig. Kiev ønsker ikke forhandlinger. Den spesielle militæroperasjonen fortsetter.»
I russiske øyne er det spørsmålet hvor langt Biden-administrasjonen er villig til å presse Kiev. Ryabkov tok opp dette avgjørende aspektet i kommentarer i går:
«Jeg kan gjenta at vi er åpne for dialog uten noen forutsetninger. Og vi har vært klare en stund. På instruksjoner fra sine vestlige foresatte brøt Kiev dialogen som generelt gikk fremover, og et visst dokument var under arbeid. Nå er dette ting fra fortiden. Og hva som kommer etterpå avhenger ikke lenger av oss.»
«Jeg kan absolutt dele min mening her om at hvis Kiev får en ordre fra visse hovedsteder, ville det kanskje være en bedre sjanse for en slik dialog. Men igjen, vi har ingen hindringer her og det bør ikke være noen forutgående betingelser for dialog.»
Det store spørsmålet er om den russiske offensiven, som forventes å starte i november – desember, vil gå av stabelen eller ei. Som en CNN-analyse konkluderte, «Suksess i Kherson kan også gi utmattede ukrainske enheter et pusterom … Men Russland har rikelig med våpen og titusenvis av nylig mobiliserte tropper å sende i kamp, og kampanjen mot ukrainsk infrastruktur har etterlatt strøm og vannforsyninger hengende i en tynn tråd i mange regioner. Ukraina mottar sakte avansert luftforsvar fra vestlige givere, men har et enormt område å forsvare.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Russia’s Kherson withdrawal is tactical
Se også analysen til journalisten Gonzalo Lira:
