oss 100 kroner!
Etter at det vestlige militære angrepet på Sevastopol for en kort tid stoppet russiske korntransporter, er Moskva tilbake i virksomhet med en sterkere hånd og gunstigere vilkår.
Av Pepe Escobar, The Cradle, 2. november 2022
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan tar opp telefonen og ringer sin russiske motpart Vladimir Putin: La oss snakke om «kornavtalen». Putin, kjølig, rolig og samlet, forklarer fakta til sultanen:
Først, grunnen til at Russland trakk seg fra eksportavtalen for korn.
For det andre, hvordan Moskva søker en seriøs etterforskning av terrorist-angrepet på Svartehavsflåten, som for alle praktiske formål ser ut til å ha brutt avtalen.
Og for det tredje, hvordan Kiev må garantere at de vil opprettholde avtalen, meglet frem av Tyrkia og FN.
Først da ville Russland vurdere å komme tilbake til bordet.
Og så – i dag, 2. november – den teatralske vendingen: Russlands forsvars-departement (MoD) kunngjør at landet er vendt tilbake til Svartehavets kornavtale, etter å ha mottatt de nødvendige skriftlige garantiene fra Kiev.
MoD, ganske diplomatisk, roste «innsatsen» fra både Tyrkia og FN: Kiev er forpliktet til ikke å bruke «Maritime Humanitarian Corridor» til kamp-operasjoner, og bare i samsvar med bestemmelsene i Svartehavsinitiativet.
Moskva sa at garantiene er «foreløpig» tilstrekkelige. Og antyder at det alltid kan endre seg.
Alle reiser seg for sultanens evne til overtalelse
Erdogan må ha vært ekstremt overbevisende overfor Kiev. Før telefonsamtalen til Putin hadde det russiske forsvarsdepartementet (MoD) allerede forklart at angrepet på Svartehavsflåten ble utført av 9 luftdroner og 7 marinedroner, pluss en amerikansk RQ-4B Global Hawk observasjonsdrone, som lurte på himmelen over nøytralt farvann.
Angrepet skjedde under dekke av sivile skip og var rettet mot russiske fartøy i eskorte langs kornkorridoren, i henhold til deres ansvar, samt infrastrukturen til den russiske basen i Sevastopol.
Det russiske forsvarsdepartementet utpekte eksplisitt britiske eksperter utplassert i Ochakovbasen i Nikolaevregionen, som arkitektene bak denne militære operasjonen.
I FNs sikkerhetsråd erklærte den faste representanten Vassily Nebenzya seg «overrasket» over at FN-ledelsen «ikke klarte å fordømme, men også lot være å uttrykke bekymring over terrorangrepene».
Etter å ha uttalt at den britisk-organiserte Kiev-operasjonen mot Svartehavs-flåten «satte en stopper for den humanitære dimensjonen av Istanbul-avtalene», klargjorde Nebenzya også:
«Det er vår forståelse at Black Sea Grain Initiative, som Russland, Tyrkia og Ukraina ble enige om under FNs tilsyn 22. juli, ikke må implementeres uten Russland, og derfor ser vi ikke på beslutningene som ble tatt uten vår involvering som bindende.»
Dette betyr i praksis at Moskva «ikke kan tillate uhindret passering av fartøy uten vår inspeksjon». Det avgjørende spørsmålet er hvordan og hvor disse inspeksjonene vil bli utført – ettersom Russland har advart FN om at de definitivt vil inspisere tørrlastskip i Svartehavet.
FN, på sin side, prøvde i beste fall å ta på seg et modig ansikt, og trodde Russlands suspensjon var «midlertidig» og ser frem til å ønske «deres svært profesjonelle team» velkommen tilbake til Joint Coordination Center.
Ifølge den humanitære sjefen, Martin Griffiths, proklamerer FN også å være «klar til å ta opp bekymringer». Og det må være snart, fordi avtalen når sitt 120-dagers forlengelsespunkt 19. November.
Vel, «ta opp bekymringer» er ikke akkurat tilfelle. Russlands stedfortredende permanente representant, Dmitry Polyansky, sa at på møte i FNs sikkerhetsråd, kunne vestlige nasjoner ganske enkelt ikke nekte for deres involvering i Sevastopol-angrepet; i stedet skyldte de bare på Russland.
Hele veien til Odessa
Før telefonsamtalen med Erdogan, hadde Putin allerede påpekt at «34 prosent av kornet som eksporteres under avtalen går til Tyrkia, 35 prosent til EU-land og bare 3-4 prosent til de fattigste landene. Er det dette vi gjorde alt for?»
Det er riktig. For eksempel gikk 1,8 millioner tonn korn til Spania; 1,3 millioner tonn til Tyrkia; og 0,86 millioner tonn til Italia. Derimot gikk bare 0.067 tonn til «sultende» Jemen og 0,04 tonn til «sultende» Afghanistan.
Putin gjorde det veldig klart at Moskva ikke trakk seg fra kornavtalen, men bare hadde suspendert sin deltakelse.
Og som et ytterligere uttrykk for god vilje, kunngjorde Moskva at de ville sende 500.000 tonn korn til fattige land gratis, i et forsøk på å erstatte den vesentlige mengden som Ukraina burde ha vært i stand til å eksportere.
Hele denne tiden manøvrerte Erdogan dyktig for å formidle inntrykket av at han hadde overtaket: selv om Russland oppfører seg på en «ubesluttsom» måte, slik han definerte det, vil vi fortsette å følge opp kornavtalen.
Så det ser ut til at Moskva ble testet – av FN og Ankara, som tilfeldigvis er den viktigste mottakeren av kornavtalen og helt klart tjener på denne økonomiske korridoren. Skip fortsetter å gå fra Odessa til tyrkiske havner – hovedsakelig Istanbul – uten Moskvas enighet. Det var forventet at de ville bli «filtrert» av Russland når de kom tilbake til Odessa.
De umiddelbare russiske pressmidlene ble sluppet løs på kort tid: å forhindre at Odessa ble et knutepunkt i terroristenes infrastruktur. Dette betyr konstant besøk av kryssermissiler.
Vel, russerne har allerede «besøkt» Ochakov-basen, okkupert av Kiev og de britiske ekspertene. Ochakov – mellom Nikolaev og Odessa – ble bygget helt tilbake i 2017, med viktig amerikansk støtte.
De britiske enhetene som var involvert i sabotasjen av Nord Streams – ifølge Moskva – er de samme som planla Sevastopol-operasjonen. Ochakov blir konstant spionert på og noen ganger slått ut av russiske stillinger. Basen ble ryddet i forrige måned, bare 8 km lengre sør, på yttersiden av Kinburn-halvøya. Likevel har basen ikke blitt helt ødelagt.
For å forsterke «meldingen» har den virkelige responsen på angrepet på Sevastopol, vært denne ukas uopphørlige «besøk» hos Ukrainas elektriske infrastruktur; hvis angrepene opprettholdes, vil nesten hele Ukraina snart bli kastet ut i mørket.
Stenger Svartehavet
Angrepet på Sevastopol kan ha vært katalysatoren som førte til et russisk trekk for å stenge Svartehavet – med Odessa omgjort til en absolutt prioritet for den russiske hæren. Det er misfornøyd mumling over hele Russland om hvorfor det russisktalende og kulturelle Odessa, ikke har vært gjenstand for presisjonsangrep før.
Topp infrastruktur for ukrainske spesialstyrker og britiske rådgivere er basert i Odessa og Nikolaev. Nå er det ingen tvil om at den vil bli ødelagt.
Selv med kornavtalen i teorien tilbake på sporet, er det håpløst å forvente at Kiev skal overholde eventuelle avtaler. Tross alt blir alle viktige beslutninger tatt enten av Washington eller av britene i NATO. Akkurat som bombingen av Krim-broen, og deretter Nord Streams, ble angrepet på Svartehavsflåten utformet som en alvorlig provokasjon.
De briljante arkitektene ser imidlertid ut til å ha lavere IQ enn kjøleskaps-temperaturer: Hvert russisk svar kaster alltid Ukraina dypere ned i et uunngåelig – og nå bokstavelig talt mørkt – hull.
Kornavtalen så ut til å være en slags vinn-vinn situasjon. Kiev ville ikke for-urense Svartehavshavnene igjen etter at de ble ryddet for miner. Tyrkia ble et knutepunkt for korntransport til de fattigste landene (det var faktisk ikke det som skjedde: den viktigste mottakeren var EU). Sanksjoner mot eksport av landbruksprodukter og gjødsel fra Russland ble lettet på.
Dette var i prinsippet et løft for russisk eksport. Til slutt gikk det ikke fordi mange spillere var bekymret for mulige sekundære sanksjoner.
Det er viktig å huske at kornavtalen for Svartehavet faktisk er to avtaler: Kiev signerte en avtale med Tyrkia og FN, og Russland signerte en egen avtale med Tyrkia.
Korridoren for kornskipene er bare 2 km bred. Minesveipere beveger seg parallelt langs korridoren. Skip blir inspisert av Ankara. Så Kiev-Ankara-FN-avtalen forblir på plass. Det har ingenting med Russland å gjøre – som i dette tilfellet ikke eskorterer og/eller inspiserer lasten.
Det som endrer seg med at Russland «suspenderer» sin egen avtale med Ankara og FN, er at fra nå av kan Moskva fortsette uansett hva de finner passende, å nøytralisere terrortrusler og til og med invadere og overta ukrainske havner: Det vil ikke representere et brudd på avtalen med Ankara og FN.
Så i så måte er det en svært viktig endring av spillet.
Det virker som Erdogan fullt ut forstod hva som stod på spill, og ba Kiev i klare ordelag om å oppføre seg. Det er imidlertid ingen garanti for at vestlige makter ikke vil komme opp med en ny provokasjon i Svartehavet. Noe som betyr at før eller siden – kanskje innen våren 2023 – må general Armageddon levere varene. Det betyr å avansere helt til Odessa.
The Cradle: No pain, no grain: Putin’s Black Sea comeback
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
