Jonas Gahr Støre i FN

0
Jonas Gahr Støre i FN. Bak statsministeren sitter utenriksminister Anniken Huitfeldt (th) og Norges FN-ambassadør Mona Juul. Foto: FN

«Russland valgte å starte krigen, nå må de stoppe den» – Jonas Gahr Støre.

Av Eva Thomassen.

Ja, Russland startet denne krigen. Har ingen andre ansvar for at vi er kommet dit vi er i dag?

Skittent spill fra Vesten?

Vestens dobbeltkommunikasjon om NATOs rolle i Europa etter Sovjetunionens kollaps kommer nå til overflaten. Dermed blir det lettere å forstå hvorfor Russland er på kollisjonskurs med USA og NATO om Ukrainas fremtid. 

Den som bringer 1990-tallets geopolitiske spill i Europa til overflaten, er den amerikanske historikeren og forfatteren Mary Elise Sarotte: Not One Inch; America, Russia and the Making of the Post-Cold War Stalemate. Her gir hun USA, og indirekte også NATO, skylden for å ha tapt den freden som «alle» håpet på med kommunismens fall.

Ukraina var sammen med Hviterussland et av de to første landene som i høsten 1991 brøt med Sovjetunionen. Nå vil Putin ha garantier om at Ukraina, med støtte fra Vesten, ikke vil forsøke å ta tilbake områdene de russiskstøttede separatistene erobret i 2014. Putin vil også ha garantier om at NATO ikke skal innlemme Ukraina og Georgia i alliansen. Og at ikke Ukraina skal bli en fremskutt base for et mulig NATO-angrep på Russland.

Dette fremsettes som Russlands absolutte krav. Men som er blankt avvist av både Biden, Stoltenberg, G7 og EU som alle sier Ukraina selv bestemmer over sin vei videre, og at Russland ikke kan blokkere et eventuelt ukrainsk NATO-medlemskap

https://agendamagasin.no/artikler/slik-tapte-usa-og-nato-den-post-sovjetiske-freden/?fbclid=IwAR1jbZLzTJuSD6LCBtEYsLsn_2wiJD45V20R4BdSmw-rgCaFpI_yc6CC3DM

Sikkerhetskonferansen i München 2007

President Putin holdt en skjellsettende tale under sikkerhetskonferansen i München 2007 der han advarte om hvilken eksistensiell trussel NATO var mot Russlands sikkerhet ved den stadige ekspanderingen østover.. At det var kun én grunn til at NATO ekspanderte østover. At trusselen var reell. Å gi grønt lys til NATO medlemskap til Ukraina og Georgia året etter beviste jo at president Putin fikk bekreftet denne trusselen. NATO medlemskap for Ukraina har ligget i skuffen i 14 år før den dras opp igjen i 2021.

NATO-toppmøtet i Bucaresti 2008

Sammen med generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg, var Støre på NATOs topp-møte i Bukarest i 2008 da NATO-medlemskap for Georgia og Ukraina var hovedtemaet. Stoltenberg som statsminister. Støre som utenriksminister. Tesen om at alle kan søke om medlemskap i NATO var og er mantraet til NATO. Ukraina og Georgia søkte om medlemskap, men fikk et ja, ikke nå, men kanskje senere. Tyskland og Frankrike mente det ville være en alt for stor provokasjon overfor Russland.

Det mente også Norge

Det står til og med nedfelt i Stortingsmelding  38 (2008–2009)

Spørsmålet om å gi Ukraina status som kandid­ atland innanfor medlemskapsplanen MAP domi­ nerte diskusjonane om tilhøvet mellom NATO og Ukraina i 2008. Dette vart ei av dei viktigaste strids­ sakene i samband med NATO-toppmøtet i Bucu­ resti. Den ukrainske regjeringa gav klart uttrykk for at ho ønskte MAP-status og ytterlegare tilnær­ ming. Fleire allierte støtta dette. Andre meinte at Ukraina framleis hadde ugjort reformarbeid som måtte gjennomførast før det kunne bli aktuelt å inn­ vilge MAP-status. Desse la òg vekt på at vidare NATO-tilnærming var svært politisk omstridt i Ukraina og splitta befolkninga. Ein annan relevant faktor var det strategiske tilhøvet mellom NATO og Russland, sjølv om det er klart at Russland ikkje har nokon vetorett i spørsmål om NATO-utviding.

Kompromisset i Bucuresti vart at Ukraina og Georgia fekk lovnad om at dei ein gong i framtida ville bli NATO-medlemmer, men at dei ikkje fekk innvilga MAP-status. På utanriksministermøtet i desember 2008 vedtok dei allierte at dei ville syte for auka rådgjeving, assistanse og støtte til reform­ prosessen i landet, styrkje NATOs informasjons­ og kontaktkontor i Kiev og innføre ei ordning med årlege nasjonale program for reformarbeidet og samarbeidet.

Frå norsk side har ein lagt vekt på å vidareføre støtta til reformarbeidet i Ukraina både bilateralt og gjennom NATO. Det blir mellom anna gitt støtte til å byggje opp demokratisk orienterte leiings­ strukturar i forsvarssektoren. I diskusjonane om MAP-spørsmålet har Noreg lagt vekt på behovet for omfattande reformer, politisk stabilitet og folke­ leg oppslutnad. Etter norsk syn er det både nyttig og naturleg at NATO tek seg tid til å vurdere alle sider ved tilhøvet til Ukraina før nye avgjerder skal takast. Elles har regjeringa vore oppteken av å bidra til konsensusavgjerder i NATO om utviklinga av tilhøvet til Ukraina.

Det mente også Støre. Som til alt overmål twitret om det. Det man selvfølgelig kan stusse over er at dette twitret Støre om i 2014. Altså etter kuppet i Ukraina.

2014

Statskuppet i Ukraina i 2014 beredte grunnen for NATOs nærvær i Ukraina. Fra 2014 til i dag har NATO invadert Ukraina og bygget opp de militære styrkene til den sterkeste hæren i Europa. Ukraina har ikke trengt å søke om medlemskap i NATO. De har vært NATOs tumleplass. Hvorfor i all verden har NATO investert så mye i Ukraina? Ukraina kan umulig være en interessant land for USA? Nei, men naboen er interessant.

Etter NATO-møtet i Madrid i juni i år var Stoltenberg så sprekkeferdig av stolthet at han slapp katta ut av sekken. Han sa NATO har trent den ukrainske hæren til krig mot Russland.

2022

Har Russland hatt grunn til å oppleve NATOs nærvær på dørterskelen sin som en eksistensiell trussel mot egen sikkerhet? Ja. På samme måte som USA hadde det i 1962 da Sovjetunionen installerte missiler på den SUVERENE staten Cuba. Vi var nær en atomkrig. USA opplevde utplasseringen av angrepsvåpen som en trussel mot egen sikkerhet. Hvorfor ble den ingen atomkrig? Fordi USA og Sovjetunionen kompromisset. Sovjetunionen trakk sine missiler fra Cuba mot at USA trakk sine missiler fra Tyrkia.

Tilbake til Støres utsagn i generalforsamlingen i FN nå i september.

«Russland valgte å starte krigen, nå må de stoppe den»

Hva gjør så Støre i mellomtiden? Akkurat det samme som alle NATO-landene gjør. Gjør alt for å ikke stoppe krigen i Ukraina.

Sender våpen. Så mye at våpenindustrien fortviler. De klarer ikke å produsere nok. Av alle kriger er denne noe av den mest bisarre. En krig ingen ledere i Europa vil stoppe. De er blinde. De hører ikke på resten av verden som ber om fred. Ber om forhandlinger. Den ene lederen etter den andre ba fra FNs talestol om at krigen måtte stoppe. Men, ingen av lederne i NATO.

Krigen kan ende med en atomkrig. Ukraina er ikke medlem av NATO. NATO har ingen forpliktelser. Når NATO snakker om «verdenssamfunnet» så er det kun NATO-landene som sender våpen og penger. Resten av verden rammes av dødbringende sanksjoner. Og, ikke bare «resten av verden», men også befolkningen i Europa.

FNs høynivåuke 2022

Støre:

Det er alltid en mektig opplevelse å se verden komme sammen i FN. I år var det ekstra sterkt.

I en krevende tid med krig, klimaendringer og kraftmangel representerer FN-samarbeidet håp. Skal vi løse verdens store utfordringer, må vi gjøre det i fellesskap. Små og store stater, i nord og i sør, må finne sammen og jobbe fram rettferdige løsninger som tar verden i riktig retning.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/UNGA77_sluttrapport/id2928837/

Kunne Støre ha brukt tiden  under «høynivåuka» til noe annet enn at si at «Russland valgte å starte krigen, nå må de stoppe den»

Ja! Norge er i en unik stilling i FN i år. Vi sitter i Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådet oppgaver er krig og fred. Hvorfor brukte ikke Støre muligheten?

Hvorfor er det viktig for Norge å være med i Sikkerhetsrådet?

Sikkerhetsrådet har som hovedoppgave å bevare internasjonal fred og sikkerhet. For å gjøre dette har Sikkerhetsrådet noen redskap i sin verktøykasse som ingen land har alene:

Sikkerhetsrådet kan sette i gang fredsforhandlinger og utnevne spesialutsendinger for å mekle i konflikt.

Sikkerhetsrådet kan ta beslutninger som er folkerettslig bindende for alle FNs medlemsland. Det er det ingen andre internasjonale organ som kan.

Det er i Norges interesse å bidra aktivt i FNs innsats å for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, fordi krig og konflikt både fjernt og nært kan få store konsekvenser, også for oss. Globale utfordringer kan bare løses i fellesskap. Norge er tjent med at Sikkerhetsrådet fungerer så effektivt som mulig.

Militæraktivisme

Alt ligger til rette for at Norge virkelig kunne gjøre en forskjell. Men, hvorfor gjør ikke Norge det?

Det er kun et svar på det. USA er viktigere for Norge enn fred. Derfor bruker ikke Norge den unike muligheten vi har, men velger heller krig enn fred.

Kan vi kan forstå Norges bevisstløshet slik Tormod Heier beskriver den i Hvordan kan vi forstå skandinavisk militæraktivisme?

Siden Gulfkrigen i 1991 har skandinaviske land deltatt i nesten 30 år med sammenhengende krig, på blant annet Balkan, i Afghanistan, i Irak, Libya, Mali og Syria. Hvordan kan vi forstå denne formen for militæraktivisme? Tradisjonelle teorier fra realismen, institusjonalismen og konstruktivismen gir ingen gode svar. Innenfor organisasjonsteorien derimot, finnes det forklaringer knyttet til begrepet «strategisk kultur». Ved å utforske den strategiske kulturen i USAs militære styrker under krigene i Afghanistan, Irak og Libya trer det frem et tydelig mønster: det bombes for mye på militær side, og det snakkes for lite på diplomatisk side. I USAs doktriner levnes det lite til overs for dialog, forhandling og kompromiss. Dermed blir den strategiske kulturen innad i de militære styrkene et outrert uttrykk for en krigføringsform der operasjonene ses på som et null-sum spill. Resultatet blir oftest systemkollaps i statene som angripes. Denne kulturen har store konsekvenser for små skandinaviske allianseavhengige land: knappe forsvarsressurser trekkes inn i hengemyrer det er vanskelig å komme ut av, ikke minst fordi koalisjonslederen selv, USA, forårsaker dem.

200 millioner mennesker

International Trade Union Confederation (ITUC)  og International peace Bureau (IPB) er det største fredsnettverket I verden.

ITUCs primære oppgave er å fremme og forsvare arbeidernes rettigheter og interesser, gjennom internasjonalt samarbeid mellom fagforeninger, globale kampanjer og påvirkningsarbeid innen de store globale institusjonene.

ITUC og IPB skrev den 6 mai et personlig brev til president Putin og president Zelensky der de appellerer til dem om å markere Europas frigjøringsdag den 8./9. mai til å erklære våpenhvile som kan lede til forhandlinger.

Det skjedde ikke. Det som imidlertid skjedde den 8 mai i Europa var at ingen russere fikk lov å feire frigjøringsdagen. Russiske flagg var forbudt. Monumenter over de 27 millioner russerne som døde for at vi fikk vår frihet ble revet, tilgriset.  I stedet ble det russiske flagget byttet ut med det ukrainske. Ukraina er blitt en europeisk besettelse.

https://www.ituc-csi.org/joint-ituc-ipb-appeal-ukraine
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.