Italia: – Tilbake til normaliteten, bort med vaksinetvang, suspensjoner og unntaksregler

0
Maske på kaffebar. Hvor ble det av la vita italiana? Hvor ble det av smilene og latteren?

Av Pål Steigan.

Den nye helseministeren i Italia, Orazio Schillaci, har sendt ut ei melding 28. oktober 2022 til alle helseansvarlige i landet om at det fra nå av er slutt på vaksinetvangen for helsepersonell og at de som har vært suspendert skal komme tilbake i jobben. Schillaci skriver at det er på tide å «gradvis vende tilbake til normaliteten» og at det vil bli slutt på daglige meldinger om covid-dødsfall. De mulktene som er skrevet ut mot helsepersonell blir annulert.

Dette er et første oppgjør med det ekstreme koronaregimet som til tider har eksistert i Italia, og det bringer opp spørsmål som fortsatt er ubesvart.

Faktisk har det vært slik at alle arbeidstakere som har nektet å ta vaksinen har vært bøtelagt. Hvis nå helsepersonell som har vært urettmessig bøtelagt får sine bøter annulert, hva med alle de andre? Det ser ut til at regjeringa til Giorgia Meloni også vil annulere disse.

Koronadiktatur

Inngrepene mot den personlige friheten i Norge har vært alvorlige, men de har likevel vært vesentlig mindre enn i Italia. Den første tida etter 12. mars 2020 innførte Italia portforbud, og det var ulovlig å bevege seg ute, hvis det ikke dreide seg om livsnødvendigheter. Det var militære kontroller på gater og veier som opprettholdt forbudene, og det ble også brukt droner og helikoptre for å overholde portforbudet.

Ikke en gang Mussolini fant på å forby folk å delta i begravelser, barnedåper og brylluper eller å arrangere private fester, men det gjorde den ikkevalgte Mario Draghi og hans dragoner.

Det har vært påbud om å bære masker på gata med trussel om bot for dem som ikke har adlydt. Ikke-vaksinerte fikk ikke lov til å bruke kollektiv transport. «Det grønne passet» ble adgangstegnet som regulerte et apartheidliknende regime.

Maskepåbudene vil også bli opphevet etter de nye direktivene fra helseministeren.

Jeg skrev om livet utenfor koronadiktaturet i januar 2022:

Utforsk livet utenfor koronadiktaturet

Folk spør meg hvordan det er å leve i Italia nå som den tidligere Goldman Sachs-mannen Mario Draghi har innført et koronadiktatur som nekter de «uvaksinerte» å delta i samfunnet på lik linje med de «vaksinerte», og som går så langt at med politimakt nekter framtredende advokater adgang til Italias høyeste rettsinstans. Og det er jo surrealistisk.

Påbudene om å bære masker over alt, også utendørs, forbudene mot å bruke offentlige transportmidler, gå på restaurant eller bar og delta på konserter eller eventer uten koronapass, er en voldtekt mot alt det beste i Italia, det er et forbud mot la vita bella, mot de lange og inkluderende lunsjene, mot gatefestene, mot smilene, mot kyssene på begge kinn, mot det vakreste og herligste i italiensk kultur. Kort sagt: Det er forbudstid mot alt det vi elsker ved Italia.

Den britiske forfatteren D. H. Lawrence, forfatteren av Lady Chatterley’s lover, gjorde en rundreise i det etruskiske Italia i 1927, altså under fascismen. Notatene fra reisa ble til boka Etruscan Places, som er en hyllest både til Italia og til etruskerne, men på ingen måte til det daværende regimet eller til romerne. Full tekst her.

Lawrence mente at italienerne i hele sitt vesen og væremåte var så langt fra romerne som det gikk an å komme. Han skrev:

«Men fascistene, som betrakter seg selv som romerske, keiserens romerske, imperiets og verdensmaktens arvinger, er helt på siden av målet når de vil gjenreise respekten for etruskiske steder. For av alle italienske folk som noen gang har levd, var etruskerne sikkert de minst romerske. Akkurat som, av alle menneskene som noen gang reiste seg i Italia, var romerne i det gamle Roma sikkert de mest u-italienske, å dømme ut fra dagens innfødte.»

Vi lever nå under diktaturet til Mario Draghi, den tidligere bankmannen fra Goldman Sachs, mannen som sitter i Trilateralkommisjonen og i Group of Thirty, en mektig internasjonal organisasjon av finansfolk, basert i Washington, opprettet i 1978 av Rockefeller Foundation.

Og Draghis diktatur er så langt fra Italias etruskiske sjel og la vita bella som det går an å komme. Han har skremt folk til å gå med masker og til ikke å klemme hverandre eller ta på hverandre. Stakkars folk kjører Vespa med maske og går i skauen med maske. Og i stedet for de hjertelige kyssene på begge kinn, rekker de hverandre albuen. På noen områder har dagens diktatur gått lenger enn Mussolini. Ikke en gang han fant på å forby private fester, brylluper, begravelser eller messer.

Millioner av mennesker er skremt, kanskje for resten av livet

Til tross for at myndighetene nå ser ut til å kartlegge en vei tilbake til fornuften, ser vi at det er mange som er redde. Mange folk går fortsatt med masker, enda det ikke finnes et eneste vitenskapelig fundert argument for å gjøre det, og tvert om mange gode helsemessige grunner til ikke å gjøre det. Maskene ble symbolet på underkastelse og lydighet, men de bidro også til å opprettholde frykten. Og denne frykten har nok dessverre satt seg i nervesystemet til mange italienere, sjøl om vi må håpe at la vite bella kan vende tilbake.

Forrige artikkelKraftige menstruasjonsblødninger føres opp som bivirkning av koronavaksiner
Neste artikkelKan vi uvaksinerte frikjennes nå?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).