oss 100 kroner!
Mangelen på fastleger bare øker, nå er vi oppe i 235.000 nordmenn som ikke har fastlege viser tall fra august.
Av Romy Rohmann.
I statsbudsjettet har det kommet en satsing, men noen mener det er for seint.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i forslag til statsbudsjettet for 2023 skriver Dagens medisin 5. oktober.
Budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og den totale prislappen på forslaget for et helt år blir 920 millioner kroner, skriver VG.
480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai 2023 og endre den slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.
– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det legger til rette for at fastlegene kan ha kortere lister og vil gi dem mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Målet er at det skal bli enklere å kombinere jobben med et vanlig liv, sier Kjerkol.
200 millioner kroner skal sikre den såkalte Alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.
De skriver videre:
En undersøkelse Legeforeningen publiserte i august, viste at 235.000 innbyggere står på listen uten fastlege.
I et debattinnlegg i Tidsskriftet, den Norske legeforening går ei gruppe ut og peker på nye tiltak for å beholde de fastleger vi har. De skriver bla:
Mens over 200 000 nordmenn står uten fastlege, står samtlige fastleger med et mangelfullt offentlig tilbud for kunnskapstilgang og faglig oppdatering. Tiden er overmoden for å hjelpe fastleger på alle måter vi kan.
Norsk helsevesen er avhengig av en velfungerende fastlegeordning. Dette har hele Norges befolkning blitt oppmerksomme på gjennom den pågående krisen i ordningen. Men fastlegeordningen trenger ikke bare rekruttering av nye kolleger. Fastleger trenger også at forholdene legges til rette for god, effektiv og faglig forsvarlig behandling. Et lite, men viktig bidrag vil være å sikre solid formidling av oppdatert, tilgjengelig og praktisk rettet kunnskap.
De skriver om det nye Helsebiblioteket som lanseres i disse dager som kan hjelpe leger med å være faglig oppdatert.
VI har tidligere skrevet om dette på steigan.no og skrevet om hva legeforeningen sjøl uttaler om hva som må til.
Fastlegene har lenge rapportert om hvor dårlig avtalene for fastlegene er og at dette er utslagsgivende for rekrutteringen og grunnen til at mange slutter. Først 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen.
Men situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
«Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid,» forklarer Anne Karin Rime, president i den Norske Legeforening.»
Det er for lite og for sent sier en tidligere fastlege til Avisa Nordland etter at statsbudsjettet blei lagt fram.
Økningen i basistilskuddet er på rundt 15 prosent, og forslaget gjelder fra mai neste år. Det er for lite og for sent. Vi har hatt en krise i lang tid. Jeg kaller det ikke en fastlegekrise, men en pasientkrise. Den er i økende grad blitt synlig i form av at pasienter står uten fastlege, sier Ålien.
Han minner om at helseministeren tidligere har sagt at basistilskuddet bør dobles. Legeforeningen har regnet ut at en dobling alene ville kostet 3,5 milliarder kroner.
Fastlegekrisa øker presset på legevaktordningene skriver lokalaviser, ville det vært mer konstruktivt å kalle dette ei krise i det offentlige helsetilbudet?
Det er det offentlige helsetilbudet som opplever denne mangelen på personell, og dette går utover de som ikke kan benytte seg av de private tilbudene. For i det private helsetilbudet er det ingen personellmangel kan det se ut som.
Et kjent privat medisinsk senter på V skriver på sin hjemmeside:
Dyktig, erfarne og engasjerte leger og spesialister som tilbyr legetime med kort ventetid. Privat sykehus og medisinsk senter med et bredt utvalg av leger og spesialister. Velkommen.
Vi kan sjølsagt skylde på 8 års borgerlig styre, og at disse åpnet døra på vid vegg for privat inntreden i den norske helse- og velferdssektoren. Men det var Stoltenberg 1 regjeringa som innførte Fritt sykehusvalg i 2001.
Innst. 213 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det var Stoltenberg I-regjeringen som i 2001 ga norske pasienter rett til å velge behandlingssted ved sykdom. Det ble den gang kalt Fritt sykehusvalg og innebar at pasienter har kunnet velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak. Regjeringen har i tillegg innført finansieringsordningen Fritt behandlingsvalg, der kommersielle behandlingsklinikker og private behandlere gis rett til å drive for de offentlige sykehusbudsjettenes regning, frikoblet fra prioritering eller kontroll med behandling, såfremt de har en godkjennelse fra HELFO.
Vi har også sett en økning av «legetjenester på nett».
Du kan ved å betale for det få legehjelp over telefon, Chat eller en videokonferanse. Etter en slik samtale kan du hente ut reseptbelagte medisiner uten å ha møtt legen personlig.
Morten Munkvik, spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger gikk ut i vår og advarte mot denne utviklingen, har ble intervjuet av NRK Sørlandet.
– Det vi ser nå er økende privatisering av helsevesenet. Vi har sett en tredobling av private helseforsikringer på få år.
Han tror også privatiseringen fører oss mot et samfunn med større sosiale ulikheter.
– Privat behandling er mer kostbart for pasienten. I Norge burde behandling være dekket av det offentlige.
– Er de digitale tilbudene et resultat av at mange nordmenn nå står uten fastlege?
– Ikke nødvendigvis et direkte resultat. Men når myndighetene ikke legger til rette for en levelig fastlegetjeneste, så åpnes døren for alternative legetjenester.
Når så hver fjerde fastlege er over 60 år sier det seg sjøl at noe må gjøres med rekruttering og legenes arbeidsvilkår.
Flere kommuner forsøker seg på nye ordninger, som Fredrikstad gjør her med å ansette legene sjøl, dette koster kommunen, men løser utfordringen med mangel på fastleger.
